Aktuelt

Skogeierne tjener lite på høye bioenergi-priser

Interessen for virke til energiformål har økt betraktelig med de høye energiprisene. Det betyr ikke at skogeieren merker så mye. Mest fordi mange avtaler er langsiktige og eksportgevinsten spises opp av kostnadsveksten.



 

Svebio forteller om doble pellets­priser og skogindustri som selger alle sine «restprodukter» til Europa. Og KortreistVed forteller om tømmer­priser til ved på 500 kr/m³. Markeds­ og salgsleder i Viken Skog, Heidi Bålerud forklarer hvorfor skogeierne ikke nødvendigvis får høyere pris på tømmeret som går til energiformål av den grunn.

 

PRISHOPP PÅ PELLETS OG FLIS

– Ja, pelletsprisen har gjort et kraftig hopp. Lokalt tar Hallingdal Trepellets imot rundt 60 000 m³ til dette formåletog de kan bare bruke massevirke som ligger på rundt 250 kr pr m³. Andre pelletsanlegg både i Europa eller for eksempel Sokna her i Norge, bruker også industriflis og dessuten dårligere kvaliteter som energivirke

– som liggerstabilt på rundt 210 kr/m³, eller biovirke som i våre distrikter for tiden varierer mellom 125 og 185 kr/m³, sier Bålerud.

Men det er eksportmarkedet for råstoff til energiformål til Europa som skyter mest fart.

– Flis og rund­virke til pellets har hatt en prisopp­gang. Og flisa fra Norge er populær, både fordi den er sertifisert og av god kvalitet. Prisveksten på den er nok rundt 20 %. Men gevinsten forsvinner dessverre stort sett i økte transport­ og terminalkostnader, som skyldes at det totale kostnadsbildet har gått opp, forklarer Bålerud.

I Norge leverer Viken Skog også flis til flisfyringsanlegget på Garder­moen og til Statkraft på Tofte som også eksporterer til Danmark. Til dette brukes noe energivirke, Garder­moen tar også GROT, men mest brukes biovirke, bekrefter hun videre. Det er gjerne lauvvirke, som tidvis inkluderer bjørk, men ikke nå.

 

BJØRKEMARKEDET HAR TATT HELT AV

For bjørkemarkedet har nemlig tatt helt av i det siste.

– Ja, nå er det kraftig sug etter bjørk, og vi klarer ikke opp­drive nok bjørk til industrielle formål. Det skyldes blant annet at Finland nå ikke får bjørk som de vanligvis importerer fra Russland

– på grunn av krigen. De trenger denne til sine beste kartongkvaliteter. Det samme gjør svenske Gruvön. Også Follafoss i Norge kombinerer barvirke med bjørk i sin produksjon. Og med dagens strøm ­priser vil også det private markedet nå ha så mye fin hvit bjørk som mulig til ved, sier Bålerud og bekrefter bjørkepriser på 350–400 kr/m³ til industri og 450 kr/m³ til de vedprodusentene Viken Skog leverer til. Men legger til at mesteparten av bjørka omsettes utenfor Viken Skog i det private markedet.

 

STABILT LAVE PRISER TIL ENERGIVERKENE

Når det gjelder energiverkene er det langsiktige avtaler som gjelder, noe som også påvirker prisene på råstoffet, sier Bålerud.

– Biovirke som går til norsk varmesentraler har ligget lavt lenge, fordi energiprisene er bundet til langsiktige avtaler, og fordi vi er to store aktører som konkurrerer om leveransene. Og her har det vært mye virke lenge. Først nå er vi i ferd med å redusere lagrene på terminalene. Denne situasjonen har gitt lave priser på dette virket. Men vi mener det har vært viktigst å sikre avsetningen, slik at vi har klart å rydde unna det som er blitt hogd. Slik at vi ikke havner i en situasjon der biovirket blir kjørt bort altfor lenge etter hogst og får et dårlig sluttoppgjør, forklarer Bålerud. Og Oppgjør for biovirke kan være semre saker, når driftsutgifter, målegebyr og skogfond er trukket fra priser mellom 125 og 185 kr/m³.

I Sverige har dette utløst større etterspørsel etter GROT. Bålerud forteller at debatten går i Norge også, men at de fleste norske varmeverkene ikke bare kan bytte til GROT som råstoff, rent teknisk, noe som gjør det mindre aktuelt her uten spesielle tilpasninger.

– Gardermoen har god erfaring med å bruke GROT, legger hun til.

Se også:
Bare halvparten av vedtømmerpris