Holth skogsdrift har 20 mann i staben, alle bosatt lokalt. Da de strenge smittevernreglene kom i januar i år, stengte plutselig den tidligere så usynlige svenskegrensen åtte av de ansatte ute.

– Det opplevdes veldig spesielt. Vi har aldri sett på svenskegrensen som noen barriere før, den har vært som en hvilken som helst kommunegrense, sier innehaver Jan Birger Holth som holder til i Rømskog, sju kilometer fra svenskegrensen. Den første tiden etter at koronaen kom til landet, gikk imidlertid gren­ sepasseringene greit. – Ved den første nedstengningen var det gjort klart et system for de med arbeidstakere over grensen og det fungerte godt. Så i fjor høst kom det importsmitte av farligere varianter og kravene for grensepassering ble strengere, først med krav om papirer og manuell registrering og etter hvert med testing hver uke. Og dette for­ holdt vi oss jo til. Men så kom ned­ stengningen i slutten av januar, da de skulle stenge alt. Og da ble det også slutt på arbeidsinnvandring – selv fra Sverige. Vi fikk et lite sjokk den kveld­ en denne nyheten kom, husker han. Gode råd var dyre, men Holth og de ansatte snudde seg på hælen og fikk på plass en midlertidig løsning. – De som bor på svensk side kom inn til Norge torsdagen da det skulle stenge natt til fredag. Vi hadde fått ordnet godkjente overnattingsplasser for dem i bygda her. Så ble de her til vi fikk områdd oss litt. Det var midt i høysesongen, og de jobbet en del overtid. Men de er jo familiefedre med små unger og er vant til å bo hjemme. De har koner som jobber og barn som skal hit og dit, akkurat som andre familier, så for dem var det ikke bare å slå om og bli borte fra familien. De kunne jo reise hjem, men da hadde de ikke kunnet komme tilbake igjen, sier Holt.

FORSYNINGSSIKKERHET FOR ENERGILEVERANSE De svenske sjåførene ble i Norge ei uke, og avspaserte overtiden da de kom hjem. I mellomtiden pløyde Holth dokumenter og skriv fra myndighetene og prøvde å finne løsninger i samar­ beid med Bjørn Lauritzen i MEF. – Lauritzen gjorde en kjempejobb, sier Holth. – Vi fant ut at det var visse unntaksregler for samfunnskritiske funksjoner. Råstoff til industrien ble ikke sett på som samfunnskritisk. Det var derimot råstofftilgang til forsyn­ ingssikkerhet. Og vi forsyner flere varmeanlegg med flis, blant annet ved Bjørkelangen ungdomsskole, ved Hal­ den fengsel og hos flere store kylling­ produsenter i tilknytning til Hærland fjørfeslakteri. Da var det jo kaldt, det trengtes biovirke, og leveranse av det ble karakterisert som nødvendig, for­ teller han. I løpet av en 14 dagers tid kunne dermed de svenske medarbeiderne begynne å dagpendle igjen. Dette innebar imidlertid ytterligere byrå­ krati og kontroll, men Holth forteller at de svenske medarbeiderne fikk skryt på kontrollstasjonen for god dokumentasjon og orden i papirene. – Og gutta har vært tålmodige, de har blitt testet hver sjuende dag og måttet sette seg inn i apper for digital innreiseregistrering og lære seg mye. Og reglene endret seg jo med bare dagers mellomrom. Vi måtte motiv­ ere hverandre for å prøve å få det til å funke, og det har det gjort, sier han.

EKSTRA TIDSBRUK OG KOSTNADER Han forteller at svenskene har vært i en konstant fritidskarantene i hele perioden og har måttet ta mye hensyn hjemme. Reglene i Sverige er slik at de ikke kan reise på arrangementer som foregår der. De har i praksis falt under to regelverk. Det har også vært utfordrende at en del mindre grenseoverganger har vært og fortsatt er stengt. Det inne­ bærer vesentlig lengre reisevei for flere av de svenske sjåførene. – Når vi driver her i Rømskog har de som bor i Östervallskog bare 8­10 km på jobb. Nå må de ned til Ørje og opp igjen til Rømskog. Det blir sju mil ekstra hver vei i enkelte tilfeller, forteller Holth. Han har derfor stok­ ket om litt på lagene sine slik at de som bor i Sverige får oppdrag langs E18­aksen, mens de norske jobber lenger nord. – Vanligvis har de måttet opp hit til Rømskog for å fylle opp med kjeder, sverd, slanger, oljer og annet til drifta, men nå har vi lagd rutiner slik at en av oss i administrasjonen bunkrer opp i bilen og kjører en runde, sier han. Den ekstra kjøringen har jo vært en kostnad. Og Holth forteller at bedrift­ en også har måttet betale korona­ testingen selv. – All testing i Norge for turister og andre som har kommet til landet har vært gratis, men akkurat for arbeids­ takere har arbeidsgivere blitt belastet kostnadene med testen. Med all den gratis testingen synes jeg det er underlig at den lille gruppa dette gjel­ der har måttet betale. Men midt i april ble reglene forandret slik at Sta­ ten tok over kostnaden for disse også. Til da hadde mine ansatte vært testet for over 90 000 kroner. Nå har heldig­ vis kommunen her fått tildelt en del frie midler til næringslivet for korona­ relaterte kostnader som ikke har falt under andre støtteordninger, og der får vi tilbake om lag 2/3 av utgiftene til testing, forteller Holth.

OVER KNEIKA MED STABEN I BEHOLD Ved påsketider ble det innført en per­ manent ordning for såkalte grense­ gjengere, altså svensker som jobber i Norge og som har norsk ID­nummer. Disse personene skatter dels til Norge og har en del rettigheter her, i tillegg til at de skatter til Sverige. Den nye ordningen innebar at disse får dra på jobb i Norge. Fortsatt skal de testes, registreres og være i fritidskarantene. – Men det var en seier, det gjør det lettere for alle parter, også grensekon­ trollørene. Den løsningen kom i stand etter påtrykk fra riksdagsmann Kjell Arne Ottoson i Östervallsskog på svensk side, og fra MEF på norsk side, forteller han. Holth har lagt bak seg en periode med mye ekstraarbeid med lesing av dokumenter og tilpasning til stadig endrede regler. Men han er sjeleglad for at han har kommet igjennom det med hele staben i behold. – Hvis vi ikke hadde funnet en løs­ ning da grensen stengte og åtte sjåfø­ rer hadde uteblitt over natta, hadde jeg blitt nødt til å selge unna kapasi­ tet. Det var jo ingen som visste hvor lang tid det kunne dreie seg om, og jeg kunne ikke la disse maskinene bare bli stående. Jeg slapp heldigvis å tenke den tanken, men nå i ettertid ser jeg at det kunne blitt sånn, sier han. For alternativ arbeidskraft som produserer like jevnt og bra er ikke å oppdrive på kort sikt.

SKIFTENDE MARKEDER Som styremedlem i MEF har han også vært involvert i samarbeidet med myndighetene om koronapakk­ ene for næringen i Norge. – I mars i fjor sto vi jo i et marked med for mye sagtømmer. Sagbrukene stengte litt ned og var redd for å ta inn mer. MEF, Landbruksdirektoratet og salgsorganisasjonene samarbeidet om å finne ut hva vi skulle gjøre for å beholde skogsmaskinentreprenørene. Det var jo snakk om pakker til mange forskjellige næringer. For vår del så vi at hvis vi fikk senket produksjon per maskin og fikk større omsetning per kubikk, så holdt vi flere maskiner i gang lenger. Det resulterte i tilskudd­ ene til tynning med høy kostnad og sluttavvirkning med driftskostnader over 160 kroner, oppsummerer han, og føyer til at tilbakemeldingene tyder på at dette var vellykkede tiltak for å holde næringa i gang. Etter sommeren i fjor snudde mar­ kedet. Det viste seg at sagbrukene solgte vesentlig mer terrassebord og plank, og det gjorde at det ble et sug etter sagtømmer. Samtidig falt etter­ spørselen etter massevirke. – Da måtte vi snu og få utnyttet mer av det vi hogg til sagtømmer, og koronadriftene ble vridd over på slutt­ avvirkning med lang vei eller dårlig terreng, for da var målet å få ned slip­ produksjonen, forteller han. Han leg­ ger til at det ikke er bare bare for en entreprenør som investerer i en viss mengde tynningskapasitet, når mark­ edet endrer seg så fort. Når tynnings­ maskiner må gå i sluttavvirkning og motsatt, får man jo ikke utnyttet kapasiteten optimalt.

INGEN PERMITTERING Og siden har som kjent etterspørselen etter trelast bare økt og økt. Skognær­ inga har levert så mye sagtømmer som sagbrukene har vært i stand til å svelge unna, og vel så det. – Det er tørkekapasiteten hos sag­ brukene som setter grenser for hvor mye de kan skjære. Og den kapasite­ ten er for lengst utnyttet maksimalt, så det hjelper ikke at skognæringa leverer stadig mer råstoff, det blir ikke mer og billigere trelast av det, sier Holth. Isteden er det fare for at sagtømmer blir liggende i veikanten og får redusert kvalitet. Han har fått en avtale om bredde­ hogst langs linjene til nettselskapet Elvia og han har også noen maskiner som går i tynning. Dette kombinert med ferieavvikling har gjort at han ikke har måttet permittere noen ansatte selv om sagtømmermarkedet er mettet. Og han har til og med fått til at alle ansatte har kunnet ta ut ferie når de har ønsket. – Det er viktig for rekrutteringen i næringa at de ansatte kjenner seg iva­ retatt. De som har familie har fått ta ut ferie i juli, og de andre ble tilbudt en bonus for å ta ferien litt tidligere, og det har de slått til på, forteller han.