Asphol forteller at hun årlig hanker inn 50–60 000 m3. Avvirkningen i regionen er større, men Nortømmer er en ytterst nærværende konkurrent i en del av kommunene. Det står godt med kubikkmeter i de mange plante- feltene og avvirkningsinteressen er økende. Men problematisk adkomst til arealene og ikke minst vektbegrensninger på de kommunale veiene legger en demper på aktiviteten.

– At det er vektbegrensninger i tele- løsningen er greit. Men vi mener mange kommunale veier godt vil tåle tømmertransport med fulle lass resten av året, men det er ofte vanskelig å få de ansvarlige i kommunene med på det, sier hun.

Et annet gjennomgående problem i de ofte bratte liene er tilstrekkelige leggeplasser for tømmer, med laste- og snuplasser for tømmerbilene. Ofte er det nødvendig med inngrep, og ikke alltid på samme eiendom som hogsten skjer. Denne tilretteleggingen kan være kostbar og vanskelig å få til, men det er desto mer tilfredsstillende når man får etablert gode løsninger, sier Asphol og viser fram en flott nyanlagt velte- og snuplass ved Eids- våg i Molde. I løpet av et par uker skal den ta imot drøyt 2000 m3 tømmer fra en drift som i denne regionen må karakteriseres som stor.

Driftsprisene er naturligvis høyere enn på Østlandet, men likevel ikke avskrekkende på «vanlige» drifter.

– De ligger gjerne på mellom 150 og 200 kroner pr m3. Jeg synes det er vanskelig å gi tilbud der prisen er over 200, selv om det i noen tilfeller nok hadde vært riktig, sier Asphol. Hun understreker at dette ikke gjelder taubanedrifter, der driftsprisen lett nærmer seg i tømmerprisen og sko- geierne sitter igjen med tilskuddet.
I en del tilfeller befares driftene sammen med Olav Lassen i Allskog Entreprenør før prisen settes.

Les også Nytt lag i bratta

Les også – Stort ansvar

Les hele Norsk skogbruk nr 5 her.