Før sommeren ble det avgjort at SB Skog vant konkurransen om å drifte skogen staten eier også for årene 2023-26, i alle de fire områdene Statskog har delt arealene inn i. Men hva er det egentlig man konkurrerer om å få gjøre?

Kenneth Langsethagen er daglig leder i SB Skog. Han kan puste lettet ut, ettersom selskapet har driftet alle områdene også i perioden 2019-­22, ville alle andre utfall av anbuds­konkurransen vært et nederlag. Men han understreker at konkurransen er reell.

– Vi konkurrerte med andre til­bydere i alle områdene og ville ikke holdt posisjonen uten effektivisering, sier han. Og de fire områdene, som det altså har vært mulig å gi tilbud på, er disse:

1. 1. 1. Sørlige og vestlige deler av Østlandet. Omfatter Viken, Vestfold/Telemark og Agder fylker. Årlig avvirkning 45 000 m³.

1. 1. 2. Sørlige deler av Hedmark i Innlandet fylke. Fra og med Elverum kommune og sørover. Årlig avvirkning 90 000 m³.

1. 1. 3. Nordlige deler av Hedmark samt Oppland i Innlandet fylke. Årlig avvirkning 60 000 m³.

1. 1. 4. Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Årlig avvirkning 45 000 m³.

PÅSLAG PÅ SNITTPRISEN

Den primære arbeidsoppgaven er altså å sørge for hogst, kjøring og salg av til sammen 240 000 m³ årlig, fordelt på 190 000 m³ tradisjonell sluttavvirkning, 25 000 m³ tynning og 25 000 m³ lukkede hogster. Og man konkurrerer ikke bare på drifts­pris, men også

på nedstrømsløsningen.

– Vi må garantere at tømmeret selges for en høyere pris enn gjennomsnittet i kommunen, slik den framkommer av VSOP-­tallene (Virkesdatabasen for skogfond og måleopplysninger) og tilbyr et kronepåslag på denne, forteller Langsethagen.

– Anbudet har ellers form av en stor matrise, der vi opererer med enhetspriser for de ulike arbeids­operasjonene i de enkelte områdene, forklarer han videre. Og blant disse oppgavene er årlig utsetting av 1,6 millioner planter, ungskogpleie på 4800 daa, 4300 timer forhånds­rydding, markberedning av 5600 daa og manuell felling av rundt 2000 m³. Bygging og vedlikehold av skogsbil­veger er ikke en del av oppdraget, dette tar Statskog hånd om selv. Men nød­vendig snøbrøyting av veiene er med.

KVALITETSKRITERIER

Det er Karl Faanes, avdelingsleder for økonomi og innkjøp, som håndterer anbudsprosessen hos Statskog. Han forteller til Norsk Skogbruk at pris teller 60 % ved tildelingen mens kvalitet vektes med 40 %. På spørs­mål om hva som ligger inne i kvalitets­kriteriet lister Faanes opp følgende.

1. 1. 1. Kompetanse hos underleveran­dører. Her vurderes blant annet andel av entreprenørene som er lærlingebedrifter og hvor stor andel av maskinførerne som har fagbrev, relevante kurs i «Skogskolen», «Sporløs kjøring» eller «Reco­kurs». Det stilles også krav om at leverandør og underleverandører har intern kontroll system.

1. 1. 2. Beredskapsrutiner. Her vurderes bl.a. rutiner for skilting av skogs­drift og beredskap i forhold til HMS, oljeutslipp, skogbrann, storm og flom.

1. 1. 3. Planleggings­ og gjennomførings­kapasitet. Her vurderes blant annet evnen til å levere avtalt kvantum til riktig tid.

1. 1. 4. Sporskader. Her vektlegges hvordan man kan unngå sporskader i terreng­et og skader på veier og velte plasser, og kapasiteten til raskt å utbedre skadene som likevel oppstår.

1. 1. 5. Organisering. Her beskrives drifts­opplegget, antall driftslag til slutt­avvirkning og tynning, kapasitet til markberedning og tilgangen på operative ledere.

– Vi setter poeng på hvert enkelt kriterium og summen av dette avgjør hvor høyt man skårer på kvalitet. Når det gjelder pris gis det poeng etter en lineær skala, slik at endring i pris gir tilsvarende endring i poeng, forklarer Faanes.

STATSKOG HAR STYRING

Han vil ikke svare direkte på om det var pris eller kvalitet som var utslags­givende for tildelingene i denne runden.

– Det jeg kan si er at tilbyderne er store og veletablerte virksomheter som leverer tjenester av høy kvalitet. Eks­empelvis er ISO 9001-­ og 14001­ sertifisering en del av kvalifikasjons­kriteriene, sier han.

Etter at Statskog i 2009 begynte å sette ut driften på anbud har det ikke manglet kritiske røster, om blant annethogst av for ung skog og manglende skogkultur. Men Faanes avviser at operatørene har for frie tøyler.

– Anbudsvinneren får tilgang til vår såkalte tiltaksportal, der alt vi skal ha utført i perioden er beskrevet og definert. Vi bestemmer det som skal gjøres. Og når Statskog skal kjøpe tjenester må det gjennomføres en ordentlig anbudsprosess, i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser, sier Karl Faanes.

ØKNING – OM NOEN ÅR

Mange av de større og profesjonelt drevne skogeiendommene her i landet øker nå sitt hogstkvantum. Det vil etter hvert bli mulig også for Statskog, men Faanes sier det ikke vil skje innen nytt anbud skal utlyses i 2026.

– Våre prognoser viser at det kan være rom for en dobling rundt 2050. Men vi er fortsatt nede i en såkalt svacka og det vil ikke endre seg i løpet av de neste fire årene, sier han.

Av Statskogs årsrapport for 2021 framgår det at det i fjor ble avvirket 228 000 m³. Omsetningen i foretaket var 331 millioner kroner og drifts­overskuddet på 41 millioner. Men det framgår ikke hvor mye av dette som skriver seg fra skogsdriften, i forhold til inntekten fra de nesten 15 000 som jaktet rype og 3500 som jaktet elg på Statskogs arealer.