Mens ledelsen i Norske Skog konsentrerer seg om å konvertere papirfabrikker i Europa til emballasje, arbeides det ufortrødent på Saugbrugs i Halden med større og mindre omstillingsprosjekter, der BCTMP kan se mest lovende ut for norske skogeiere.

Administrerende direktør ved Saugbrugs, Kjell Arve Kure kalte anlegget et bioraffineri basert på mekanisk masse på markedswebinar i regi av Norskog, der han fortalte om Saugbrugs ambisjoner for fremtidige produkter innen papir, fiber og energi. Etter at fabrikken la ned 100.000 tonn papirkapasitet i høst minker tømmerleveransene til Halden. Men Kure mener nye prosjekter vil få opp volumet igjen.

VIL KREVE MYE RÅSTOFF For norske skogeiere kan BCTMP (bleket kjemisk termomekanisk masse)- prosjektet bli svært interessant virkesforsyningsmessig. Det kan også gi avsetning på bjørk i tillegg til gran. Fabrikksjef Kjell Arve Kure forteller at de på Saugbrugs allerede har kommet langt i en investeringsstudie av mulighetene for slik masse. – Dette er masse med høy lyshet og renhet som kan brukes til emballasje, hygienepapir og nye fiberprodukter. I tillegg vil en slik produksjon doble dagens biogassproduksjon som også gir inntekter. Et slikt anlegg vil øke virkesforbruket med omkring 500.000 m3, avhengig av løsningene som velges, og det kan være bjørk like gjerne som gran, forteller Kure. Han ser svært optimistisk på prosjektet, spesielt fordi det passer svært godt inn i anleggets produksjon av mekanisk masse i dag. Men han kan ikke si noe om tidsplanen.

MINDRE RÅSTOFFBEHOV, MEN HØY VERDI Andre prosjekter Saugbrugs har jobbet med over tid er blant annet nanocellulosen Cebina, som nå endelig kommersialiseres og kom ut på markedet før jul. Cebina-produktet selges nå blant annet til oljeletere som kan bruke de biologiske egenskapene kombinert med den høye salttoleransen i forbindelse med boreslammet. Og innblandet i lim og maling gir den produktene bedre egenskaper. Norske Skog arbeider også med å videreutvikle bruken av Cebina i kombinasjon med ulike polymerer som kan gi helt nye egenskaper blant annet i epoksy, kan Kure fortelle. Han er svært optimistisk til en patent på dette, som han mener vil føre til at Saugbrugs vil kunne komme med mange nye lønnsomme produkter fremover. Det kan styrke det norske anleggets økonomi og dermed den totale driften, men vil visst ikke kreve særlige mye nytt råstoff direkte, innrømmer han. I tillegg til disse nyvinningene arbeider altså Saugbrugs også med biokompositter og fikk før jul 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge til å bygge et demoanlegg for det. – Vi håper å utvikle fiberbaserte produkter som på sikt kan erstatte fossil plast, kommenterer Kure.

UTVIKLER PAPIRKVALITETEN Men Saugbrugs slutter jo heller ikke å produsere papir. Det er fortsatt bærebjelken og i denne produksjonen har Norske Skog siste årene brukt stadig mer norskprodusert råstoff, blant annet for frigjøre seg fra import av dyr svensk cellulosemasse. For å sikre fremtidig markedsposisjoner har Kures team med fiberkompetanse utviklet nye papirkvaliteter og skiftet ut hele sortimentet siden 2015. I følge Kure selger han nå både mer og bedre papir. Det skal være nye produkter med bedre styrke og lyshet, og med lavere vekt. – Det er bra for alle som sender i posten, kommenter han. Og det er fortsatt mange. For selv om papirmarkedet har falt hele 20% under korona i 2020, og mange tror mye av fallet vil bli permanent, er markedet i ferd med å stige litt igjen. – I desember er nedgangen bare på halvparten i forhold til 2019, så vi tror på noe bedre tider. Og det er særlig reklame og annonseprodukter som kommer tilbake, forteller Kure. – Men en del av fallet vil nok bli permanent og har ført til store nedleggelser av kapasitet, ikke bare enkeltmaskiner som den vi la ned i Halden i fjor. Også hele fabrikker, som for eksempel UPMs Kaipola i Finland med en produksjonskapasitet på 450.000 tonn legges ned, konstaterer fabrikksjefen.

FORNYBAR ENERGI OG NYTT FYLLSTOFF Han legger til at Saugbruks også har innovert produksjonen av papir både med lavere energiforbruk, samt mer utnyttelse av termisk damp – 0,8 TWh – som gjør energimiksen 99% fornybar. I dette bildet investerer nå Saugbrugs 165 millioner kroner i et energieffektivisernde prosjekt som kalles NEXT og THERMINATOR II. – Next vil redusere energiforbruket i TMP til et nytt benchmark-nviå. Og Therminator vil bidra til lavere termisk forbruk, forteller Kure som får støtte både fra Enova og NOx-fondet til prosjektet som har tidsramme 2020-21. I tillegg har Kure endret fyllstoff i papiret. – Vi har byttet ut 90.000 tonn fyllstoff som både var dyrt og krevde høyt kjemikalieforbruk, med norskprodusert karbonat fra Molde. Dette gir høyere lyshet og en annen sammensetning på papiret, avslutter Kure fornøyd. •