– Vi vet for lite om jordkarbonet fordi det er så vanskelig og tidkrevende å måle, og da kan nesten hvem som helst si hva som helst om temaet og slippe unna med det.

Slik konkluderer forsker Line Nybakken ved NMBU. Hun snakket nylig om «det vanskelige jordkarbonet» på Skogforum på Biri. Der en seanse handlet nettopp om klima og karbonbinding i skog.

BOREAL FUKTIG SKOGSJORD

Bare for å konstatere det først som sist;

– det ER mye karbon som er lagret under bakken i våre typer skoger. Boreal fuktig skog er skogtypen verden over med mest jordkarbon. Til sammenlikning er mesteparten av karbonet i tropiske skoger i biomassen over jorda. Det gjelder også i stor grad varme næringsrike lauvskoger. Mens i våre kalde, næringsfattige barskoger er mellom 50 % og 80 % lagret i jorda, sier Nybakken (se figur under).

NEDBRYTNINGSFARTEN

Fordi mesteparten av jordkarbonet er å finne i de øvre jordlagene, i strøet og mikrobene er det nedbrytninga her som i stor grad bestemmer karbonbalansen i jorda. Altså utslippet av bundet karbon.

– Balansen vil avhenge av hastigheten på denne nedbrytninga. Den igjen påvirkes av flere faktorer som vil variere i ulike skogtyper med forskjellige treslag. Det er faktorer som veksthastighet, nitrogeninnhold, lignin, forsvarsstoffer, undervegetasjon, næringstilgang og mikroklima og mikrobelivet, (se figur av Line Nybakken under). Mengden strø og tilførselen vil også virke inn, påpeker Nybakken.

Viktig er det også hvor vanskelig nedbrytbart strøet er. Det beror på hvilke forbindelser det inneholder. Og siden strøet kommer fra trærne, viser Nybakken hvordan karbonet lagres i de kjemiske forbindelsene her.

– Karbonet finner vi i cellulose, lignin og i kjemiske forsvarsstoffer blant annet tanniner. Når det havner på marka og nedbrytning starter, vil de store kjemiske forbindelsene vare lengst. Og når de slipper ut, danner de ofte komplekser med andre forbindelser i jorda som gjør at karbonet lagres enda lenger, forteller Nybakken som ikke legger skjul på at lave temperaturer som vi er velsignet(?) med også er med å bremse nedbrytninga og dermed karbonutslippet.

HOGST

Så hvordan påvirker skoglige inngrep balansen i jordkarbonet? Nybakken understreker at jordkarbon ikke bare påvirkes av strøet, men også fins i røtter og sopper i jorda (spesielt mykorrhiza) som sørger for å binde karbonet og til en viss grad hemme nedbrytninga.

– Etter hogst vil altså strømengden og temperaturen øke og soppaktiviteten som er knyttet til de store trærne minke. I stedet er det soppene som er spesialisert på å bryte ned det ferske strøet som tar over, det blir mer nedbrytning og mindre oppfanging, sier hun. Men det er uklart hvor stor denne effekten er.

– I tempererte skoger er det regnet ut en nedgang på 30 % i de øvre jordlagene, men nesten ingen har studert de dypere jordlagene og få har sett på langtidseffekten. Særlig i våre boreale skoger, forteller hun.

MARKBEREDNING

Det samme gjelder markberedning, mener Nybakken.

– Mange studier viser store utslipp, mens noen nye svenske studier viser mindre utslipp. Men det er et lite utvalg av skogtyper som er undersøkt generelt og få studier også her har sett på dypere jordlag, det gjør at man undrer om effekten er overestimert. Dessuten er det vanskelig å studere jordkarbon,

– store feilkilder ved direkte utslippsmåling er konstatert. Det samme illustreres av forsker Erik Joner. (Jfr også saken om markberedning i denne serien i nr 10-2021).

GJØDSLING

– Gjødsling gir ofte økte karbonlagre i øvre jordlag fordi det tilføres mer strø og nedbrytninga går saktere. Men prosesser og medspillerne under jorda (hovedsakelig sopp og bakterier) endres totalt. Derfor er det vanskelig å si hva som skjer på sikt og i de dypere jordlagene. Og igjen; få studier er gjort på granskog. I Norden er nesten bare fattige furuskoger studert, forteller Nybakken.

LITE FAKTABASERT

Nybakken legger ikke skjul på at hun syns debatten rundt jordkarbon er frustrerende.

– Vi har rett og slett lite data og ingen systematisk prøvetaking. Det er tidkrevende å måle og vanskelig å måle riktig. Dette gir selvsagt stor variasjon og eksisterende kunnskap spriker dermed og modellene fungerer dårlig, forteller hun.

SAMARBEID NØDVENDIG

Nybakken savner derfor flere studier på emnet.

– For å komme opp av de etablerte skyttergravene der påstander som mangler godt faktagrunnlag kastes ut, trengs rett og slett flere, gode planlagte studier. Vi må gjøre systematisk prøvetaking på flere skogtyper og skogsmark. Dessuten samarbeid. Kunnskapsutveksling og sammenstilling med bred deltakelse tror jeg er viktig om vi skal klare å løse mysteriet jordkarbon, sier Nybakken. Hun ser nå tendenser til at når kunnskapen skal sammenstilles skrives det rapporter og motrapporter, som for å motbevise hva andre har konkludert med. Og hun tror ikke det fører oss dit vi vil.

– Forskerne må komme til en slags omforent enighet om hva som er kunnskapsstatus. Kanskje kan en nasjonal vitenskapskomité for skog være løsningen, foreslår NMBU-forskeren.

– Bare med fakta kan vi komme bort fra denne synsingen på begge sider som fører til at nær sagt hvem som helst kan si hva som helst om jordkarbonet – og slippe unna med det, poengterer hun. Men om debatten er frustrerende er forskningen spennende! Selv deltar hun nå i et prosjekt – Ecoforest – som skal sammenligne eldre skoger som ble flatehogd rett etter andre verdenskrig med skoger som aldri i har blitt flatehogd. Slik håper forskerne å komme nærmere svaret på hvordan flatehogst påvirker karbonbalansen i skog på lang sikt. Prosjektet skal gå over fire år.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.