Trelastprodusenter og byggevarehus hadde et kronår i 2021, med prisboom og i perioder regulær mangel på populære dimensjoner. Nå investeres det flittig for å øke produksjonen, ikke minst blir tørkekapasiteten større mange steder.

Men leveringstidene på nytt utstyr er for tiden lange, også i sagbruks­bransjen, mange av investeringene vil ikke påvirke tømmerforbruket før i 2023. Og noen stor bekymring for den framtidige tømmertilgangen er vanskelig å spore. مراهنات التنس Kanskje ikke så rart, etter et år der sagbrukene har gått for fullt og eksporten av sagtømmer har vært rekordstor.

SOLID ØKNING VED NIDARÅ

Hos Bergene Holm forteller direktør Erland Løkken at de har økt sitt tømmerforbruk hvert eneste år i lang tid, og at det vil skje også i 2022. Det er først og fremst en investering på 50 millioner kroner i ny fyrkjele og to nye tørkekanaler på Nidarå som vil gi utslag i økt tømmerforbruk. العب روليت اون لاين – Det vil bringe den tekniske kapasiteten ved sagbruket opp til å kunne ta imot 400 000 m³ tømmer, forteller han. Dermed er det investert rundt 300 millioner i sagbruket i Åmli de siste ti årene. Og konsernets tømmer­forbruk vil i 2022 etter planen passere 1,2 millioner m³, en økning på 350 000 m³ i løpet av det siste tiåret.

Løkken forteller at det også skal investeres et tresifret millionbeløp ved selskapets anlegg på Skarnes. Men her dreier det seg om nytt impregneringsanlegg og kamera­sortering av høvellast, altså tiltak som ikke påvirker tømmerforbruket.

AT SKOG INVESTERER I TELEMARKSBRUKET

Beveger vi oss en 13–14 mil nordøst­over fra Åmli kommer vi til Bø. Der ligger Telemarksbruket, som er hel­eid av AT Skog etter at Moelven solgte seg ut ved årsskiftet 2020­21. Bruket skjærer idag 75 000 m³ furu, men med en ny tørke til 18 millioner vil kapasiteten kunne øke til 130 000 m³. Men selv om denne investeringen ble kunngjort i oktober tror ikke daglig leder Ole Grimsgaard at tømmer­forbruket vil øke nevneverdig før i fjerde kvartal. Dette sagbruket skal fortsatt konsentrere seg om furu, men Grimsgaard har tro på at eieren vil sørge for å dekke brukets økte virkesbehov.

STOR ØKNING HOS VIKEN-SAGBRUKENE

Viken Skog er majoritetseier i Begna bruk og i Ringalm, som driver sagbruk i Næroset på Hedemarken og Hauer­seter på Romerike. Trond Mæhlum er daglig leder for alle de tre brukene, og han forteller til Norsk Skogbruk at produksjonen på Hauerseter skal dobles, tømmerforbruket vil da øke fra 125 til 250 000 m3. Også her er det tørkekapasiteten som skal økes, i tillegg skal justerverket automatiseres. Totalt dreier det seg om en invester­ing på 70 millioner kroner. På spørs­mål om den nye tømmerterminalen som nylig er tatt i bruk på nabotomta vil bety noe for virkesforsyningen, sier Mæhlum at det primært er massevirke og flis som skal på tog, men at toglinje rett inn på bruket gir muligheter for framtida.

Mæhlum forteller videre at det finnes investeringsplaner også på Begna bruk, her skal nye tørker være på plass midt ute i 2023, tømmer­forbruket her vil da kunne øke fra 210 000 til 250 000 m³.

OFFENSIVT I GAUSDAL

Også Gausdal Treindustrier, eller G3I som gruppen nå kaller seg, er blitt en betydelig aktør i det innenlandske tømmermarkedet. Tidligere Gausdal Bruvoll Sag kjøpte i 2018 opp Gran Tre på Hadeland, og i fjor vår solgte Einar Smidesang Fåvang Sag til Gausdal Bruvoll. Dette bringer denne gruppens tømmerforbruk opp i 370 000 m³, fordelt på 175 000 i Gausdal, 90 000 på Gran og 105 000 på Fåvang. Men det skal ikke stoppe der, fra sitt kontor på Segalstad bruk i Gausdal forteller adm.dir. Jørn Nørstelien at det skal investeres til sammen 80 millioner i økt tørke­kapasitet på alle brukene. العاب بوكر للكبار

Sammen med nytt justerverk i Gausdal vil dette bringe kapasiteten der opp i 200 000 m³,Gran vil kunne øke til 145 000 og Fåvang til 125 000. Men invester­ingene vil ikke ha effekt før i 2023.

I likhet med sine kolleger nærer ikke Nørstelien stor bekymring for den framtidige tømmertilgangen.

– Vi får jo stadig spørsmål om vi ikke kan ta imot mer tømmer. Og det går da en god del sagtømmer ut av landet også fra Innlandet.

ROLIG I TRØNDELAG

Fra Trøndelag forteller direktør Gisle Tronstad i InnTre Kjelstad at de skal bruke 12–15 millioner på nye styrings­systemer til sine fire sagbruk. Det mener han på sikt vil forbedre produktiviteten ved brukene med 15–20 % og dermed gi økt kapasitet. Sagbrukskapasiteten i Trøndelag har tradisjonelt absolutt vært stor nok til å ta hånd om det tilgjengelige sagtømmeret. Men Nibios ressurs­kartlegging viser at det fortsatt er et betydelig potensiale for økt avvirk­ning i fylket.

MOELVEN SATSER I SVERIGE

Hva så med Moelven, selve loko­motivet i norsk treindustri, med et innkjøp av sagtømmer i Norge på rundt 2,4 millioner m³ årlig? Her forteller direktør Lars Storslett i Moelven Virke at de, etter å ha inve­stert mye både på Våler og Sokna­bruket de siste årene, nå ikke har store investeringer knyttet til økt tømmerforbruk på gang i Norge.

– Vi kommer likevel til å øke vårt innkjøp, vi budsjetterer med 2–3 % produksjonsvekst årlig på grunn av effektivisering, og dette slår naturlig­vis ut i økt tømmerforbruk, sier han.

Men det er i Sverige Moelven nå vil bruke penger på å øke kapasiteten. I sommer ble det meddelt på selskapetsnettsider at det skal investeres 450 millioner SEK i «en totalrenovering av hele produksjonen» ved Edanesågen i Arvika. Dette omtales som Moelvens største enkeltinvestering gjennom tidene og den skal gi en betydelig øk­ning i produksjonskapasiteten når pro­sjektet er ferdigstilt i 2024, heter det.

Også ved Moelvens største sagbruk Valåsen ved Karlskoga skal det inve­steres betydelig. Her er allerede en ny energisentral til 60 millioner i ferd med å settes i drift, i tillegg skal det komme nytt kamerabasert råsorter­ingsanlegg og en ny saglinje for små­tømmer. Totalt skal det brukes 185 millioner ved det Moelven omtaler som «det digitale sagbruket» og som allerede skjærer rundt 750 000 m³ tømmer. – Investeringene ved Edanesågen og Valåsen gir Moelven opptil en halv million m³ tømmer økt produksjonskapasitet, og Edanesågen, som ligger utenfor Arvika i Värmland, har deler av sitt opptaksområde i Norge. Så dette vil også gagne den norske skogeieren, sier Storslett.

Les hele Norsk Skogbruk nr 1. her.