Brøttum almenning kjøpte i 2019 storgården Gammelstu Stai i Stor-Elvdal kommune for 80 millioner kroner. Men kommunen nektet konsesjon og nå har Statsforvalteren stadfestet dette vedtaket. Dermed kan eiendommen, med 43 000 daa produktiv skog, komme på salg igjen.

Høsten 2018 bestemte eieren Anbjør Svenkerud seg for å selge slektsgården, fordi helsa sviktet og ingen av barna ville ta over. Det dreier seg om to eiendommer, Gammelstu Stai med Hirkjølen skog og Selejordet gård. Gammelstu Stai har vært i Anbjør Svenkeruds familie i 13 generasjoner, mens Selejordet ble kjøpt til i 2010, da ble konsesjon først innvilget etter klagebehandling. Til sammen omfatter disse eiendommene mer enn 61 000 daa skog og utmark, 320 daa dyrket mark og en betydelig bygningsmasse. Prisforlangende var opprinnelig 102 millioner, men etter en budrunde med fire budgivere fikk Brøttum almenning tilslaget for 80 millioner i februar 2019. Boplikten skulle oppfylles enten ved at en ansatt bosatte seg på eiendommen, eller ved at jorda og bygningene ble fradelt skogen.

NEI FRA KOMMUNEN Men politikerne i Stor-Elvdal var ikke fornøyde med dette, i løpet av høsten 2019 sa kommunestyret nei til konsesjon to ganger. Saken ble deretter påklaget til Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, og i slutten av januar – 15 måneder etter at saken ble oversendt fra kommunen – forelå vedtaket. Klagen fra Brøttum almenning tas ikke til følge, konsesjonssøknaden er avslått og Brøttum almenning har et år på seg til å avhende eiendommen. Konsesjon til Brøttum Almenning er ikke en driftsmessig god løsning og ivaretar ikke hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Gammelstu Stai er en landbrukseiendom med godt grunnlag for personlig eierskap og drift i fremtiden. Statsforvalteren kan heller ikke se at det er fordeler ved at allmenningen får konsesjon, sammenlignet med personlig eierskap, er konklusjonen fra Statsforvalteren Innlandet.

– LITE HELDIG LØSNING I det 12 siders lange vedtaket fra Statsforvalteren framgår det at Brøttum almenning har «ansatt en bestyrerfamilie som har bosatt seg på Gammelstu Stai» og Statsforvalteren finner dermed at «bosettingshensynet i relasjon til bosetting i Stor-Elvdal generelt, taler for å gi konsesjon». Det stilles heller ikke spørsmål ved kjøperens skikkethet, Brøttum almenning driver tross alt fra før en eiendom med 19 500 daa produktiv skog. Og den avtalte prisen har verken kommunen eller Statsforvalteren stilt spørsmålstegn ved. Men Statsforvalteren mener altså likevel ikke at almenningens overtagelse tilfredsstiller konsesjonslovens krav om en «Driftsmessig god løsning». Her siteres saksframlegget fra rådmannen i Stor-Elvdal: «… for landbrukseiendommen som helhet mener rådmannen at en form for fjernstyrt drift, gjennom bruk av innleide lokale aktører, ikke er i tråd med de hensyn konsesjonsloven er satt til å verne om. Det er en lite heldig driftsmessig løsning, både på kort og lang sikt.» For egen regning legger Statsforvalteren «særlig vekt på at Gammelstu Stai er en ressurssterk eiendom som kan gi grunnlag for selvstendig drift og bosetting. I et langsiktig perspektiv er det en fordel at eierskapet er personlig og det representerer etter vår vurdering den beste driftsmessige løsningen i dette tilfellet». Heller ikke utfra lovens mål om å ivareta en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet synes Statsforvalteren at salg til Brøttum almenning er noen god løsning. Her vises det til at almenningen har gitt uttrykk for at fradeling av skogen kan være aktuelt. «Skogen og utmarksrettighetene, og inntektene disse kan gi, vil i framtiden være viktige for en helhetlig ivaretakelse av Gammelstu Stai», heter det her.

HVA ER EN ALMENNING? Til slutt i vedtaksdokumentet drøftes betydningen av at kjøperen er en bygdealmenning. At slike har anledning til å erverve eiendom og eventuelt legge disse til sitt areal er hevet over tvil. Men det framholdes at det er et landbrukspolitisk mål at landbrukseiendommer «i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen». Etter Statsforvalteres vurdering må en bygdeallmenning betraktes som et sameie, noe som det ifølge loven «i alminnelighet ikke skal gis konsesjon til». Det erkjennes imidlertid at denne bestemmelsen ikke primært er beregnet på bygdealmenninger, men det rokker ikke Statsforvalternes konklusjon: «Det er imidlertid Statsforvalterens syn at det ikke er i tråd med konsesjonslovens formål at en bygdeallmenning får konsesjon på en fullverdig landbrukseiendom som Gammelstu Stai, som er godt egnet for å opprettholdes som selvstendig bruk med personlig eierskap, bosetting og drift. Særlig gjelder dette når eiendommen ikke har geografisk tilknytning til allmenningens øvrige eiendom».

ANNONSERTE ETTER MER SKOG Fylkesmannens vedtak er i utgangspunktet endelig, og gir kommunen anledning til å fastsette en frist for avhending av eiendommen. Almenningsbestyrer Jan Tore Hemma i Brøttum sier likevel til Norsk Skogbruk at det finnes flere veier videre, men vil ikke si noe om hva som er neste trekk, eller når de vil bestemme seg. Han vil heller ikke si noe om hva som i 2019 var motivet for å kjøpe disse eiendommene. Men i årsmeldingen for dette året står det følgende: Allmenningen har de siste årene vært på utkikk etter mer skog. I begynnelsen av 2018 annonserte allmenningen, gjennom advokatfirmaet Thallaug, etter større skogsteiger i Østlandsområ­ det. Flere selgere av skogsteiger meldte seg, blant dem altså Anbjør Svenkerud. Brøttum almenning eies av 181 almenningsberettigede bønder i Ringsaker. Som noen vil huske gikk den – som første og hittil eneste almenning i Norge – konkurs i 2008. Hovedårsaken var store underskudd på sagbruksdriften og almenningene skyldte sine kreditorer 68 millioner kroner. Men akkordforhandlinger førte fram og midler ble skaffet ved å tilby de 900 tomtefesterne i almenningen innløsning av sine hyttetomter, for 300 000 kr pr stk. Og salget av hyttetomter går fortsatt strykende, i 2019 innbragte dette nær 22 millioner kroner, året før var tallet opp mot 35 millioner. Almenningens egenkapital var ved forrige årsskifte 155 millioner kroner, hvorav 129 millioner var plassert i et såkalt investeringsfond. •