Drakampen om statsbudsjettet førte til gjennomslag for penger til påskoging av gjengroingsareal. Et tiltak som skal være med å øke karbonbindinga.

Det var Energi- og miljøkomiteen som slapp nyheten og tidligere landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP) tar æren sammen med Senterpartiet. Dale understreker at det ikke er summen i dette tilfelle som er det viktigste, men at påskoging for karbonbinding  får en anerkjennelse. – «Først nå har di andre partiene akseptert at påskoging og bruk av skogen framfor passivt vern er både god næringspolitikk, og effektiv klimapolitikk», kommenterer den tidligere ministeren.

Det var nemlig ikke satt av penger fra regjerings side i første omgang til dette tiltaket. Men i Energi og miljøkomiteen ble regjeringspartiene enige med FrP og Sp om at «det er avgjørende å gjennomføre en effektiv og målrettet skogpolitikk for å øke karbonbindingen i Norge, samt å utvikle stedegen skog og drive fram flere skogplanter av lauvskog også for klimatilpassing og for bedre å ivareta artsmangfold i et klima i endring. I tillegg til skogplanting og påskoging hos private skogeiere, er det viktig å gjøre arealkartlegging og utvikle samarbeidet med planteskoler og aktører innen planteproduksjon. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet i 2021».

FrP og Sp kritiserer regjerings skogpolitikk og mener klimapotensialet i næringen ikke utnyttes godt nok, og har med det ønsket en mer aktiv tilnærming til bruk av skogressursene for klimanytte. Sp ønsker generelt mer aktiv bruk av skogen og kritiserer regjeringens for å være mest opptatt av vern. Og i denne sammenheng har Sp argumentert for mer planting. Nå blir det det. Pengene skal brukes i årets plantesesong og det er Klima- og Miljødepartementet som råder over dem.

Derfra ble det gjort et pilotprosjekt på klimaplanting der det ble plantet rundt 6000 dekar i Rogaland, Trøndelag og Nordland mellom 2015 og 2018. Evalueringa fra Miljødirektoratet og landbruksdirektoratet våren 2019 konkluderte med at «planting av skog på nye arealer er et godt klimatiltak». Prosjektet fant at trærne forventes å ta opp omlag 700 000 tonn CO2 de neste 85 årene. Og direktoratene understreket at trevirket fra hogst kan brukes til å erstatte fossilt råstoff. Det ble også påpekt at arealene ville hatt et mye lavere karbonopptak hvis de bare hadde grodd igjen og ikke blitt plantet til. Det ble regnet ut til omlag 250.000 tonn lavere opptak.

Store gjengroingsarealer er gammelt beiteland som fins langs kysten. Kystskogbruket er kanskje derfor ekstra glade for vedtaket. Og leder i Skognæringa Kyst Ole Bakke sier han vil bidra til å utvikle ordninga for både næring, miljø og klima.  Det skriver Kystskogbruket.no.