Mens Borregaard skriver 1,1 milliard i driftsresultat i fjor, må Norske Skog regne omtrent like mye i negativ koronaeffekt. Produktsortiment og fleksibilitet forklarer i stor grad forskjellene. Selskapene bruker omtrent 1 og 1,7 millioner kubikkmeter norsk tømmer i sine produksjoner.

Underskuddet til Norske Skog står med nesten 1,9 milliarder kroner på papiret, men konsernsjef Sven Ombudstvedt har behov for å forklare at 1,1 milliarder dreier seg om regnskapstekniske føringer og ikke sier noe om drift. – Det handler om et nullsumspill mellom 2019 og 2020 på regnskapsføring av energikontrakter. Spissfindigheter rundt energikontrakter for de norske anleggene gjorde at lave kraftpriser førte til inntekt i regnskapet i 2019 og motsatt i fjor, da gevinsten fra 2019 måtte tilbakeføres. Fremover ordner vi dette annerledes så effektene ikke ser så dramatiske ut, forklarer Ombudstvedt.

Likevel innrømmer han at Norske Skog har hatt en negativ endring i driftsresultatet mot 2019 på rundt en milliard kroner på grunn av korona. – Ved inngangen til 2020 så betingelsene normale ut, men etter mars forverret det seg betydelig for papir både på volum og prisnedgang, forteller Ombudtsvedt om etterspørselen på papir som falt med rundt 20 % i fjor, et marked ingen tror vil komme tilbake dit det var. Det gjenspeiles også i verdiene av papirproduksjonsanleggene. Norske Skog nedskrev anleggsverdiene på Boyer, Saugbrugs og Skogn med 258 millioner kroner pluss skattefordeler, fordi man forventer kortere nytte og dermed levetid på papirmaskinene etter markedsnedgangen.

gene klarer de norske fabrikkene seg brukbart. – Best er driftsresultatene i Golbey, deretter Bruck, og så kommer de norske anleggene, kommenterer Ombudtsvedt som satser på store investeringer nettopp i Golbey og Bruck fordi han mener konkurranseulempene er for store i Norge (se egen sak). Ulemper som energi, transport og ekstrakostnader, kvantifiserer han til rundt 100 millioner kroner pr fabrikk årlig i forhold til svenske og finske konkurrenter. Om utsiktene for 2021 regner ikke Ombudstvedt med at første halvår vil gå så bra, med dagens papirutsikter, men håper at andre prosjekter som er på vei opp å stå vil betale seg litt mer etter hvert.

I Sarpsborg er stemningen en ganske annen. Borregaard fikk i fjor sitt beste driftsresultat noen gang på over 1,1 milliard kroner. Investorkontakt Jørn Syvertsen forklarer det slik: – Vi opplever at spesialiserings- og diversifiseringsstrategien vår virker stadig bedre. Vi er en global aktør, og innenfor flere produkter eneste leverandør, i de nisjene vi satser på. Og prosessteknologien med sulfittcellulose i bunnen gir oss mange muligheter som vi klarer å utnytte godt, sier Syvertsen. Han mener fleksibilitet også er en suksessfaktor. – Variasjon i produkter og bruksområder gir fleksibilitet. For eksempel investerte vi for tre år siden i spritfabrikken i Sarpsborg. Bioetanolen herfra pleier å gå til innblanding i bensin, men i fjor kjørte folk mindre bil, men trengte spriten til hendene isteden. Da omdirigerte vi produktet vårt, forteller Syvertsen, som for øvrig mener de fleste markedene som har vokst for Borregaard er lite koronapåvirket.

– Best gikk spesialcellulose til industri som lager kjemiske produkter til erstatning for oljeprodukter.Dessuten hadde cellulose-etere fremgang. Dette går til fortykningsmidler i blant annet maling, lim og flissement – også mat, sier Syvertsen som også kan fortelle om vekst i vegetarburgerindustrien som begynner å gjøre seg gjeldende i volumer. Produkter som kontrastvæsker til røntgen har også en fremgang.

Borregaard har fem anlegg i tillegg til fabrikken i Sarpsborg. Av investeringsmidler de siste fem årene har ¾ av selskapets investeringer på 3,4 milliarder kroner gått hit. – Når vi vurderer en ekspansjonsinvestering setter vi interne krav til avkastning vanligvis til rundt 15% internrente. Borregaard etablerer i stor grad egenfinansierte prosjekter og ofte med mindre investeringssummer, forteller Syvertsen. I tillegg søkes det støtte. Siste fem årene har selskapet tatt imot rundt 600 millioner kroner til både FoU-, innovasjon- og kommersialiseringstøtte både fra Norge og EU Horizon 2020 fondet (rundt 25 millioner euro til Exilva-prosjektet).