Skrevet av Innsendt 17. mai 2023
På 1940- og 50-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden, og spørsmålet er om grantømmeret egner seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner
TEKST: LARS SANDVED DALEN
Eirik Nordhagen, overingeniør ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås, sitter på kontoret sitt og holder i en bit av en granstamme fra Alta. Grantreet ble hogd sist sommer og inngår i en undersøkelse som skal gi svar på hvorvidt trelast fra nordnorsk tømmer er egnet som konstruksjonsvirke.
PÅ TIDE Å TESTE PÅ NYTT
På 1980-tallet søkte skogforskerne å finne ut hvor sterk den nordnorske grana var. Trelast av gran ble fraktet sørover til laboratoriene på det som den gang het Norges landbruks-høgskole. Her ble styrke og stivhet målt. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge hadde litt lavere styrke enn gran fra Sør-Norge.
– På grunnlag av dette har man nok antatt en del ting som kanskje ikke stemmer i dag. Vi mangler grunnleggende kvalitetsstudier av trevirke fra Nord-Norge. Vi vet at tre-virke av gran fra Sør-Norge og Nord-Norge har ulike egen-skaper, men vi vet rett og slett ikke helt hva forskjellene skyldes, forteller Nordhagen.
Nå har de nordnorske grantrærne som ble plantet før og etter annen verdenskrig fått vokse i ytterligere 40 år, og det er på tide å teste styrken til nordnorsk gran på nytt.
VERDENS NORDLIGSTE GRANSKOG
Grana i Nord-Norge er kanskje verdens nordligste, og mye ble plantet allerede på starten av 1900-tallet. Under andre verdenskrig ble mye av furuskogen i Troms og Finnmark hardt hogd, og i etterkrigsårene gikk mye av tømmeret til nye bolighus under gjenreisningen.
At det i det hele tatt vokser gran i deler av Nordland, Troms og Finnmark i dag, skyldes i all hovedsak skogplanting før og etter krigen.
Nordhagen forteller at skogreisingen dukket opp som egen post på statsbudsjettet i 1949–1950. Samtidig ble det lagt frem en femårsplan for skogreising – først for kyst-strøkene og deretter for Nord-Norge.
– Fram til i dag er det tilplantet store arealer med gran i Nord-Norge, og erfaringene fra skogplantingene har i hovedsak vært svært gode, sier Nordhagen som viser til at registreringer fra flere forsøksfelt viser god vekst og kvalitetsutvikling.
– Snart er mye av denne skogen hogstmoden, og gran-tømmeret kan bli en viktig ressurs for regionen i fremtiden. Det forutsetter imidlertid at det nordnorske grantømmeret er konkurransedyktig, både i pris og kvalitet, legger han til.
BEDRE ENN SITT RYKTE
Helge Molvig er fylkesskogmester i Troms og Finnmark. Han holder til i Statens hus i Vadsø. På telefon forteller han at selv om det finnes lokal, såkalt stedegen, gran spredt i fylket, så er stedegen gran som bestandstre, relativt sjelden nord for Saltfjellet.
– Det er planta gran som dominerer, som et resultat av ei langsiktig ressursoppbygging i landsdelen. Det er mange som snakker ned grana i Nord-Norge. At det bare er kratt med mye kvist. Vi prøver å nyansere det bildet fordi vi ser at mye av grana har god kvalitet, sier Molvig.
LETTERE I NORD
Med dette som utgangspunkt gikk derfor skogforskerne ved NMBU i gang med å teste hypotesen om at grantrevirkets styrke og stivhet øker med alderen. Sommeren 2022 fant de fem egnede forsøksfelt, såkalte permanente forsøksflater, i Nordland og Troms og Finnmark. Femten trær ble valgt ut og tetthet og fiberlengde ble målt på i alt 55 stammeskiver.
Resultatene viste at gran i nord er noe lettere enn gran fra sør. Det var stor variasjon i tetthet mellom stammeskivene, men i gjennomsnitt lå den nordnorske grana på 390 kilo per kubikkmeter mens sørnorsk gran ligger på rundt 415 kilo. Tettheten varierte imidlertid fra sør i Nordland til nord i Finnmark. Grana fra Alstahaug kommune midt i Nordland, hadde for eksempel høyere tetthet enn grana fra Bardu og Alta.
– I gjennomsnitt har grana i nord noe lavere tetthet enn det som er funnet for gran fra Sør-Norge. Men, for noen av områdene i nord er tettheten på nivå med gran fra Sør-Norge, kommenterer NMBU-professorene Olav Høibø og Geir Vestøl.
KLIMA PÅVIRKER
Hva kan forklare forskjellen i tetthet og styrke mellom gran i nord og gran i sør? Trolig er forskjellene knyttet til ulikt klima der trærne vokser. Nede ved sjøen, slik som på Alstahaug, er temperaturene høyere – noe som både gir bredere årringer (bedre vekst) og høyere egenvekt. Lengre inn i landet og høyere opp over havet, slik som i Hattfjelldal, blir temperaturen lavere, veksten redusert – og tidligere vekst -avslutning om høsten gir lavere tetthet i veden.
Tidligere forskning har vist at fiberlengden øker med treets alder. I tillegg tyder resultatene på at også granvedens tetthet øker etter hvert som treet blir eldre.
– Smalere årringer ytterst, etter hvert som treet blir eldre, gir både økt styrke og stivhet. Vi forventer at egenskapene til nord-norsk gran brukt til konstruksjonsvirke vil bli bedre når det produseres av eldre gran. Når trærne blir eldre øker også diameteren, og sagbrukene kan skjære trelast i større dimensjoner. Da får kvist mindre betydning for plankenes mekaniske egenskaper, påpeker Høibø og Vestøl.
De foreløpige resultatene gjør skogforskerne optimistiske til utvikling av trelastindustri i nord.
– Vi har trua på dette. I neste runde ønsker vi derfor å undersøke flere trær og flere bestand. Vi ønsker også å se på egenskapene til trelast skåret av eldre grantrær. Det skal bli morsomt å få ordentlige tall for Nord-Norge, avslutter de to.
