Råte kan måles fra lufta med infrarødt lys. Stormfelte trær kan kartlegges – til og med før de faller. Tihill skogeierforening i Storbritannia kartla den stormutsatte skogen og kunne dermed sørge for sikker avvirkning før stormen tok den. Alt ved hjelp av fjernmåling.

TEKST OG FOTO: NILS ERIK JØRGENSEN

Tihill skogeierforening, den største i Storbritannia, opplevde store stormfellinger da de åpnet bestand med å fjerne kanttrærne. (Se bilde 1). Da hadde ikke trærne bak noen sjanse mot vind og sol. Skogene i Storbritannia har høy bonitet med tilvekst minst 3 ganger større enn skogene i Norge – Vestlandet unntatt. Med grunt rotsystem faller trærne som dominobrikker i neste storm med en gang de starter med hogst.

UNNGÅR SKADER

Slike skader kan unngås med moderne fjernmåling. Når vi planlegger hogst, kan vi legge hogstkanter til myrer, kraftgater, vann, bekker med lau eller andre naturlige kanter i skogen. Dette er lett synlig på fjernmålte data. Og med gode terrengmodeller kan vi enkelt planlegge de beste kjørevegene og legge de der de gjør minst skade. Da er det enkelt å kartlegge lauv og finne mulige bestandskanter. (Se bilde 2).

KAN PLANLEGGE NÅ

I 1990 laget TerraNor en slik modell for kartlegging av stormutsatt skog for Tilhill Economic Forestry, basert på kart over Wind Hazard classes (WHC) fra Ordnance of Survey (OS). Modellen kombinerte WHC med høyde over havet, jordarter og nedbør, og viste hvilke områder som var utsatt for vindfall i skog. Ved å kominere modellen med Tilhill sine skoger, fant Tilhill hvilke bestander som var mest stormutsatt. Dagens metoder gjør slike modeller enda enklere å lage.Siden har Tihill plantet skogen slik de planlegger å hogge den. Bestandene er mindre, med brede gater mellom hvor de kan jakte. Skogen får gode bestandskanter gjennom hele bestandets liv. Kanttrær har bar som går helt ned til bakken og beskytter mot sol og barkbrann, samtidig som de er mer stormsterke. Trærne inne i bestandet støtter hverandre i sterk vind.

RÅTESJEKK FRA LUFTA

I 2006 kjørte TerraNor et prosjekt sammen med Nibio, Norskog, Terra-tec, Løvenskiold-Vækerø og Norsk Elektro Optikk hvor vi kartla syk og skadet skog i Lommedalen i Bærum. Ved hjelp av infrarødt lys kunne vi enkelt finne hvilke trær som var angrepet av råte. (Se bilde 3). Siden vi hadde en hyperspektral sensor med 64 kanaler kunne vi også fortelle hvor langt råten hadde gått ut i den friske veden. All råte ble målt med tommestokk. Skog med råte er mer utsatt for vindfall og snøbrekk og bør hogges. Fordelen med fjernmålte data er at du kan få all informasjon om skogen fra bilder uten å ha tilgang på skogeiers driftsplaner. Det gjør det mulig å planlegge skogsdrifter over større områder og gi tilbud til skogeiere om å være med på felles drifter. I dag kan vi kartlegge hvert enkelt tre med høyde, treslag, brysthøydediameter og sunnhet. Det gjør arbeidet enklere.

KARTLA VINDFALL

I desember 2013 gikk stormen Ivar over Norge og Sverige og store områder med skog ble felt. Sveaskog i Sverige ønsket oversikt over hvilke arealer og hvor mye som hadde falt. De ønsket å legge om hogstplanene slik at de fikk med seg felt skog fra stormen. Dette var midt på vinteren og de berørte områdene var på steder uten brøytede veger. TerraNor fikk i oppdrag å kartlegge områdene med satellitt. Vi brukte satellitten World-View 3 med 50 cm oppløsning for prosjektet. Det ble også et prøveprosjekt siden ingen hadde tatt satellittbilder så langt nord i januar før. (Se bilde 4). Vi fant alle vindfallstedene med satellitt og Sveaskog kunne gjøre om hogstplanene og omdirigere sine mannskaper. For å lykkes må bildene tas i godt vær med sol og snø på trærne. Snøen på trærne gjorde det mulig å skille trærne fra hverandre selv med den lave solen i januar. European Space Imaging i München gjorde det på en god måte.

GODT ALTERNATIV

Satellittbilder er et godt alternativ når man ønsker å kartlegge store områder raskt. De har 16 bit data med fire kanaler: rødt, grønt, blått (RGB) og infrarødt (IR). Geovekst prosjektene sletter sine 16 bit data med RGB-IR og leverer kun 8 bit RGB. Geovekstbildene er derfor vesentlig dårligere til analyse av skog. Prisen på satellittbilder er ikke avskrekkende. Prisen starter på 160 NOK pr km2 for RGB-IR med 50 cm oppløsning. Det er det mest optimale for enkelt trekartlegging. Prisene synker kraftig med lavere oppløsning og stiger med høyere oppløsning.

Det fins mange forskjellige sensorer på markedet som kan brukes til ulike formål i skogbruket. Alt fra dronebilder med høy oppløsning, flybilder og ulike satellittbilder. I dag finnes det rundt 200 forskjellige satellitter som kan levere data.