Karbonmarkedet er altså i ferd med å gjøre seg gjeldende. Antall karbon prisingmekanismer har gjort et hopp de siste årene og dekker nå 25% av de globale utslippene.
– Karbonprising er et svært effektivt verktøy for å redusere utslippene, med cap-and-trade* eller karbonskatt. Systemet straffer utslipperne som må betale og belønner de som reduserer utslipp, men også de som fanger karbon fra atmosfæren, forteller markedskonsulent Glen O’Kelly på webinar hos Fastmarkets. Han peker på hvordan skogen spiller en stadig viktigere rolle i dette systemet.
O’Kelly viser videre at de rundt 70 mekanismene som nå er gjeldende rundt om i verden skaper de mest effektive markedene i store deler av Nord-Amerika, Europa, deler av Asia og Latin-Amerika. Og New Zealand har et veldig velutviklet markedssystem, mens Australia ligger etter, kan han fortelle. Det er Emmisions Trading System (ETS) som er mest populært og vokser raskest nå.
O’Kelly viser også hvordan karbonprisene har steget betydelig de siste to årene, spesielt ETS i EU der den nå ligger på 100 USD pr tonn. Mens ETS i New Zealand ligger rett bak med en pris på 70 USD pr tonn. California har den tredje høyeste prisen med et cap-and-trade-system og rundt 30 USD pr tonn.
O’Kelly forklarer hvordan karbonkredittmarkedet består av krediteringsmekanismer og kjøpere. Han viser hvordan tilbudet er basert på statlige mekanismer tuftet på internasjonale avtaler eller nasjonale eller regionale forpliktelser, men også uavhengige tilbydere er på markedet. En type kjøpere er de som vil kompensere for utslipp for å møte juridiske forpliktelser
– det kan både være hele nasjoner eller selskaper. Men det er også kjøpere som handler på frivillig basis, som selskap, organisasjoner eller rett og slett enkeltpersoner. O’Kelly minner oss om at vi kanskje har krysset av på karbonkvoter når vi har kjøpt en flyreise. Og det er uavhengige tilbyderne og frivillige kjøpere det er mest av på markedet, viser han.
*«Cap and trade»-systemet er at man setter et tak for total mengde utslipp av klimagasser (utslippskvoter). Deretter kan aktørene handle kvoter i forhold til egne behov. Det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisen på utslippskvotene. Norge er tilsluttet EUs kvotemarket som er basert på cap-and-trade.
Les også disse sakene ifra Norsk Skogbruk Nr.3:
Skogens bidrag i karbonmarkedet må på agendaen
Hvordan påvirker et voksende karbonmarked tømmermarkedet?
Hvem eier skogkarbonet – i et umodent karbonmarked?
