Planting av furu har hatt et lite oppsving de siste femten årene, og nå plantes det ut nesten to millioner furuplanter årlig. Siden det er begrenset tilgang på foredlet furumateriale i Norge, importeres planter og såfrø fra Sverige. Men vokser trær fra svenske frø bedre enn naturlig forynget furu her i Norge?

TEKST: HANNE K. SJØLIE OG ROB WILSON, FAKULTET FOR ANVENDT ØKOLOGI, LANDBRUKSFAG OG BIOTEKNOLOGI, HØGSKOLEN I INNLANDET

Selv om vi vet at plantene fra svenske planteskoler vokser bedre enn de naturlig foryngete plantene i Sverige, har vi lite kunnskap om hvordan det svenske materialet vokser når det sås i Norge. Hvorfor skulle det være forskjellig? Årsaken finner vi i det vi kaller for epigenetikk. Genene til frøet er arvematerialet som koder for ulike egenskaper, som tilvekst. Men ikke alle genene er «skrudd på» alltid. Når et frø flyttes fra sitt opprinnelsessted og sås i et annet miljø, kan denne miljøendringen gjøre at andre gener skrus av og på. Derfor kan man ikke være sikker på at tilveksteffekten observert et sted vil være den samme hvis man flytter plantematerialet til et område med et annet klima.

Vi undersøkte tilvekst hos trær fra svenske frøplantasjer sådd i Solør i Innlandet og sammenlignet det med naturlige foryngete planter i samme bestand. De fire bestandene ble stripemarkberedt og sådd med Sollerön-frø i årene 2010-2012 og det har senere kommet til naturlig foryngelse. Vekstvilkårene for de naturlige og sådde trærne er altså veldig like. Høsten 2020 la vi ut prøveflater i stripene og totalt fikk vi data på årlig høydetilvekst og biologiske nåleprøver fra 300 planter.

FINNER INGEN FORSKJELLER

For å kunne gjøre en objektiv sammenligning av tilveksten hos foredlete versus naturlige foryngete planter, måtte vi først bestemme opphavet til hver enkelt plante. De genetiske resultatene viste at vi tydelig har åtte grupper/populasjoner, hvorav 20 % er naturlige og 80 % er av Sollerön-opprinnelse.

Resultatene viste ikke noen statistiske forskjeller i tilvekst mellom Sollerön og naturlig foryngete planter. Gjennomsnittlig trehøyde var 175,7 cm for naturlige for-yngete planter og 160,6 cm for Sollerön-planter.

Selv da vi tok høyde for alder, fant vi ingen statistiske for-skjeller i tilvekst mellom de to opprinnelsene. Det var stor variasjon og ingen tydelige tendenser mellom de to opprinnelsene.

I bestandene var det så lite naturlig foryngelse at såing var essensielt for å få opp ny skog, men vi kunne ikke se at for-edlete frø ga fordeler utover hva såing med bestandsfrø kunne gjøre. Det kan være flere grunner til at vi ikke fant forskjeller i tilvekst. Epigenetiske effekter er en mulig årsak. Frøene fra Sollerön frøplantasjene er andre omløp foredling, og foredlingseffekten vil øke etter hvert. Det var også svært mye beiteskader fra elg i bestandene. Vi målte ikke skadde trær, men vi vet ikke om dette har gjort at tallmaterialet er blitt skjevt.

LAGET «LØYPE»

Det er gjort få slike studier i Norge, og nå har vi laget en «løype» for å gjøre denne typen analyser. Bestandene er merket for å kunne følges opp av Skogfrøverket fremover. Prosjektet har også kastet av seg ved at vi har påvist genetiske varianter av uttrykte gener som er sterkt assosiert med tilvekst. I sum har vi fått viktige genetiske og epigenetiske verktøy for furuforedlingsarbeidet i Norge fremover. De epigenetiske effektene må ikke undervurderes når plantemateriale flyttes og mer kartlegging av tilvekst og andre egenskaper som vi er interesserte i, vil gi økt treffsikkerhet på bruk av foredlet materiale.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 4