Et ankepunkt mot tettere planting er påvirkningen på artsmangfoldet og markvegetasjonen. At enda tettere skog gir mindre lys til jordbunnen skaper mindre liv der. Kanskje truer det ingen arter, men kan gi dårligere levevilkår for mange. Og hvordan påvirker det jordkarbonet?

– Ut fra premisset om at økt trebio­masse vil føre til økt karbonlagring, vil tettere planting isolert sett sann­synlig ha en positiv klimaeffekt på lang sikt, etter flere tiår. Det kommer imidlertid an på hvordan plantingen foregår, og hva slags vegetasjon den eventuelt erstatter. Forskerne Jenni Nordén og Erik Framstad, som arbeider med skog og klima spørs­målene ved NINA har et nyansert syn på konsekvensene av tettere planting som klimatiltak.

– Også på andre forhold enn karbonlageret i tømmeret. Selv om dette anses som positivt i seg selv.

UNDERVEGETASJONEN TAR OGSÅ OPP KARBON

– Som et tiltak i plantefelt som uansett skal tilplantes eller er tilplantet med for eksempel gran, vil effekten på karbon­lagring over bakken sannsynlig være positiv. Men hvis skogens kapasitet til å ta opp karbon bare regnes som tilvekst i trær (tømmervolum), blir effektene av fortetting på karbon­opptak overestimert, mener de to. Det er fordi de ser eksempler fra forskninga på at undervegetasjonen kan bidra til opptak av karbon i den boreale skogen like mye som trær. Og at lavere biomasse og fotosyntese (opp­tak av karbon) av undervegetasjon i relativt mørke tette skoger kan føre til langsommere akkumulasjon av karbonlagrene i jorda.

JORDKARBONET

Så er det hvordan jordkarbonet responderer. Dette er som alltid mer uklart, men akkurat tiltaket tettere planting synes ikke ha stor effekt på jordkarbonet.

– Hvordan karbon­lagrene under bakken blir påvirket av tettere planting og eventuelt mer inten­siv tynning, er mer usikkert. Forskning fra andre verdensdeler antyder at effekten sannsynligvis ikke er stor, sier de og refererer til en anerkjent studie av Meyer et al. fra 2020.

– Dersom tettere planting krever fjerning av eksisterende trevegetasjon, grøfterensk/grøfting eller mark­beredning, vil det ta lenger tid før planting fører til netto klimanytte, kommenterer Nordén og Framstad.

For øvrig peker de to på hvordan tettere planting vil medføre mindre refleksjon av sollyset og dermed økt oppvarming, altså albedo­-effekten. Også endring i stabiliteten i skogen, slik Nibio­forskerne jobber med (se egen sak side 33).

NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIVNIN

A­forskerne mener imidlertid at de negative sidene ved tett granplant­ing i hovedsak er knyttet til effekter på naturmangfold og landskaps­opplevelse i forbindelse med frilufts­liv.

– Dersom det er snakk om arealer som uansett er eller skal være gran­plante felt, blir effektene av tretetthet noe mer negative enn plantefelt med tynnere bestokning (dvs gradvis fram­for fundamental endring). Tett plantet skog har mindre undervegetasjon og er mer artsfattig enn en mindre tett skog. Her er ressurser og habitater til andre organismer sterkt begrenset, og mikroklimaet er tørrere, kommenterer de to.

Norsk Skogbruk har fått et inntrykk av at tettere planting som klimatiltak ikke er så veldig kontroversielt. Det er ikke NINA-­forskerne helt enige i.

– Det kommer an på hvor det foregår og hva som er alternativ arealforvalt­ning. Tette granplantefelt kan være svært kontroversielt, både overfor naturmangfold og friluftsliv, dersom disse etableres på arealer som hittil er preget av lys åpne naturtyper som ikke ­skog eller lys åpen furu­ eller løvskog, mener de.

– Men ofte er det snakk om produk­sjonskog som uansett skal plantes. Er ikke tettere planting en god anledning til å øke klimaeffekten i disse områdene, uten særlige andre konsekvenser?

– Selv der det er snakk om fortett­ing av etablerte eller planlagte plante­felt med gran, er det for enkelt å tenke at tettere er bedre for klimaet. Det bør gjøres en nærmere vurdering av hva som er optimal bestokning når man tar hensyn til både karbon­lagring og naturmangfold, noe som vil være stedsavhengig. Mange skogs­arter blir negativt påvirket av tettere planting, særlig hvis det skjer i de mest produktive skogene, som også er særlig artsrike, svarer Nordén og Framstad.

BLÅBÆRLYNGEN SLITER

Det er også pekt på at produksjons­skogbruket, og med det tettere skog, påvirker blåbærlyngen negativt. En rapport fra SLU (Sverige Lantbruks­universitet) meldte i 2017 om 20 % mindre blåbærlyng i områder der det drives skogbruk.

– Flere og større trær i skogen øker konkurransen, sier Jonas Dahlgren, analytiker i Riksskogstaxeringen. Virkessforrådet på produktiv skogmark fortsetter å øke og utgjør i dag vel 3,1 milliarder kubikkmeter, mens skogarealet stort sett er uendret. Det betyr at vi har tettere skoger, og på grunn av dette ser vi at dekningen av jordvegetasjon har gått ned med ca 10 % siden 1999. For blåbær er nedgangen på drøyt 20 %, forteller han i forskning.se.

Jørund Rolstad ved Nibio som forsker på dyra i skogen som skogs­fugl, rådyr og elg opplever det samme.

– For artene jeg befatter meg med, vil en veldig tett skog gi dårlig livsgrunnlag. Det er klart at en tett skog gir lite grunnlag for blåbær og karplanter, som igjen er avgjørende for skogsfugl, rådyr og elg. Og jo tettere skogen står jo mindre lys kommer ned til marka, påpeker Nibio Jørund Rolstad på generelt grunnlag.

Nordén og Framstad kommenterer det slik:

– I det enkelte plantefeltet er det helt klart et problem at blåbær­lyngen går tilbake. Men hva effektene på blåbær blir på landskapsskala, avhenger av omfanget av slik planting og hvordan bestandet skjøttes. Et hovedpoeng for blåbær er at foryngelsen i stor grad skjer vegetativt og at plantene krever at skogen ikke er for tett. Et intensivt bestandsskogbruk, med tett planting og kort omløpstid, er ikke forenlig med god blåbærproduksjon.

Også professor i biologi ved UiO Håvard Kauserud er skeptisk til mindre blåbærdekning. Men også tettere plantings påvirkning på arts­diversiteten generelt.

– Ja, i Sverige er det dokumentert at blåbær er i sterk tilbakegang på grunn av produksjons­skogbruk. Det er jo klart at ved å plante tettere hindrer man lys å komme inn til skogbunnen og det blir en steril plantasjeliknende skog kanskje med litt mose som greier seg i bunnsjiktet. Og når plantene blir færre blir det også mindre av mikro­organismer knyttet til plantene og diversiteten blant disse. Soppaktivi­teten knyttet til karplantene og mosen vil også opphøre, med unntak av de som er knytta til gran. Slik sett blir det en fattigere skogbunn med tettere skog, sier Kauserud. Han tror også rotkjuka får optimale forhold hvis skogen får stå svært tett, og peker på at hvert enkelt tre trolig blir mindre livskraftig når kun en mindre del av treet – høyt opp i toppen – kan drive fotosyntese.

IKKE POSITIVT

I stedet for tettere skoger ønsker NINA-­forskerne Nordén og Framstad mer fokus og ressurser til klimatiltak som ikke påvirker biologisk mang­fold negativt, men heller samtidig fremmer biologisk mangfold.

– Det finnes andre klimatiltak som både er bra for naturen og gir klimanytte raskere enn tettere planting. Eksempler på slike tiltak er lengre rotasjonstid i bestandsskogsbruket, økt areal av skog unntatt fra skog­bruk, og mindre fysisk forstyrrelse av jordflaten. Rask effekt er også viktig, fordi Norge strever for å bli et lav­utslippssamfunn før 2050. Også FNs klimapanel og naturpanel advarer mot klimatiltak som er til skade for det biologiske mangfoldet, avslutter de