Da Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag fusjonerte ifjor vår ble det vedtatt at det framtidige hovedkontoret skulle ligge i Bergen. Dette er for så vidt gjennomført, men foreløpig utgjør dagleg leiar Kjetil André Rødland hovedkontoret alene.

Tekst og foto: Johs. Bjørndal

– Vi skal inn i Felleskjøpets nye bygg på Kokstad like ved flyplassen. Dette står ikke ferdig før til høsten, men vi etablerer oss med kontor der ute til våren, forklarer Rødland. Foreløpig klorer han seg fast i Bergen Skog- og Træplantingsselskaps lokaler, i den bratte skråningen ved siden av Fløybanen. Rødland er ellers ikke så opptatt av betegnelsen hovedkontor. – Vi får tre likeverdige kontorer, et i hvert fylke, og i tillegg fem satelittkontorer med skogbruksledere, sier han.

80% eksporteres

Vestskog opplever sterk konkurranse fra Norskog i mye av sin geografi, men Rødland er godt fornøyd med aktiviteten. – Vi ser ut til å runde 380 0000 m³ i år. Det har vært en voldsom vekst de siste årene, i 2009 omsatte Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag til sammen 140 000 m³. Markedsandelen svinger noe, men vi  ligger stort sett mellom 60 og 70% i våre tre fylker, sier han.

Som mange vet går mesteparten av tømmeret fra Vestlandet til eksport. Den eneste lokale kunden av noen størrelse er Granvin Bruk, som ifjor tok imot nesten 60 000 m³ sagtømmer fra Vestskog. Resten av tømmeret ble innmålt på de mye omtalte tømmerkaiene for videretransport til kjøpere i hovedsakelig Tyskland og Sverige. – Vi har ikke hatt gode nok relasjoner på masse­virkemarkedet og har gjennom de tre siste årene hatt en viss lageroppbygging. Men dette er nå i ferd med å løse seg, lagrene er bygd ned i løpet av høsten og vår tyske hovedkunde vil ta et betydelig større kvantum neste år, sier Rødland.

Avskoging?

Hele 83% av kvantumet Vestskog omsetter er gran, mens sitka utgjør 11%. Det dreier seg med andre ord om hogst av skogreisingsfelter, og det står ikke til å nekte at det er en utfordring å få skogeierne til å plante gran på nytt. I den siste tida har det også vært en diskusjon rundt hogstalder, en del av feltene hogges for tidlig med tanke på det som er biologisk og økonomisk optimalt. – Noe hogges nok for tidlig og dette er uheldig for den enkelte skogeier fordi de ikke får maksimal avkastning fra skogen sin. Men for skogbruket på Vestlandet samla sett må vi huske at det er et vesentleg poeng å fordele kvantumet slik at ikke alt volumet kommer på en gang, sier Rødland.

Tilveksten av gran alene er nå på mer enn en million m³ i de tre vestlandsfylkene. Men dessverre er det ikke mer enn drøyt halv­parten av avvirkningene som gjenplantes. – Noe skyldes omdisponering av arealer til for eksempel beite, mens det i enkelte regioner fortsatt er motstand mot grana. Og oppfølgingen fra det offentlige skogoppsynet er i praksis borte i mange kommuner. Likevel føler jeg at det går riktig vei, tross alt opp­lever stadig flere at skogproduksjon er inntektsbringende. Sertifiseringsordningen forutsetter også reetablering av ny skog og vi inngår ingen avtaler om avvirkning uten å ta opp spørsmålet om skogkultur etterpå, sier Rødland.

Mer å hente

Da fusjonen i vest ble vedtatt i fjor vår het det at antall ansatte skulle reduseres slik at kostnadene i løpet av tre år ble kuttet tilsvar­ende 10 kroner pr m³. – Vi er nå rundt halvveis, og ved utgangen av 2017 vil ca 2/3 av den planlagte effektiviseringen være gjennomført, sier Rødland.

Vestskog har idag 25 medarbeidere fordelt på de tre vestlandsfylkene. Ti av disse er skogbruksledere, de øvrige er sysselsatt med tømmeromsetning, logistikk, skogplan­legging, utmarksforvaltning og administrasjon.