Kystskogbruk

– En forutsetning for lønnsom avvirkning

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale foretok åpninga av Eidsnes tømmerkai 13. september – ganske lenge før den var ferdigbygd. Men nå er den nye kaia i Lindås kommune klar, og med en kaifront på 120 meter er den godt egnet til å skipe ut de raskt økende tømmermengdene fra Nord-og midt-Hordaland.



Tekst og foto: Johs. Bjørndal

For eksport av tømmer er en plasskrevende øvelse, når to aktører skal holde orden på sine ulike sortiment. Ulike lengdekrav hos kjøperne stiller store krav til presis sortering og orden i sysakene. For å få til det trengs plass, og på Eidsnes er det foruten lang kaifront også svært god plass til baklager. Kaien får en forventet utskiping av 85 000 m³ i året, men kapasiteten er betydelig større. Og ifølge dagleg leiar Kjetil André Rødland i Vestskog er utbyggingen en forutsetning for lønnsom avvirkning i region­en. – Den dekker et stort område der vi tidligere har slitt med lange og kostbare transporter. Økonomien tillater ikke at vi kjører tømmeret mer enn 60 km på bil, sier han.

Lang forhistorie

Men den sittende regjeringen har som kjent valgt å prioritere utbygging av tømmerkaier langs kysten og staten dekker 80% av utbyggingen på Eidsnes. Nils Kaalaas, skogbruksansvarlig i Lindås kommune, kan fortelle at kaiutbyggingen på Eidsnes har en lang forhistorie. – Trygve Refsdal lagde en transport­analyse for Hordaland allerede på 60-tallet, og den pekte ut dette stedet som egnet både for sagbruksetablering og utskiping. Det resulterte i at Skogselskapet kjøpte 60 daa, men så skjedde det ikke mer på mange år.
På midten av 80-tallet ønsket Bergen og Hordaland Skogselskap å selge, og kom med tilbud til det lokale skogeigarlaget som da kjøpte eiendommen. Planlegginga av kai var da i gang og denne sto ferdig i 1985, med en kaifront på 30 meter. Denne var ikke særlig rasjonell og det ble søkt Landbruksdepartementet om penger til en utvidelse på nye 30 meter, som var ferdig i år 2000, forteller Kaalaas.

– Grunnen til at vi søkte om ytterligere utvid­else er at det nå er betydelig flere sortiment som går over kai, og for å få ned kostnaden er det viktig å få mest mulig transportert direkte på kaifront. Det er et planert område på ca 16 dekar i bakkant av kaien, men det koster å flytte tømmer derifra og fram på kaifront, forklarer Kaalaas videre. Han er svært glad for at den nåværende regjeringen har forstått hvor avgjørende tømmerkaiutbygging. Han er også full av lovord overfor organisasjonen Kystskogbruket, som har fått fokus på infrastrukturen med tilskudd til tømmerkaier, skogsveier, og det offentlige veinettet.

Krav om tre forsinket

Kaalaas forteller det var et ønske fra Innovasjon Norge å få bygd en industrikai der det hovedsakelig ble benyttet tre som bygge­materiale. – Vi kasta oss på dette og det ble prosjektert og utarbeidet anbudsmateriell. Det kom inn mange tilbud, departementet var positive og bevilget tilskudd på 80% av anbudsummen for trekai. Men i bevilgningsbrevet skrev departementet at valg av bygningsmateriell ikke måtte gå på bekostning av andre materialer. Ut fra dette måtte vi gå en ny runde, der det ble utarbeid­et anbudsmateriell for en betongkai. Anbud­ene på betong var betydelig lavere enn de som ble gitt for tre, slik at valget da ble en tradisjonell kai i betong, forteller Kaalaas. Denne runden forsinket utbyggingen i flere år. Men nå ligger altså kaien der, og den vil ifølge Kaalaas og Rødland bety en større økning av rotnettoen i regionen enn den reduserte transportavstanden alene skulle tilsi.

Rasjonell lasting

Nærmeste nabo er nemlig et steinbrudd som er kontinuerlig bemannet og skiper ut stein fra den nye kaia. – Planen er at disse steingutta skal legge det tømmeret som trenger flytting fra baklageret klart på kaifront ved hjelp av hjullaster. I dag skjer dette med tømmerbiler, noe som betyr en kostnad på 20-25 kr pr m³. Denne kostnaden mener vi skal kunne halveres, forklarer Rødland.

Han forteller videre at det i de ni kommun­ene som sogner til den nye kaia er mer enn nok tømmer til å utnytte den nye kaikapasiteten. – I løpet av de neste 25 årene kan det bli skipet ut mer enn to millioner m³ tømmer her. Men det forutsetter altså en god nok logistikk til at det kan avvirkes med lønnsomhet. Det er denne kaia et vesentlig bidrag til, sier Rødland, og minner om at den også kan benyttes til å forsyne norske kjøpere med tømmer.