Tiltak for å øke plantetallene for å sikre fremtidsskogen ble noen av våre første klimatiltak i skog. Og tallene øker, men fremtiden er slett ikke sikret.

Det var uttalt bekymring både for arealene som ikke ble tilfredsstillende forynget og om skogen var plantet tett nok, da klimatiltak i skog kom på dagsordenen etter Parisavtalen i 2015. Det hele var imidlertid et resultat av en langvarig trend med lave plantetall.

PLATETILSKUDDET BLE BORTE

Historien med at interessen for plant­ing sank mot slutten av 90­tallet.

– Planteaktiviteten kom ned fra «himmelen» tidlig på 1990­tallet, men falt foruroligende utover 2000­tallet da tilskuddet til planting ble tatt bort i 2003. Bunnivået havnet under 20 millioner planter årlig i 2005, sier Per Gjellan i Landbruksdirektoratet som har fulgt med på utviklingen og erfar­ingene med tiltakene. (Se utviklingen i plantetallene fra år til år i figur 1).

UNDER MINSTEANTALLET

For å sikre tilfredsstillende foryngelse av skogen etter hogst, intensiverte der­for Landbruksdirektoratet resultat­kontrollen fra 2010. Det førte til at plantetallet økte noe. Men Landbruks­direktoratets resultatkartlegging for 2010 til 2016 viste fortsatt at 22 % av det produktive skogarealet ikke ble for­ynget med minsteantallet planter i bære­kraftforskriften, og dermed ikke over­holdt foryngelsesplikten i Skogloven.

Samtidig så man at mye av arealene som var innenfor, også kunne vært tettere plantet i henhold til anbefalt plantetall (se minstetall og tilrådd antall i bærekraftforskriften i tabell 1).

– Det var imidlertid store regionale forskjeller, der innlandet kom bedre ut og kyststrøkene var dårligst for­ynget. Men bildet er sammensatt. Vi ser at på kysten har man blant annet hatt en del problemer med snutebiller og hjorte skader, konstaterer Gjellan. Norsk Skogbruk har også gjennom flere artikler registrert en del mot­stand mot gjenplanting av gran langs kysten som kan føye seg inn i bildet.

OPPNÅR EFFEKT

Resultatet av «dårlig» foryngelse

– uansett årsak

– er imidlertid dårligere utnyttelse av markas produksjonspotensial og dermed mindre volum og med det lavere karbonbinding. Resultatkontrollen skulle sikre tilfredsstillende foryngelse, men i tillegg ville politikerne sørge for at mer av arealene lå i øvre sjiktet av det anbefalte planteintervallet for å utnytte skogens evne til CO2­opptak bedre. Dermed ble altså tilskudds­ordningen for tettere planting i 2016 (og senere suppleringsplanting i 2017) innført. Begge ordningene har bidratt.

– Siden 2010 har jo det totale plante­tallet økt, og tilskuddet til tettere planting og supplering har bidratt ytterligere, forteller Gjellan og viser frem tallene i figur 1. (Med unntak av de to siste årene, da tallene har sunket, på grunn korona og arbeidssitua­sjonen). Gjellan opplever at tilskuddet har blitt godt mottatt og stort sett brukes opp hvert år, med regionsvise forskjeller. Mest går til innlandet. Minst bruk registreres langs kysten. (Se tall i faktarute). Tilskuddet sikrer altså at arealer som allerede er innen­for minsteantallet toppes med opptil 50 planter ekstra og den klima­effekten det kan gi.

MEN IKKE NOK

Tilskuddet hjelper imidlertid ikke der skogen er dårlig forynget i utgangs­punktet. Så skulle man tro at tilstanden her også var bedret med jevnt økende totalt plantetall fra år til år. Men til tross for at plantetallene har gått opp, går andelen areal med tilfredsstillende foryngelse ned. Resultatkartlegginga viser en negativ utvikling fra 78 % i 2016 til 76 % i 2020. Så kan det inn­vendes at også hogstaktiviteten økt disse årene, men det forklarer likevel ikke trenden fullt ut. Planteantallet har nemlig økt mer. Det lar seg ikke forklare reint logisk, og vi har ikke sett nærmere på årsaken til dette, sier Gjellan.

Men plantebildet kunne altså sett enda verre ut uten tilskuddene. Gjellan oppsummerer:

– Vi ser at tettere planting og ordningen med tilskudd blir nyttet på mer enn 40 % av foryngelsesarealet som forynges med planting. Det er ganske bra for en relativt ny ordning. Det kan imidler­tid se ut som om ordningen med tettere planting gjør

lite med de arealene hvor man av ulike årsaker sliter mest med å oppnå tilfreds­stillende foryngelse.