Selskapet Obio, som eies av Glommen Mjøsen Skog og Eidsiva Bioenergi, jobber for å etablere et fullskala anlegg for produksjon av biokull i Innlandet. Og Bergene Holm har gått inn i selskapet Carbon Works Haslestad som vil produsere biokull av biproduktene fra sagbruket der.

Du kan lese hele saken i norsk Skogbruk nr 2 her

Da Oplandske Bioenergi før jul ble kjøpt opp av Solør Bioenergi ble selskapets 23 biobrenselanlegg fordelt mellom Solør Bioenergi som overtar 18 anlegg og Eidsiva Bioenergi som overtar fem. Men biokullproduksjonenpå Rudshøgda ble overført til det ny­startede selskapet Obio, som eies av Eidsiva Bioenergi (60 %) og Glommen Mjøsen (40 %).

Anlegget på Rudshøgda produserer ikke mer enn 380 tonn biokull per år, men til gjengjeld er kvaliteten og verdien høy. Daglig leder Einar Stuve forteller til Norsk Skogbruk at pro­duktet selges for rundt 11 000 kroner pr tonn, i tillegg har selskapet solgt karbonkreditter i det frivillige kvote­markedet til meget gode priser.

– Vi solgte nettopp karbonkreditter for 192 $ pr tonn CO2. Det blir det penger av når produksjon av et tonn biokull sørger for et negativt utslipp på 3 tonn CO2, sier Stuve.

EIDSIVA VIL SATSE

Målsettingen for Obio er en betydelig økning i produksjon og salg av biokull basert på skogressurser i Innlandet. I en omfangsrik pressemelding fra Eidsiva legges det ikke skjul på ambi­sjonene.

– Med anlegget på Rudshøgda har vi et forsprang på andre aktører, og dette må vi utnytte. Det er mange som nå ser potensialet i biokull og ønsker å satse, og da må vi tørre å bruke frontposisjonen vår til å sette Innlandet skikkelig på kartet sier direktør Marit Storvik i Eidsiva Bio­energi i meldingen. Dette selskapet har planer om å doble sin omsetning innen 2030 og biokull er blant satsings­områdene som skal sørge for dette.

Også Glommen Mjøsen Skog har tro på biokull:

– Vi ser potensiale i biokull, og ser fram til å være med på å bidra videre i denne satsingen. At to store aktører innen bioøkonomi i vår region går sammen om denne satsningen tror vi er en styrke, og det vil gi den tyngden og investerings­viljen som trengs for at dette skal bli en suksess. Forhåpentlig kan biokull gi et vesentlig bidrag i klimaarbeidet, sier adm.dir. Gudmund Nordtun i pressemeldingen.

FIKK BRA BETALT

Oplandske Bioenergi ble etablert i 2007 av bortimot 100 bønder og skogeiere i Gjøvik og Stange. De fikk raskt med seg Glommen Mjøsen Skog, Hedalm og Eidsiva Bioenergi på eier­siden, og selskapet har siden hatt en stabil utvikling uten å tjene de helt store pengene. Hva Solør Bioenergi betalte for selskapet er hemmelig, men Stuve legger ikke skjul på at de fikk bra betalt.

– Denne løsningen betyr at aksjonær­ene får betalt for at de i 2007 satset friskt på bioenergi. Løsningen betyr også at leveransene av termisk energi som er bygget opp, vil bli videre­utviklet av to av de store bioenergi­aktørene i Norge, sier Einar Stuve i meldingen. Han har vært daglig leder i Oplandske Bioenergi siden 2010, men er nå ytterst fornøyd med å kunne fokusere på biokull.

– Vi har nå et solid fundament for å kunne gjøre en industriell satsing på pyrolyse. Dette er en av de få teknologiene som er tilgjengelig per i dag for å redusere mengden CO2 i atmosfæren, sier han.

UMODENT MARKED

Å gjøre trevirke om til stabilt biokull er en effektiv form for karbonfangst og ­lagring, som kan iverksettes langt rimeligere enn storskala karbonfangst og tilbakeføring til Nordsjøen. Men i tillegg er biokull et produkt med gode egenskaper og mange aktuelle bruksområder. Da den relativt ferske organisasjonen Norsk Biokull nett­verk nylig hadde sin årskonferanse i Stavanger kunne Einar Stuve fortelle at biokullet fra Rudshøgda ble solgt både som jordforbedringsmiddel i landbruket, vekstmedium ved urban treplanting og som fôrtilsetning til smågris.

– Det har vist seg at ved å tilsette biokull i fôret til nylig avvent smågris oppnås både økt tilvekst og redusert dødelighet, fortalte Stuve. Men markedet for biokull er fortsatt ytterst umodent.

– Halvparten av det vi produserer går til eksport og vi har et ganske stort lager, fortalte han.

STORT BEHOV I INDUSTRIEN

Men dette forhindrer altså ikke at eierne planlegger etablering av et langt større anlegg. Når man ikke klarer å bli kvitt 380 tonn årlig kan det virke merkelig å planlegge for kanskje en hundredobling. Men en viktig del av bakteppet er smelte­verksindustriens ønske om å erstatte sine fossile reduksjonsmidler med biokull. Her er behovet nærmest umettelig, Jon Rune Vetleseter fra Elkem fortalte at selskapet bare ved sine norske smelteverk vil ha behov for 250 000 tonn biokarbon

– som er betegnelsen man bruker i den bransjen

– hvert år for å oppfylle sine klima­mål fram mot 2031. Og når det går med rundt fem tonn flis for å produsere et tonn biokarbon er det klart at en slik omlegging basert på norske ressurser vil gjøre et betydelig inn­hogg i skogen. Og Elkem er ikke den eneste aktøren med interesse for bio­kull, andre store aktører som bidrar til at det samlede forbruket av fossilt kull og koks ligger rundt en million tonn årlig, er Eramet og Norsk Hydro.

MEN HVA ER BETALINGSVILJEN?

Men bruken av reduksjonsmidler i smelteverksindustrien er basert på veletablerte verdikjeder og prosesser som er optimalisert gjennom årtier. Her dominerer fossile råvarer med ensartet og velkjent kvalitet

– som i tillegg er billige. Det er en omfattende og langvarig prosess å fase ut disse til fordel for biokarbon. Det har også vist seg at det ikke er så enkelt å få fram noe i pyrolyseovnen som matcher det naturen har brukt millioner av år på å framstille. Hittil har det vært vanskelig å få fram et produkt med stor nok tetthet og styrke til å fungere godt i smelteverkenes prosesser. Men det pågår mye utviklingsarbeid for å oppgradere biokullet til ønskelig kvalitet og etter hvert som prisen for å slippe ut CO2 øker vil økonomien også bli bedre. Etterspørselen etter biokull forventes dermed å øke drastisk framover og det er smelteverks­industriens behov som er grunnlaget for Wov Green Metal sitt tidligere om­talte prosjekt på Follum og det ferske prosjektet på Haslestad. (Se egen sak – Konkurrerer ikke med Biozin om råstoff)

MANGE BRUKSOMRÅDER

Men hvor og når en fullskala biokull­fabrikk i Innlandet vil se dagens lys er foreløpig for tidlig å si.

– Obio er nettopp etablert. Men vi har startet opp et arbeid som etter hvert skal munne ut i en anbefaling til styret og eierne, sier han. I tillegg til å bruke biokull i tungindustri og landbruk er det også stor interesse for å bruke bio­kull i ulike materialer for å redusere materialets klimaavtrykk. Betong, asfalt og ulike kompositter er eks­empler vi jobber med. Et annet spennende område er ulike filter­applikasjoner der det i dag både benyttes importert biokull og store mengder fossilt kull. Utfordringen blir å velge rett marked til rett tid. Det som blir mer og mer opplagt er at pyrolyse og biokull vil bli en viktig teknologi i kampen for å redde klima.