Eidsiva og Felleskjøpets salg av sine Moelven-aksjer til det nyopprettede selskapet Skog as har skapt hodebry hos den andre store eieren av Moelven, Glommen Mjøsen Skog. Skal det nyfusjonerte andelslaget legge resten av eggene sine opp i samme kurv som de andre for å beholde kontrollen over selskapet?
Bakteppet for situasjonen er at Eidsiva allerede for fire år siden gjorde det klart at deres aksjepost på 23,8 % var til salgs. Men kjøperinteressen har vært mildt sagt laber, etter det Norsk Skogbruk forstår har meglerselskapet Pareto gått aktivt ut med tilbud til mange norske investorer, men uten napp. Den eneste som har gått seriøst inn i materien er Jens Ulltveit-Moe, men han forklarte tydelig til Norsk Skogbruk i fjor høst at «en minoritetspost der du ikke får en eneste styreplass er helt uinteressant». Han var også kritisk til aksjonæravtalen i selskapet som «gjør det håpløst å komme seg ut igjen».
– Posten har vært til salgs i årevis, styret i Eidsiva har lenge ment at de ikke var noen naturlig eier av Moelven og nå fant vi en løsning, er Viken-styreleder Olav Breiviks kortfattede begrunnelse for transaksjonen. Som altså innebærer at selskapet Skog as, som Viken, AT Skog og Felleskjøpet Agri har etablert sammen, kjøper både Eidsivas 23,8 % og Felleskjøpet Agris 15,85 % av aksjene. Fra før har Viken Skog 11,9 % og AT Skog 7,3 %. Med dette kjøpet flyttes altså aksjemajoriteten fra Innlandet mot sørvest. Og så vidt vi forstår er den omtalte aksjonæravtalen utformet slik at minoritetsaksjonærene ikke har stort de skulle ha sagt.
I dagens situasjon er det ingen som vil snakke om hva som faktisk står i denne avtalen, utover at gjenværende aksjonærer har forkjøpsrett ved salg av aksjer, med en frist på 30 dager fra salgsdato. I Glommen Mjøsen har altså styret, ledelse og «teamet av erfarne rådgivere», som de ifølge en kortfattet pressemelding har etablert, romjula og noen dager til på seg. Det de skal ta stilling til er om de skal bruke resten av sparegrisen og vel så det, på å opprettholde kontrollen i Moelven. Fra før eier Glommen Mjøsen 40,85 %, disse aksjene har en bokført verdi på 609 millioner kroner (kr 11,43 pr aksje), noe som utgjør 68 % av det nyfusjonerte andelslagets egenkapital. Reelt er andelen større, verdivurderingen av Moelven-aksjen i Glommen-Mjøsens balanse er forsiktig.
Det vil nemlig koste 508 millioner kroner å bruke forkjøpsretten til å tre inn i det nylig gjennomførte salget og sikre seg Eidsivas aksjepost, som skifter eier, for en pris på kr 16,50 pr aksje. Å investere smitt og smule i ett selskap, attpåtil innenfor den samme verdikjeden der man selv opererer, er ikke akkurat risikospredning. Folk utenfor bransjen vil faktisk lure på hvorfor det i det hele tatt vurderes å bruke denne forkjøpsretten. Er det ikke bare rimelig at Viken Skog, som den største råvareleverandøren, styrker sin posisjon i Moelvenkonsernet?
Som noen vil huske var Moelven et børsnotert selskap fram til 2001, da det finske skogeiereide konsernet Finnforest med en pen overkurs kjøpte aksjemajortiteten. Det skjedde ved et kjapt kjøp av store aksjeposter fra DnB og, av alle, SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, en forløper for Innovasjon Norge) før skogeiersamvirket rakk eller fikk sjansen til å reagere. Men finnene kastet inn håndkleet i 2006, da ble den dominerende aksjeposten kjøpt tilbake av dagens eiere, med hjelp av Eidsiva Vekst og energikonsernets offensive sjef Ola Mørkved Rinnan. At man da lagde en rigid aksjonæravtale for å gjøre en gjentakelse av det finske kuppet umulig, er forståelig. Om den har bidratt positivt til styringen av konsernet siden, eller er hensiktsmessig i dag, er et annet spørsmål. Ulltveit-Moe er ikke den første som observerer at minoritetsaksjonærer har kunnet se langt etter styreverv.
Og dessverre vitner den tautrekkingen som nå finner sted om at den seiglivede rivaliseringen mellom skogeierandelslagene på Hønefoss og Elverum lever i beste velgående. Saken er såpass betent at ellers omgjengelige mennesker blir stumme som østers når spørsmålet bringes på bane. Olav Breivik, som er den eneste av aktørene som har villet si noe som helst, håper at transaksjonen vil legge grunnlag for et bedre samarbeid innen skogeiersamvirket. En sik uttalelse fnyses det sikkert av på Elverum. Men denne lille bransjen fortjener faktisk at de få som har litt muskler bruker disse i samme retning, og ikke opptrer som om de var demokrater og republikanere i den amerikanske kongressen. Spesielt ikke når de er i familie. Kanskje kan det være et skritt i riktig retning å avvikle aksjonæravtalen i Moelven?
