Jordkarbonet påvirkes når jorda driftes – enten det er på åkeren eller i skogen. Men vet vi nok om hvordan, og er det en overføringsverdi?

Men mens avvirkning i skogen skjer hvert 60–100 år, høstes åkeren hvert år. Der bonden pløyer hver vår, markbereder kanskje skogeieren en gang i omløpet.

Men både bønder og skogeiere driver «permakultur». Og mens bonden tar ut hele avlinga og må gjødsle for å sikre næringsmengden i jorda, tar skogeieren bare ut stammene og lar hogstavfallet ligge som gjødsel til neste generasjon trær. På en måte et slags langsomt jordbruk. Hvordan påvirker tiltakene jorda og jordkarbonet? Hvilke mekanismer virker inn? Og har det langsomme skogbruket noe å lære av de erfaringene jordbruket har gjort seg med mer intensivt bruk? Når begge skal gjøre en innsats i klimaarbeidet med å sikre et optimalt karbonregnskap, der altså jorda spiller en viktig rolle. Det vet forsker Erik Joner en del om. Samtidig konstaterer forsker Line Nybakken at det er altfor mange hull i forskningen på jordkarbon til å debattere med den skråsikkerheten mange gjør. Svært mange påstander som kastes ut er slett ikke kunnskapsbasert, mener hun.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.