SKOGEIEREN I ENEBAKK

måtte mase for at bjørka fra fjorårets hogst skulle bli hentet. (Se sak på side 6). Etter ti måneder ble et råtebefengt bjørkelass plukket opp i veikanten. Riktignok fikk han bjørkeprisen han var lovet ved hogst selv om lasset hadde blitt redusert fra fint bjørketømmer til biovirke i verdi. Likevel lå skogeierens utbetaling på bare halvparten av det vedmarkedet i dag er villige til å gi, som nå ligger på opp mot 500 kr/m³. Hadde han visst, ville han solgt bjørke­tømmeret selv, og sannsynligvis gjort en bedre deal. Følger ikke tømmer­aktørene med, lurer han?

Å SELGE TØMMERET

sitt gjennom tømmeraktørene skal være en fordel. På Viken Skogs hjemmeside står det at de jobber for en verdikjede i verdens­klasse, at de gir eierne sine konkurranse­kraft og sikker avsetning til konkur­ransedyktige priser. Mye tyder på at ingen av delene har vært tilfelle her. Lasset som i fjor var hvit og fin bjørk, en ettertraktet vedfraksjon, ble etter en vinters lagring i veikanten kraftig forringet.

AVSETNINGEN HAR DESSUTEN

tydelig­vis slett ikke vært sikker, ettersom det tok så lang tid å få lasset levert og prisen kan vel heller ikke sies å være konkurransedyktig, når lasset ville oppnådd mye høyere verdi som ved­tømmer. Det handler ikke bare om å omsette tømmer, men om å tenke helhet, står det videre på hjemme­siden. Det bør innebære at alle delene av treet brukes på best mulig vis. Det har altså ikke vært tilfelle her. Dette minner ikke mye om verdensklasse, men rett og slett dårlig ivaretakelse av råstoffverdiene.

NORSK SKOGBRUKS OBSERVASJONER

av lass med bjørk og energivirke som har blitt liggende rundt om, tyder imidlertid på at skogeieren i Enebakk ikke er alene om å oppleve denne lemfeldigheten. Alle tømmeraktørene har det siste året har hatt et enormt fokus på å få tatt ut nok sagtømmer. Spørsmålet er, har vi råd til dette? Både råvareprisene og energiprisene stiger for tiden. Og våre fossile pro­dukter skal på alle mulige vis erstattes med grønne alternativer. Biomassen strekker ikke til, har vi hørt i utallige fora de siste årene. Noe som blant annet har ført til at pro sjekter for gjenbruk og resirkulering får stor politisk støtte. For eksempel SirkTre som fikk 100 millioner for å finne måter å gjenbruke treressursene våre på. Fordi ressursene på denne kloden er begrensete. Det gjør oss som for­valtere av disse ressursene ansvarlige for å utnytte dem best mulig. Når en hogst gjennomføres må derfor målet være å sørge for optimal avsetning for hele partiet, som også sikres rent praktisk og logistikkmessig. Det er tømmeraktørenes jobb, og skogeierne må kunne stole på at denne jobben gjøres bedre av en profesjonell aktør som kan dra nytten av å forhandle og operere på vegne av mange, enn det de kan klare hver for seg. Altså selve poenget med å «samvirke». I den voldsomme opp hetede markeds­toppen for sagtømmer, ser det ut til at denne helheten har gått tapt.

MEN SKOGBRUKET HAR

ikke råd til å glemme helheten. Et Europa som plutselig skal klare seg uten russisk olje og gass har gitt energiprisene en kraftig dytt oppover. Det gjør også bioenergi fra skogen mer lønnsomt, og åpner et mulighetsrom for denne bransjen. Svebio kan fortelle at etter­spørsel og priser på alle energisorti­mentene nå stiger kraftig. Og hele den svenske bioenergibransjen opp­lever nå en total omveltning av markedet, som fører til utnyttelse og lønnsomhet på sortimenter som knapt har hatt betalingsevne før. Som at svenske varmeverk ikke lenger får returvirke for en billig penge fra Europa, men nå henvender seg til GROT­-markedet og tilbyr priser vi ikke har sett før.

DETTE BETYR AT

alle som sitter på råstoff til bioenergi bør kjenne sin besøkelsestid. Etter en lang periode med lave energipriser og lite fart i bioenerginæringen, er det nå situa­sjonen en helt annen. Nå kan bio­energiens fortrinn virkelig komme til sin rett. Dagens situasjon kan gjøre investeringer for fremtidig bioenergi­løsninger lønnsomme, og dermed sikre fremtidig råstoffavsetning, slik Svebio er inne på. Og tømmer aktør­ene må bruke dette vinduet til å sørge for avtaler for råstoffleverandørene som gjenspeiler verdiene man faktisk sitter på. Og ikke la dem ligge igjen og råtne i skogen.