Med Innovasjon Norges ja til investeringsstøtte er sponplatefabrikken Forestia på Braskereidfoss et skritt nærmere realiseringen av et anlegg som skal gjøre det mulig å ta i bruk returtre i produksjonen av bygningsplater.

– Nå er vi i dialog med tilbydere om prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Og samtidig får vi hjelp av kommunen som er i gang med en ny reguleringsplan på området slik at vi skal kunne drive med en sånn type virksomhet, sier nylig tilsatt direktør ved Forestia, Kristian Hanssen, til Norsk Skogbruk. Han tok over stillingen etter Terje Sagbakken som sluttet 30. april, men har vært økonomisjef i selskapet i flere år. Hanssen forteller at det er for tidlig å si noe om tidspunkt for byggestart og produksjonsstart. – Vi håper å lande noen kontrakter i løpet av et par måneder, og kan først si noe mer om endelig tidslinje når det er signert en kontrakt. Men tilbyderne antyder at vi må regne 15 til 18 måneder fra vi signerer en kontrakt til vi er oppe og går, forteller han.

Høyere kostnad

Anlegget var først estimert til å koste om lag 250 millioner kroner, et anslag som nå er oppjustert til 290 millioner. Hanssen forteller at det er den generelle kostnadsutviklingen vi nå ser over alt i samfunnet som er årsaken til dette.

– Det er vesentlig prispress på råvarer og stål, dels på grunn av situasjonen i Ukraina. Så vi må øke vår innsats uten å gå på akkord med det vi forventer å få ut av anlegget, sier han, og understreker at det ikke er aktuelt å be om mer penger fra det offentlige.

– Virkemiddelapparatet har gjort en jobb, vi kan ikke starte en ny runde med dem fordi prisene har gått opp, sier han.

80 millioner offentlige kroner

Det var i begynnelsen av april det ble klart at Innovasjon Norge tilbyr opp til 80 millioner kroner i tilskudd til prosjektet, gjennom ulike ordninger. Av dette er det miljøteknologitilskudd på inntil 15 millioner kroner, distriktsrettet bedriftsutviklingstilskudd på inntil 30 millioner kroner og distriktsrettet investeringstilskudd for store miljøvennlige prosjekter på inntil 35 millioner kroner til delvis finansiering av produksjonslinje for sortering og bearbeiding av returtre for materialgjenvinning.

Det er flere år siden planen om et renseanlegg for returtre ble lagt ved Forestia, og bedriftsledelsen og har ventet på et slikt vedtak for å kunne sette planene ut i livet. For selv om Forestia, som er en del av Byggmakonsernet, bidrar med en betydelige sum selv, har man sett seg nødt til å få noe offentlig risikoavlastning for å få realisert prosjektet. Prosjektet har møtt mye velvilje og anerkjennelse blant politikerne, men kun i form av rosende omtale. Det er først nå det faktisk har blitt gitt tilsagn om økonomisk støtte.

Økt ramme for virkemidlene

Avslaget av søknaden om støtte fra virkemiddelapparatet ble begrunnet med at søknaden ikke kvalifiserte til stønadsordningene som fantes. Men da Innovasjon Norge fikk 100 millioner kroner ekstra til et grønt investeringstilskudd i statsbudsjettet for 2022, ble det en løsning likevel. På spørsmål om hvilke endringer som måtte gjøres for å få dette til, svarer direktør for Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Håvard Bjørnstad, at det rett og slett den økte rammen for virkemidlene som gjorde det mulig.

– Det stemmer at søknaden i første runde ikke ble innvilget, ut fra de rammene som var tilgjengelig. Fra Innovasjon Norge sin side ble det meldt inn et generelt behov for støtteordninger til miljøinvesteringer og ikke bare teknologiutvikling.  Det nye landsdekkende virkemiddelet for investering i distrikt som har en ramme på 100 millioner ga nye muligheter for å kunne støtte den type investering, som vi ser på returtreprosjektet. I dette tilfelle ble det benyttet flere virkemidler som i sum muliggjorde at virkemiddelapparatet kunne være utløsende for investeringen. Selve innretningen på stønadsordningene ble ikke endret, svarer han.

Kan ta ti prosent av landets avfallstrevirke

Fabrikken bruker i dag 430 000 fastkubikkmeter trevirke, i form av biprodukter som sagflis, kutter- og celluloseflis fra norske og svenske sagbruk. Anlegget som planlegges skal kunne ta imot 100 000 tonn, eller ca 180 000 fastkubikkmeter returtre.

– Det kommer årlig om lag 1 million tonn rivningsvirke i tre til norske avfallsplasser. Dette tilsvarer ca 2 millioner kubikkmeter med trevirke som igjen tilsvarer 15 prosent av den norske avvirkningen fra skogen. Dette er en ressurs som kan gjenvinnes til nye byggevarer. Vi har nasjonale mål for materialgjenvinning som kun kan oppfylles ved at vi etablerer nye sirkulære systemer i Norge som også innbefatter trevirke. Det vil imidlertid kreve betydelig prosessering for å rense rivningsvirket av tre til ny ren industriflis, kan vi lese på Forestias nettside.

Denne prosesseringen vil, når anlegget omsider er klart, bestå i å kverne trevirket ned til mindre fraksjoner som sendes igjennom et system av sorteringsstasjoner bestående av blant annet magneter, røntgen- og NIR-teknolog som identifiserer og sorterer ut metaller, plast, grus og stein. Når trevirket er renset skal det ha tilnærmet samme egenskaper som ferskt trevirke og kunne gå inn i produksjonen av bygningsplater i blanding med flis fra sagbrukene.

Forskning del av prosjektet

Hanssen forteller at i støtten fra Innovasjon Norge inngår også et mindre FoU-prosjekt. – Her skal vi utvikle resepter og produkter som vi kan bruke returflisa til, sier han. Han forteller at innblandingsandelen av returtre vil ligge mellom 20 og 70 prosent i produktene.

– Dette er jo utprøvd teknologi i Europa. Samtidig er det noen uheldige effekter ved å håndtere returtre, med større risiko for støveksplosjoner enn vi har i dagens anlegg. Gevinsten er uansett at vi skal gjøre produktene våre enda mer sirkulære, samtidig som vi opprettholder de tekniske kravene vi stiller til produktene våre, sier han.

Han ønsker ikke å kommentere hvilke avtaler som er gjort, eller er i ferd med å bli gjort, når det gjelder råvareleveranser. – I ei tid med grønn omstilling som vi er oppe i nå, ser vi for oss at det vil være flere som er interessert i returtrevirke, så vi ønsker ikke å si noe om hvilke aktører vi snakker med om det, avslutter han.