Det er målet til norsk prosessindustri. Med 100 anbefalinger til norske politikere overleverte Prosess21-arbeidsgruppa nylig rapporten som industrien har jobbet med i tre år. Den skal være veiviser mot utslippsfri industri innen 2050.
Leder for gruppa Håvard Moe i Elkem overlot rapporten til politikerne. Erna Solberg var svært glad for det hun kalte et veikart for å manøvrere i landskapet som ligger foran oss som vil endre forutsetningene for industriell aktivitet i Norge, da hun innledet ved overrekkelsen.
ØNSKER EGEN INDUSTRIENHET En hovedkonklusjon i rapporten som Moe trakk frem er at gruppa ber om en forpliktende satsing. – Vi mener det må tas et politisk ansvar for å koordinere grønn industriutvikling. Den berører mange departementer og arbeidsområder og vi anbefaler at næringsdepartementet etablerer en enhet som får politisk ansvar for hele bredden av industriutviklingen, sa Moe.
SEKS VIKTIGE ANBEFALINGER Dette er en av seks anbefalinger som gruppa fremhever som de viktigste blant de 100. En annen er å henge med på Europas fremdrift på området og da siktet Moe direkte til EUs grønne giv (Green Deal). – Den er en dyptgripende industristrategi, og myndighetene må delta aktivt når EU nå etablerer nye regler som påvirker klima og miljø, for det vil i praksis også bety nye regler for fremtidens industriutvikling, advarte Moe (se faktarute). Videre trekker Prosess21-rapporten frem hvordan Norge må sørge for å bli en attraktiv vertsnasjon for grønne verdikjeder. – Etterspørselen etter grønne produkter i EU øker stadig og Norge må gjøre grep som gir oss muligheter for å tiltrekke oss langsiktige arbeidsplasser, eksportinntekter og lokale og nasjonale ringvirkninger som følger med ny grønn industri. Da må vi være attraktive for den globale prosessindustrien, sa Moe som ser at det handler både om kompetanse, infrastruktur og virkemidler. Men ikke minst om kraft. Og dermed var han på vei inn i neste og viktige poeng; – Det viktigste kan komme til å bli tilgangen til nok fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Det vil være en forutsetning for å tiltrekke oss fremtidens grønne investeringer, sa Moe.
«Norge må gjøre grep som gjør oss attraktive for den globale prosessindustrien. Det betyr langsiktige arbeidsplasser, eksportinntekter og lokale og nasjonale ringvirkninger av ny grønn industri.» Håvard Moe, Elkem, leder for prosess21
STØTTEORDNINGER Siste poengene handlet om støtteordninger. Prosess21 kan ha skjelt til Europa og Den grønne givens investeringsfond. Moe poengterte i alle fall hvordan ny grønn industrivekst er helt avhengig av store investeringer. – I den sammenheng blir det viktig å sørge for gode virkemidler og støtteordninger for klimareduksjon og industrivekst, – og det inkluderer å bidra til kommersialisering av klimaog miljøteknologi, inkludert karbon fangst og lagring, understrekt Moe. Industrien har lenge kritisert de norske systemene for å være for orientert rundt tidligfasen og latt prosjekter grunnstøtte når de skal over den såkalte økonomiske «dødens dal» – altså spranget over fra test til lønnsom produksjon. EUs grønne investeringsfond og økonomiske ordninger gjør det stadig enklere å støtte utvikling av ny industri, og koronatidens åpning av de offentlige pengesekkene har gjort det enda enklere. (Se også sak om Norske Skogs valg av investeringer i Europa kontra Norge, side ??). – Vi må legge ned store investeringer frem til 2050, derfor må både Norge og EU arbeide med å utvikle nye finansieringsordninger, sa Moe.
VIKTIGST Å SVARE POLITISK Solberg ønsket rapporten velkommen, – en bestilling etter industrimeldingen som ga oversikt over de store trendene og utfordringene. – Prosess21 skal gi oss veivalgene, sa Solberg, som verken sluttet seg til Moes anbefaling om en egen industrienhet i næringsdepartementet eller ikke overraskende utviste særlig begeistring for offentlige støtterordninger. – Vi hadde et eget industridepartement for 30 år siden. Jeg vet ikke om svaret er en egen enhet, men vi må samordne alle spørsmålene som jo berører mange departementer gjennom et godt samarbeid mellom de viktigste og vitale departementene. Eksempelvis slik som Olje- og energiminister Tina Bruu nå arbeider med en ny stortingsmelding om energiressursene i fremtiden – kombinasjonen mellom industri og energi – også på kontinentalsokkelen. Viktigst er imidlertid at vi svarer opp utfordringen politisk og ikke bare flytte boksene, sa Solberg om oppfordringen til en egen koordineringsenhet.
RADIKAL OMLEGGING Videre innledet hun kommentaren til investeringsutfordringen med: – Jeg pleier å si at norsk politikk burde handle mindre om hvordan offentlige midler skal brukes og mer om hvordan vi skal skape vekst og verdier i næringslivet. Solberg sa videre at strategen lå i å bedre vilkårene for den grønne verdiskapningen med utgangspunkt i norske fortrinn som kompetanse, at det er tilrettelagt for privat eierskap og utenlandske investeringer og CO2-håndtering. Men hun kommenterte ikke støtteordninger direkte. Samtidig pekte hun på behovet for nye grep for å løfte norsk industri videre, der hun påpekte at de lavthengende fruktene nå er tatt. – Vi må ha en radikal omlegging med teknologiske innsatsfaktorer, gjenbruk og CO2-håndtering. Og lykkes vi med det grønne skiftet har vi mye å vinne. Rapporten sier eksportverdiene kan dobles. Det er det største industriløftet siden 1970, sa Solberg.
DEN NORDISKE ARBEIDSLIVSMODELLEN Hun tror Norge er i en god posisjon med flere interessante løsninger som leder an i det internasjonale arbeidet, sammen med den nordiske arbeidsmodellen. – Den er verdifull drahjelp når vi står overfor store teknologiske endringer. Norge kan levere byggesteiner til det globale grønne skiftet, ikke minst fordi vi er endringsvillige og forberedt, sa Solberg som ser at en av de politiske dragkampene fremover kan nettopp bli tilgang til fornybar energi. – Det kan bli en politisk utfordring og er i grunnen sprengstoff, kommenterte statsministeren rapporten.
PROSESSINDUSTRIEN BLIR VIKTIG Moe og co håper med dette på et samarbeid som altså både kan øke eksportverdiene og sysselsettingen. Bransjen sysselsetter i dag 25.000 mennesker og omsetter for 200 milliarder kroner. Eksporten er på 168 milliarder kroner. Utslippene har siden 1990 riktignok blitt kuttet med 41% og er i dag på 23% av Norges totalutslipp, så kreves det en rekke tiltak for å bli klimanøytrale i 2050. – Det som skjer i prosessindustrien har betydning både for vår verdiskapning og for våre forpliktelser i Parisavtalen, ble det poengtert med oppfordring til at rapportens anbefalinger skal bli viktige verktøy på veien. •
