Hvis alle skogeierne tok ut full tilskuddspott og foryngelsen gjenspeilet anbefalt plantetall, ble klimaeffekten god – i hvert fall på papiret. Men det er ikke alltid 100 % uttelling er optimalt.

Det mener forsker Gunnhild Søgaard, som påpeker at bildet er mer nyansert.

– Tettere planting er ikke nødvendigvis et tiltak som skal gjennomføres over­alt. Heller ikke for å sikre maksimalt karbonopptak. Viktigst i denne sam­menhengen er at tettere skog kan være mer utsatt for skader, storm og snø­brekk. Noen steder bør man faktisk ha mer glissen skog for å skape indivi­duell stabilitet. Så selv om tettere skog utnytter markas produksjonsevne bedre og dermed gir mer volum og bedre karbonopptak, må det være en risikoavveining mot stabiliteten, understreker Søgaard.

STABILITET I GLISSEN SKOG

Dette arbeider forskerkollega Svein Solberg på Nibio med.

– Skogen synes generelt sett å ha høyere tåle­grense mot økt klimastress i glisnere plantinger. Det ser ut til at trærne blir mer resistente mot både vind og snø­brekk, fordi de får større rotsystem og en raskere diameterutvikling. Spørsmålet er hvor glissen eller tett skogen bør være for at stabiliteten skal veie opp for tapt verdiproduksjon. For det er klart at en tett skog pro­duserer mer volum og binder mer karbon. Men ikke hvis den blåser ned, forklarer Solberg. Han er med i prosjektet Marcsman som nettopp skal regne ut hvor dette krysnings­punktet er. Med det kan vi få noen anbefalinger om optimal plante tett­het med stabilitet inne som en faktor,

– en faktor som blir viktigere når klima endringene stresser skogen stadig mer.

TØRKESTRESS

En annen faktor som påvirkes av skogens tetthet er konsekvensene av tørkestress.

– Det kan se ut som glissen skog har en tendens til å hente seg inn igjen raskere etter en tørke­skade. Selv om mye tyder på at tett og glissen skog påvirkes like mye av tørke­stress akkurat når tørken pågår, forteller Solberg som opplever at det kan være gunstigere å fordele «godene» på færre trær slik at trærne blir tøffere.

STØRRE VALG, BEDRE KVALITET

Vi lurer på om den tette plantingen virkelig er nødvendig når trærne jo tas ut igjen ved ungskogpleie og i grunnen ikke rekker å fange særlig mye karbon i barneårene? Gunnhild Søgaard påpeker at en tettere plant­ing gir et bedre grunnlag for å velge de beste ved en ungskog pleie. Dermed blir grunnlaget bedre, både for mer stabil skog og bedre kvalitet som gir mer sagtømmer til slutt. Og mer sagtømmer vil gi en bedre karbonlagring på sikt i materialene, gjennom substitusjonseffekten.

Solberg støtter Søgaards kvalitets­teori. Han har lenge anbefalt kraftig ungskogpleie og ingen tynning, for å unngå skader ved tynningen.

– Jeg tror 140 planter igjen etter ungskog­pleie kan være bra. Det blir altså en ganske glissen skog fram til sluttavvirk­ning. Da kan omløpstiden også kortes noe ned fordi trærne kommer raskere i skurtømmerdimensjoner. Og det er en stor klimafordel, for klima endring­ene og skadene rammer først og fremst store og høye trær, sier Solberg.

Søgaard påpeker imidlertid at tidlig­hogst som klimatiltak knyttet til skade­risiko må veies opp mot klima effekten av forlenget omløpstid, ettersom skogen vanligvis når høyden av sin vekst noe etter at den når hogstklasse fem.