PROSESSINDUSTRIENS SAMARBEIDSFORUM Prosess 21 avsluttet nylig arbeidet og leverte sine anbefalinger til politikerne. Fastlandsindustrien lover å doble eksporten innen 2030 og være utslippsfri innen 2050, hvis forholdene legges til rette. Med klimaendringer og en verden som roper etter grønnere og mer bærekraftige løsninger, ser Norge at vår innbringende oljenæring har en utrygg fremtid. Og det er ikke særlig samfunnstjenlig å nå klimamålene ved å legge ned industrien. Vi har sett hvordan det har skapt arbeidsledighet i arbeiderklassen i USA, og tyskere som bor i kullkraftverksområdene ser heller ikke med blide øyne på klimamålsettingene av samme grunn. Altså må grønn omstilling skape både nye verdier og arbeidsplasser, samtidig som klimautslippene kuttes.
EUROPA SKJØNNER DET. Da korona førte til massepermitteringer i fjor, valgte derfor EU å synkronisere korona-pakkene med inves- teringsfondet til sin allerede vedtatte grønne giv (Green Deal): 1000 milliarder euro skal gå til grønn omstilling fram mot 2030. Slik kan korona-omveltningen akselerere omstillingsfarten. Norge benyttet derimot anled- ningen til å investere enda mer i olje, 100 korona-milliarder kroner går til skattelette for nye oljeinvesteringer, mens fattige 2 milliarder går til grønn omstilling. Som AgriAnalyse poengterer i ny rapport, går norske penger fortsatt til olje og eiendom, mens fastlandsindustriens verdiskaping stadig synker. Men nå synker også oljeeksportinntektene. Da er det bra at Prosess21 mener det er potensial for et skikkelig industriløft utenfor oljesektoren i Norge, med de rette grepene. Og her finner vi vår egen skog- og treindustri.
SIDEN INVESTERINGENE ALLTID går dit lønn- somheten er best, må de rette grepene sørge for at grønn industri er konkurransedyktig og lønnsom i Norge. I dette nummeret forklarer Norske Skogs Sven Ombudstvedt hvordan høye avkastningskrav og energipriser vil skyve selskapets investeringer til Europa. Ut av landet med 10.000 oljemilliarder på bok og store mengder fornybar vannkraft som i sin tid ga norsk kraftkrevende industri et konkurransefortrinn. Politiske valg og beslutninger kan endre dette – hvis vi ønsker en utvikling i tråd med Prosess21-rapporten.
MEN NY AKTIVITET vil også kreve ny arbeidskraft. Politikerne må derfor samtidig legge forholdene til rette for fremtidens arbeids- marked, slik at ny industri sikres kompetanse og hendene som trengs, og at folk slutter opp om den grønne omstillingen. Korona-pandemiens stengte grenser har synliggjort hvor avhengige vi har blitt av importert arbeidskraft. Siden 2003 har arbeidsinnvandringen økt fra 36.000 til rundt 250.000 ar- beidstagere, hvorav nærmere 100.000 ikke bor her i landet, ifølge nye Nav-tall. En fjerdedel av dem som kommer til Norge på korttidsopphold arbeider i landbruk, industri, bygg og anlegg og transport og lagring, – bransjer skog- og trenæringen direkte eller indirekte er en del av. Den siste tiden har det kommet tydelig frem at dette har presset lønnsnivået mange steder, og med det også yrkesstatusen. Da blir det viktig med politiske grep som sørger for god fagutdanning, nok lærlingeplasser og en sunn holdning til yrkesfag og jobber der praktisk arbeid kombinert med teoretisk innsikt anerkjennes. For skal vi, som det står i Prosess21, både øke avvirkningen i skogen, foredlingen i industrien og trebruken på byggeplassene, vil vi trenge faglært arbeidskraft med en lønn å leve av, og grunnlag for yrkesstolthet som gir både arbeidsmoral og produktivitet. Det vil være med å bidra til god oppslutning om det grønne skiftet.