Hvis alle skogeierne tok ut full tilskuddspott og foryngelsen gjenspeilet anbefalt plantetall, ble klimaeffekten god – i hvert fall på papiret. Men det er ikke alltid 100 % uttelling er optimalt.
Det mener forsker Gunnhild Søgaard, som påpeker at bildet er mer nyansert.
– Tettere planting er ikke nødvendigvis et tiltak som skal gjennomføres overalt. Heller ikke for å sikre maksimalt karbonopptak. Viktigst i denne sammenhengen er at tettere skog kan være mer utsatt for skader, storm og snøbrekk. Noen steder bør man faktisk ha mer glissen skog for å skape individuell stabilitet. Så selv om tettere skog utnytter markas produksjonsevne bedre og dermed gir mer volum og bedre karbonopptak, må det være en risikoavveining mot stabiliteten, understreker Søgaard.
STABILITET I GLISSEN SKOG

Dette arbeider forskerkollega Svein Solberg på Nibio med.
– Skogen synes generelt sett å ha høyere tålegrense mot økt klimastress i glisnere plantinger. Det ser ut til at trærne blir mer resistente mot både vind og snøbrekk, fordi de får større rotsystem og en raskere diameterutvikling. Spørsmålet er hvor glissen eller tett skogen bør være for at stabiliteten skal veie opp for tapt verdiproduksjon. For det er klart at en tett skog produserer mer volum og binder mer karbon. Men ikke hvis den blåser ned, forklarer Solberg. Han er med i prosjektet Marcsman som nettopp skal regne ut hvor dette krysningspunktet er. Med det kan vi få noen anbefalinger om optimal plante tetthet med stabilitet inne som en faktor,
– en faktor som blir viktigere når klima endringene stresser skogen stadig mer.
TØRKESTRESS
En annen faktor som påvirkes av skogens tetthet er konsekvensene av tørkestress.
– Det kan se ut som glissen skog har en tendens til å hente seg inn igjen raskere etter en tørkeskade. Selv om mye tyder på at tett og glissen skog påvirkes like mye av tørkestress akkurat når tørken pågår, forteller Solberg som opplever at det kan være gunstigere å fordele «godene» på færre trær slik at trærne blir tøffere.
STØRRE VALG, BEDRE KVALITET
Vi lurer på om den tette plantingen virkelig er nødvendig når trærne jo tas ut igjen ved ungskogpleie og i grunnen ikke rekker å fange særlig mye karbon i barneårene? Gunnhild Søgaard påpeker at en tettere planting gir et bedre grunnlag for å velge de beste ved en ungskog pleie. Dermed blir grunnlaget bedre, både for mer stabil skog og bedre kvalitet som gir mer sagtømmer til slutt. Og mer sagtømmer vil gi en bedre karbonlagring på sikt i materialene, gjennom substitusjonseffekten.
Solberg støtter Søgaards kvalitetsteori. Han har lenge anbefalt kraftig ungskogpleie og ingen tynning, for å unngå skader ved tynningen.
– Jeg tror 140 planter igjen etter ungskogpleie kan være bra. Det blir altså en ganske glissen skog fram til sluttavvirkning. Da kan omløpstiden også kortes noe ned fordi trærne kommer raskere i skurtømmerdimensjoner. Og det er en stor klimafordel, for klima endringene og skadene rammer først og fremst store og høye trær, sier Solberg.
Søgaard påpeker imidlertid at tidlighogst som klimatiltak knyttet til skaderisiko må veies opp mot klima effekten av forlenget omløpstid, ettersom skogen vanligvis når høyden av sin vekst noe etter at den når hogstklasse fem.
