BARE CA. 30 % ER FLATEHOGD Det framholdes iblant at skogbruket er i ferd med å hogge de siste gamme­ skogene og at det er lite igjen av den «opprinnelige» skogen. Rapporten beskriver en annen virkelighet. Ved hjelp av Landskogtakseringen og den såkalte resultatkontrollen for foryn­ gelseshogster er arealet der det er foretatt «åpne hogster» (flatehogst + frøtrestillinger) beregnet til ca. 350 000 daa årlig i perioden 1987 til 2018, det utgjør rundt 0,4 % av lan­ dets produktive skogareal. Om disse tallene er representative for hele peri­ oden etter at bestandsskogbruket ble innført rundt 1950, betyr det at det er foretatt slike hogster på 24–26 milli­ oner daa, noe som bare tilsvarer rundt 30 % av det produktive skoga­ realet. Tidligere har det blitt presen­ tert langt høyere tall.

MER DØD VED, FÆRRE PÅ RØDLISTA En annen viktig miljøparameter er mengden død ved i skogen. Her kon­ staterer rapporten at mengden av dette øker ubønnhørlig med ca 3 % årlig. Total mengde død ved i de nor­ ske skoger er beregnet til 93 millioner m3, det tilsvarer 12 m3 pr haa. Det er ifølge rapporten 20% mer enn i Sveri­ ge og hele 65 % mer enn i Finland. Og det liker de rødlistede artene: Norsk rødliste for arter 2015 viser at det har vært en reell nedgang i tallet på arter i skog som er vurdert som truet. Dette skyldes blant annet at vi har fått mer kunnskap om artene, og også en økning i mengde død ved, økning i andel grove trær blant alle tre- slag og økning i omfanget av gammel skog, står det i rapporten.

KARTFESTING AV DEN ELDSTE SKOGEN Alt dette er vel og bra, men politikerne ville altså også vite hvor denne gamle skogen er. Her konkluderer rapporten med at det gjennom skogbruksplan­ leggingen er framskaffet langt mer informasjon om hvor den eldste skog­ en befinner seg enn man antok da Skogmeldingen ble behandlet i 2017. Det konstateres derfor at det ikke er behov for en ny egen kartlegging av gammelskogen. Men at skogbrukspla­ nenes data, som rapporteres til Nibios Skogportal, skal synliggjøres slik at det går an å søke opp kart som viser hvor den gamle skogen er. Slik kunnskap om den eldste skogen vil være nyttig for framtidig skogvern- arbeid, heter det i rapporten. Og dette er allerede gjennomført, det er på Skogportalen mulig å klikke seg inn på Aldersklasser – den eldste skogen og laste ned kart som viser denne, basert på skogbruksplandata. Tida som er gått siden registreringsåret er lagt inn, men kartet er ikke justert for avvirkninger som har skjedd siden registreringsåret.

MANGE NØKKELBIOTOPER Det har i løpet av det siste året fram­ kommet mye kritikk mot skogbrukets MiS­registreringer, og påstander om at disse bare fanger opp en brøkdel av naturverdiene i skogen. Rapporten inneholder også en vurdering av omfang og innhold i nøkkelbiotopene som er valgt ut etter disse registrering­ ene. Det konstateres det at de har resultert i at 71 000 nøkkelbiotoper er unntatt skogsdrift. Disse dekker et areal på 1,2 millioner daa som til sammen inneholder rundt 10 milli­ 38 7/8 – 2021 oner m3 tømmer i hogstklasse 4 og 5. Det konstateres at det er et stort og økende areal som avsettes til nøkkel­ biotoper og at dette er skognæringens frivillige miljøtiltak som supplerer offentlig vern og annen beskyttelse av skog.

GOD NOK KVALITETSSIKRING Når det gjelder kvaliteten av nøkkel­ biotopene vises det i rapporten til en lang rekke tiltak for å sikre at de fak­ tisk blir unntatt for inngrep, og at til­ gjengelig kunnskap blir tatt i bruk når det skal plukkes ut nye. Her vises det til det pågående MiS­forskningsprosjekt ved NIBIO, satelittbasert overvåking, nyutviklet kurs for MiS­kartleggere og bedre kvalitet på datahåndteringen. Det vises også til at Landbruksdirek­ toratet og PEFC sammen har utviklet metodikk for periodevis revisjon av miljøregistreringene. Dersom disse tiltakene ikke hadde blitt gjennomført er det rimelig å anta at omfanget av nøkkelbiotoper likevel ville økt framover, men i mindre grad og med langt mindre trygghet for at nøkkelbiotopene hadde blitt forvaltet riktig og beskyttet tilstrekkelig. Man kunne heller ikke vært trygg for at nøkkelbiotopene til enhver tid hadde ivaretatt ny kunnskap om sammen- henger i skognaturen, heter det i rap­ porten.

– LITE NYTT Rapporten, som ble presentert uten brask og bram i begynnelsen av juli, er utarbeidet av Landbruks­ og mat­ departementet og Klima­ og miljø­ departementet i fellesskap. Fra skog­ siden har Ivar Ekanger vært sentral, og han sier at rapporten ikke inne­ holder mye nytt. – For oss som følger med på Land­ skogtakseringens publisering er det ingen overraskelser, vi har bare syste­ matisert og presentert tilgjengelig kunnskap.

– Hva med konklusjonen om at bare 30 % av skogarealet er berørt av flate- hogst?

– Det betyr ikke at resten er ube­ rørt av skogbruk, store arealer var gjenstand for hardhendte gjennom­ hogster i tidligere tider. Men arealet som er flatehogd må være i denne størrelsesorden, sier han. På spørsmål om hvordan han tror rapporten blir mottatt svarer Ekanger dette. – Det finnes jo en del som synes skogen i Norge burde brukes på en annen måte og som derfor presen­ terer en annerledes virkelighet. Men gjeldende politikk er altså at skogeier­ ne har lov til å utnytte ressursene på sine eiendommer, under den klare forutsetning av at det tas miljøhen­ syn. Jeg synes denne sammenstillin­ gen av fakta viser at dette fungerer ganske godt. •