En storm med betydelige vindfellinger kommer aldri beleilig. For far og sønn Mæhlum på Hinnkleiv Gård i Lillehammer kom stormen rett i forkant av gårdsoverdragelse, noe som gjorde en juridisk og økonomisk øvelse ytterligere noen hakk mer komplisert enn den var i utgangspunktet.
Gardsoverdragelsen var godt forberedt, og noe hogst var også bestilt. Unge Per Erik Mæhlum hadde sittet over Excelarkene og planlagt når, hvor og hvor mye han skulle hogge de neste 20 årene, bare gården ble hans. Men før han kom så langt sto altså plutselig far Eivind med om lag 7000 kubikkmeter liggende tømmer i skogen han snart skulle avhende. Med et balansekvantum på 800 kubikkmeter tilsvarte dette bortimot ti års avvirkning.
Eivind tok raskt kontakt med både forsikringsselskap og skogbruksleder, og før det var gått ei uke var skadene taksert av Skogbrands takstmann. Og ikke lenge etter hadde han erstatningen for 160 mål på høg bonitet på konto.
FERSK SKOGEIER

Når vi treffer Eivind og Per Erik Mæhlum ute på feltet der nå bare stubber og røtter i unaturlige vinkler vitner om stormens herjinger, er det Per Erik som er skogeieren. De to kommer rett fra regnskapsføreren og har nettopp signert overdragelsespapirene.
– Jeg håper ikke det vi har sett de siste ukene er representativt for hvor hektisk det er å være skogeier, spøker den rykende ferske skogeieren. Han har jobb ved siden av og planlegger å dele tida si mellom gården og arbeidsgiver hos Olympiatoppen på Lillehammer.
Nå blir det en sorteringsjobb for far og sønn for å få inntekter, skatt og erstatning til å havne på rett person.
– Vi har vært heldige som har fått hjelp så fort, og er veldig takknemlige for at både Glommen Mjøsen og entrepenørene har jobbet nærmest døgnet rundt for å rydde opp før snøen kommer for fullt, sier Per Erik.
UVANT JOBB

På lunneplassen bistår hogstmaskinfører Andreas Karlstad og lærling Haakon Nordby serviceteknikeren fra John Deere med å gjennomføre periodisk service på maskina. Vindfallhogst er en ny erfaring for de to, og Karlstad forteller at dette er mer krevende enn å hogge stående skog.
– Man må følge med lenger fram for å planlegge hvordan man skal kjøre, og hele tiden være obs på spenninger i stammene som ligger nede. Men det er stor forskjell på om alt er felt i samme retning eller om det ligger hulter til bulter, sier han. Også dimensjonene på det som er felt er avgjørende for hvor fort oppryddingen går. Hans erfaring fra denne stormen er at det aller meste er rotvelt, det er få stammer som har knekt tvers av.
