Kåre Haugaas i Tvedestrand har i flere år vært oppmerksom på et fenomen som går mange av oss hus forbi. Grana setter stadig oftere flere topper. Nå ber han næringa løfte blikket og se opp.

Kåre Haugaas jobbet i mange år som regionsjef for tømmermålinga, fra Drammen og Hønefoss til Sogn og Fjordane, og reiste derfor mye. Han begynte først å legge merke til det i Telemark og har senere sett stadig flere trær i både ung skog­ og tynningsfasen med to, tre eller flere topper.

– I fjor var jeg en tur i Østerdalen, i området rundt Rendalen og Savalen, og jeg så mye av det der også. Jeg har diskutert det med skogeiere, skogeier­foreninger og andre i næringa, men det virker ikke som de innser alvoret i dette, sier han. Haugaas har også tatt det opp med Statsforvalteren i Agder og hadde med seg rådgiver der, Trude Engesland, på befaring for et års tid siden. Og hun ble, i likhet med mange andre han har vist dette til, overrasket og bekymret over hvor stort omfang problemet har.

– Det er så ille at man kan begynne å lure på om det kan bli noe av disse plantefeltene. Og du ser det også i naturlig foryngelse, sier han. Han har inntrykk av at det skjer på høy bonitet der trærne er i god vekst.

IKKE BEITESKADER

– Mange foreslår at det er beiteskader, men det forekommer på altfor høye trær til at det kan være tilfelle, sier han og antyder at det kan ha med klimaet å gjøre.

– Vekstsesongen har blitt lengre, treet vokser og plutselig kommer frosten. Toppskuddet dør, og så blir det kaos om våren når de andre greinene i kvistkransen ikke klarer å enes om hvem som skal lede an. Forskerne kaller det høstskudd. Jeg kaller det villtopper. Spørsmålet er hva skog bruket gjør med det, sier Haugaas.

Han mener at alle nivåer innenfor skogbruket bør engasjere seg og analysere hvor mye det er av dette.

– Det bør være oppmerksomhet rundt dette slik at vi kan sikre at vi får tilstrekkelig med sagtømmer og ikke bare energivirke. Jeg vet at forskningen har vært involvert, men det virker som om det har stilnet litt der. Jeg blir så frustrert over at det er så ytterst få som ser alvoret i dette. Det skremmer meg, sier Haugaas.

FORSKNINGEN ER PÅ

Arne Steffenrem som er forsker ved Nibio, men også fagleder for foredling i Skogfrøverket, kan berolige med at forskningen er på saken. Noen umiddel­bar løsning har han naturlig nok ikke, skogproduksjon og skogforedling er som kjent langdryge prosesser.

– Men vi har begynt å samle oss en del erfaring, og vi som driver med planteforedling følger med. For dette er jo et fenomen som gradvis har økt i omfang, medgir han.

– Og vi jobber også med å undersøke konsekvens­ene av det, legger han til.

Han mener, som Haugaas var inne på, at mange av toppskadene er knyttet til at grana kan sette høstskudd, altså sprette på nytt etter at den normale strekningsveksten er gjennomført. Da øker faren for dobbel­ eller trippel ­eller enda flere topper, våren etter. Og det er flere ulike miljøforhold som får grana til å sette høstskudd, derfor vari­erer forekomsten en del fra år til år.

– Det er først og fremst på nærings­rike arealer at dette oppstår ofte. Og så er det gjerne i år der du har en fuktig og varm sensommer.

Og spesielt hvis du har hatt en tørr forsommer, slik at veksten til grana har blitt begrenset på grunn av tørken. Hvis man da får en fuktig sensommer, kan det bli ekstra ille. Og det er jo det vi har hatt noen år nå, det er det bildet vi ser med klimaet vi har fått. Så miljø­forholdene som trigger dette er nær­ingstilgang, kanskje spesielt knyttet til nitrogen, og en fuktig og varm sensommer, og det kan i en del til­feller føre til at 50–70 prosent av trærne setter høstskudd. Skuddet vil strekke seg utover slutten av juli og gjennom august og vil bli mindre herdig enn det normale skuddet. Og blir høstskuddet utsatt for skade, kan vi få dobbelttopper. Vi vet ikke helt når høstskuddet blir påført skade, men det kan jo være en generell vinterslitasje som gjør at de oftere dør i løpet av vinteren. Da er det sideskuddene som spretter neste vår, og da får du disse dobbelttoppene, forklarer han.

ET PROBLEM DER VINTRENE ER KALDE

Steffenrem forteller at fenomenet også ble observert i stort omfang på 60­talletda man plantet gran på dyrket mark.

– Men det som er spesielt nå, etter hvert som klimaet har blitt varmere, er at det har blitt mye vanligere ute i skogen. Problemet er størst i om­rådene i lavlandet rundt Oslofjorden og nord over til lavlandet rundt Mjøsa og Trondheimsfjorden, og helt sikkert opp gjennom dalene vestover, i de årene når dette slår til. Etter hvert ser vi det også høyere opp i innlandet, kanskje 400–500 meter over havet, sier Steffenrem.

Han forklarer at på Østlandet er vinteren så tøff at dette kan bli et problem for toppene. Men også at forskerne har sett dette fenomenet på Vestlandet i alle år, og at de der bare har ansett det som en fordel at grana skyter en gang til, for da får man ekstra vekst og produksjon uten at det blir påført noe skade. Der er jo vinteren mye mildere.

Der vintrene er kalde ser Steffenrem at dobbelttopper gjerne kommer på trær fra en halv meter og opp til 8–10 meters høyde.

– Etter det er toppene så langt fra bakken at frost ikke er et problem. Men det er i en ganske lang ungdomsfase at dette opp står. Jo lenger opp toppen kommer, jo lenger unna frosten langs bakken er den, sier han.

Og når skadene kommer i den delen av stammen som er nærmest bakken, er det jo sagtømmerdelen av treet som får dem.

VIL FOREDLE DET BORT

I planteforedlingen tar man nå hen­syn til dette.

– I de utvalgene som gjøres til nye frøplantasjer for de sørligste delene av Norge legger vi stor vekt på å ta bort individer som setter høstskudd, og individer med dobbelttopper og gankvist. Vi har sett at det er nød­vendig å gjøre et genetisk utvalg mot dette, for det er ganske sterk genetikk i det. På lang sikt vil det derfor bli tilgjengelig frø fra frøplantasjer der dette er selektert imot. Men på kort sikt må vi prøve å finne ut om det er noen provenienser vi kan bruke som har mindre frekvens av dette, sier Steffenrem.

FLERTOPPEDE KAN STÅ TIL TYNNING

Og hva med de feltene som allerede står der, hvor en stor andel av trærne har delt seg i flere stammer eller har gankvist og krok på stammen?

Forskerne har også undersøkt konse­kvensene av dette. Arne Steffenrem forteller at tidligere seniorforsker Harald Kvaalen ved Nibio har regnet på effekten av dobbelttoppene for å se om det er lønnsomt å gjennomføre ungskogpleie for å fjerne disse trærne.

– Og konklusjonen hans var nok at det beste var å la trærne stå og legge til rette for mest mulig volumpro­duksjon på arealet, og ta dem ut hvis man skal gjennomføre en ordinær tynning slik at man får ut en slip­stokk. For trærne vokser jo veldig godt, det er høy produksjon i disse bestandene, sier han.

– Og vi ser at mange av de dobbelt­toppene som ser ut til å bli gankvist ikke nødvendigvis blir noe problem i tømmerstokken. Det er faktisk ganske få av dem som blir en kvist som reduserer kvaliteten i tømmerstokken til slutt. Ofte er det en topp som tar over dominansen og de andre legger seg ut og blir som vanlige kvister. Så det er ikke helt krise selv om det kan se litt stygt ut. Men noen gankvister blir det som vil synes i tømmer­stokken og redusere verdien av den, så det er et problem som vi må ta på alvor, sier Steffenrem.

Ellers er det ikke mange skjøtsels­tiltak man kan gjøre.

– Man må selv­følgelig unngå gjødsling av ungskog, det er det verste du kan gjøre, da til­fører man jo nitrogen. Men det gjør man jo vanligvis ikke. La de stygge trærne stå og plukk dem hvis du skal tynne, er Steffenrems råd.