Når debatten om plukkhogst, flatehogst, markberedning og gjødsling går varm, så kastes gjerne mykorrhiza-kortet på bordet. Når den soppen forsvinner, er det alvor… – eller er det det? Og skjønner vi egentlig hva som foregår mellom sopp, jord og karbon?

Mykorrhizaen er jo sopp og hyfene lever litt nedi det organiske humussjiktet. Der lever de godt med god fuktighet og lett tilgang til overflaten, der de støvsuger næringen som kommer fra strøet. Det bytter de med trærne som gir fra seg sukker.

– Dette er trærnes mekanisme for å skaffe seg øene med mykorrhizaen er nemlig overflaten. Hyfene fungerer som forlengere av røttene. På en kubikkcentimeter jord kan det være et par centimeter med røtter, mens hyfene utgjør mellom 100 meter og en hel kilometer, forteller Erik Joner, forsker ved Nibio.

HVA SKJER MED DEN ETTER HOGST?

Det forklarer hvordan mykorrhizaen kan jobbe så effektivt og nå all næring som er spredt rundt. Og i en skog med voksne trær, tar den kjapt unna næringa og da brytes strø og humus ned sakte. Slik hemmer mykorrhizaen rett og slett nedbrytning i skogsjorda.

– Men når trærne forsvinner, som ved en flatehogst, dør en del av soppene, fordi de lever jo av å bytte sukker med de store trærne. Dessuten kommer det mer organisk og næringsrikt materiale fra hogsten også. Det betyr høyere nedbrytningshastighet og mer karbonlekkasje, forklarer Joner, som avviser at det er mykorrhizaen selv som utgjør det store karbonlageret i jorda, slik man av og til kan få inntrykk av.

– Nei, den utgjør nok bare et par prosent, sier han.

BLIR IKKE BORTE

Han avviser også at mykorrhiza forsvinner med flatehogst.

– Noen sopper er spesialisert på voksen skog, mens andre er mer spesialisert på yngre skog. Når skogen hogges blir noen mer aktive og andre typer mindre aktive. Dessuten er det mindre tremasse som produserer sukker i bytte, så totalt sett blir det mindre mykorrhizaaktivitet når trærne er mindre. Men soppen blir ikke borte. Og soppsporer og hyfer er alltid til stede når det blir behov for dem igjen, understreker han. Joner påpeker at bytteforholdet mellom trærne og mykorrhizaen er gjensidig og at myten om at store og små trær deler næring og fotosynteseprodukter i the wood wide web er en overdrivelse.

– De trærne som leverer mest sukker til soppen får mest næring tilbake, så de små plantene får mindre næring enn de store. Sånn er det, konstaterer han. Men han tror det er noe å vinne på plante fort etter hogst.

– Da vil de mindre plantene overta noe av den mykorrhizaen som er der etter de gamle trærne og det vil gi dem en ekstra fart

– et fortrinn i forhold til om man venter noen år med plantinga og lar soppen dø i mens. Da må de nye plantene etablere seg med pionersopper, forklarer han.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.