MIDT I SØKEPROSESSEN til høyere studier, med frist 15. april, ga statsråd Guri Melby ut en stortingsmelding om videregående opplæring. Der blir naturfaget rett og slett dårlig behandlet. Hun vil slå sammen faget med historie, religion, samfunnsfag og geografi til et superfag for demokrati, likestilling – og miljøvern. Det bekymrer flere. Og da pressen spurte hvorfor, presterte hun endog å kalle fagene «mindreverdige», – i en tid da vi står overfor kanskje de to verste naturkrisene i nyere historie. Klimakrisen og tapet av biologisk mangfold. Bare fornuftig naturbruk kan lede oss over i fornybarsamfunnet gjennom grønn omstilling – som det er så mye snakk om. I denne sammenheng blir miljøvern alene for enkelt.

VI TROR NATURFAGET I SKOLEN betyr mye for å vekke naturinteresse hos ungdom. Sammen med gode naturopplevelser i et fellesskap. Vi mennesker har fjernet oss stadig mer fra naturen gjennom det vi kaller sivilisasjonen. Men ved å være i naturen kan vi få tilbake følelsen av å høre hjemme der. Og dette er en helt avgjørende drivkraft for å forvalte naturen riktig.

SPØR DU FOLK I SKOGNÆRINGA hvorfor de valgte skog starter de ofte med å si: – Ja, det er jo ikke for pengene akkurat … Altså kan det ha med følelsene for naturen å gjøre. Mange sier nemlig også at de ønsker å være mye ute i jobben. Og ikke få i vår bransje jakter. En naturopplevelse som fullt og helt krever konsentrasjon for det som opprinnelig handlet om noe så naturlig som å sikre mat til familien. En bonde har i blodet å overlevere gården til neste generasjon i bedre stand. Fiskerne skjønner at overfiske skaper svart hav. Drivkraften til naturforvalterne er altså ikke å bli rike i en fei, men å bruke naturen klokt, så den fortsetter å levere gode opplevelser, jaktmarker, mat og tømmerressurser.

DE SOM ER FØDT I FAMILIER som allerede forvalter natur, får kanskje denne nærheten inn med morsmelka. Men vedvarende sentralisering gjør at stadig færre vokser opp slik. Mange bor lengre fra naturen, selv om vi i Norge ikke er verst i klassen. Naturfaget på skolen blir da viktig for å få et bevisst forhold til og forstå naturen. Men allerede i dag kan alle som ikke velger det selv, slutte med naturfag når de er 17 år. Og nå vil altså politikerne gi naturen enda mindre plass i skolen.

SELV VOKSTE JEG OPP i et villastrøk ved storbyen, der mange ungdom valgte å studere fag som økonomi, ledelse eller juss. Jeg ble engasjert i naturfaget av en flink lærer på ungdomsskolen, også biologilæreren på videregående motiverte. Dessuten opplevde jeg fellesskap med familie og venner i skogen, på fjellet og på sjøen. Så da jeg fikk et lite grantre på en Skogselskap-stand på Bekkestua ble det resolutt plantet i blomsterbedet hjemme i hagen. I mediene raste jo nyhetene om avskoging av Amazonas; – å plante trær var viktig.

JEG TROR IKKE JEG ER SÅ UNIK. Både skole, lærere og naturopplevelser får ungdom til å velge naturfagene. Korona har dyttet folk ut i skog og mark. Den stenger også grensene, noe som fører til at flere norske ungdommer sannsynligvis vil plante skog i våres. Begge deler gir naturnærhet. Men politikerne må sørge for kunnskapen. Og det skjer først og fremst i skolen.

SKAL VI KLARE å gjøre noe med de største naturkrisene i moderne tid, klimakrisen og tap av biologisk mangfold, trenger vi nemlig de beste naturforvalterne vi kan få tak i fremtiden. Det handler selvsagt også om miljøvern, men viktigst av alt; bærekraftig bruk.