Feildeklarert kledning skaper trøbbel

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fant ved et tilsyn på brannimpregnert trekledning i fjor at produsenter av royalimpregnert kledning deklarerte dette produktet feil. Dette har skapt stor usikkerhet og de fire norske leverandørene har ned- og avklassifisert produktet i påvente av nærmere testing.

 

Det dreier seg her om trelast av furu, som etter at den er trykkimpregnert kokes i olje under vakuum, før den til slutt tørkes gjennom varmebehandling. Dette gir en trelast som er innoljet på alle sider og dermed får vannavvisende egenskaper. Royalolje består av ca. 50 % petroleumsbasert olje og 50 % linolje og kan være tilsatt fargepigmenter. Denne impregneringen gir dermed ikke trekledningen mindre antennelighet og brennbarhet, men hindrer at den trekker vann og råtner.

 

IKKE ALT BEHØVER Å TESTES … Kravene til brannsikkerhet i bygninger framgår som veldig mye annet av byggeforskriften TEK 17 og veiledninger til denne. Her stilles blant annet krav til at materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutvikling. I henhold til Norsk Standard inndeles produkters brannegenskaper i klassene A1, A2, B, C, D, E og F, der produkter i klasse A1 er ubrennbare, mens produkter i klasse F er svært brennbare. Produktstandarden for trekledninger (NS-EN 14915:2013) gir mulighet for å klassifisere noen produkter uten at brannegenskapene må testes først, men dette gjelder i hovedsak for ubehandlet kledning. …

 

MEN ROYALIMPREGNERT MÅ Men i forbindelse med et markedstilsyn DiBK gjennomførte på brannbeskyttet kledning i 2020 ble det oppdaget at produsenter av royalimpregnert trekledning deklarerte sine produkter feil. Produktene ble plassert i system 4 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, men skulle vært plassert i system 3. Forskjellen er at i system 3 skal et tredjeparts laboratorium vurdere brannegenskapene og klassifiseringen av kledningen, mens i system 4 kan produsenten vurdere dette selv. Da produsentene av royalimpregnert kledning ble gjort oppmerksomme på dette, satte de sammen med bransjeforeningen Treindustrien i gang en prosess for å få på plass riktig dokumentasjon, og det ble bestilt branntesting av produktene. I forbindelse med tilsynet ble produktet MøreRoyal brannmalt fra Talgø Møre Tre testet. Kledningen viste seg å ikke oppnå klasse D-s3,d0, som produsenten hadde deklarert. Produktet tilfredsstilte dermed ikke minste såkalt preaksepterte ytelse for utvendige kledninger gitt i veiledningen til TEK17 og er nedklassifisert til brannklasse E. De øvrige produsentene har avklassifisert sin royalimpregnerte kledning i påvente av tester. Dette har ført til mye usikkerhet i bransjen, fordi det i mange prosjekter er lagt til grunn at produktene tilfredsstiller klasse D-s3,d0.

 

VELPRØVD PRODUKT Royalimpregnert trelast har vært solgt i årtier og utgjør en betydelig del av det norske kledningsmarkedet. Det er i dag fire produsenter i Norge, disse er Alvdal Skurlag, Talgø Møre Tre, Moelven og Marnar Bruk i Lindesnes kommune. Den samlede omsetningen av slik kledning er anslått til rundt 700 millioner kroner årlig. Men all produksjon og salg av denne kledningen er nå stoppet, i påvente av testresultater. Spørsmålet er hvordan det kan ha seg at det aldri har blitt testet at denne kledningen tilfredsstilte kravene i den brannklassen den ble sertifisert.– Produktet har vært på markedet i lang tid, mens dagens byggevareforordning trådte i kraft i 2013. Royalimpregnert kledning har ingen historikk som tilsier at den er spesielt brannfarlig og produsentene har tolket standarden feil, sier Heidi Finstad, adm.dir. i Treindustrien.

 

PROSJEKTER MÅ VURDERES PÅ NYTT Hun forteller videre at de har fått konsulentselskapet Sweco til å vurdere sikkerhet for liv og helse ved bruk av kledningen i nye og tidligere gjennomførte prosjekter. I rapporten framgår det at kledningen «i utgangspunktet vil medføre begrenset risiko med tanke på personsikkerhet», men at økt fare for brannspredning mellom bygninger kan være uakseptabelt der bygningene ligger med mindre avstand enn åtte meter. Like fullt må en del gjennomførte prosjekter underlegges en ny brannteknisk vurdering, og i rapporten framgår at det må vurderes å bytte ut royalkledning, eventuelt gjennomføre såkalt kompenserende tiltak. For nye og framtidige prosjekter er konklusjonen at royalkledning ikke skal benyttes på fasader før det eventuelt foreligger en ny sertifisering. Alternativt må det gjøres en brannanalyse i hvert enkelt prosjekt.

 

HÅPER PÅ MINNELIGE LØSNINGER Spørsmålet er om dette vil utløse en flom av erstatningskrav mot leverandørene, som altså har solgt kledning som ikke har oppfylt de krav som sertifiseringen tilsa. – Dette er en alvorlig situasjon som må håndteres og det er ingen tvil om at produsentene har et ansvar. Vi jobber for at det skal være mulig å komme fram til minnelige løsninger og bistår produsentene med å innhente brannfaglig, teknisk og juridisk kompetanse, sier Heidi Finstad. Hun forteller at branntekniske laboratorier både i Norge og nabolandene nå er engasjert i testing av royalkledningen, og at svarene vil foreligge i løpet av februar, ifølge produsentene selv.

 

HAR UNNGÅTT PERMITTERINGER HITTIL Blant de største produsentene er Alvdal Skurlag, her utgjør royalimpregnert kledning en så stor andel av omsetningen at bedriften sendte ut permitteringsvarsel til rundt 30 av sine rundt 100 ansatte da saken ble kjent på nyåret. Nå forteller direktør Berit Nordseth Moen at de foreløpig ikke har behøvd å gjennomføre disse permitteringene. – Vi har penset mye av produksjonen over på et alternativt produkt, en kledning som vi trykkimpregnerer, tørker og deretter beiser. Dette gir et visuelt uttrykk som minner om royalimpregneringen, sier hun. Men det er litt for tidlig å si om kundene vil respondere så godt på dette at de unngår permitteringer. Nordseth Moen forteller også at de venter med spenning på resultatene fra branntester som skal foreligge i løpet av februar. •

 

Skroll til toppen