At dagens skogsmaskiner samtidig er avanserte datamaskiner, vet vi godt. Nylig arrangerte Glommen Mjøsen en skogdag der de viste hvordan disse dataene kan gjøre nytte også utenfor hogstmaskina.

Med trådløst nett og store data­skjermer hengende på trærne kunne deltakerne på skogdagen følge med på det som skjedde i hogstmaskina noen titalls meter unna, og på res­ultater av tidligere utviklingsarbeid.

PRESISJONSSKOGBRUK MOT SPREDNING AV RÅTE

Blant annet orienterte forskningssjef i Nibio, Rasmus Astrup, om prosjektet som kartlegger rotråte og gjør det mulig å drive presisjonsskogbruk. Ved at hogstmaskina registrerer råte­frekvensen under avvirkning kan disse dataene brukes til å velge treslag ved foryngelse. For som han sa:

– Hvis man planter gran i et område med mye råte, er det sikkert at man får enda mer råte i neste omløp.

Men med en slik kartlegging og koordinatfesting av de råtebefengte trærne, kan man sette furu eller eventuelt bjørk der råten dominerer. Rotråten sprer seg med sporer som lander på snittflaten på stubben og smitter nabotrærne via rotkontakt under bakken. Med blandingsskog vil det være lenger mellom granrøttene og smittefaren vil være noe redusert. Men der det er mye råte bør man unngå gran helt. En tabell som gir anbefalinger om hvilket treslag som bør plantes etter bonitet og etter hvor mye råte det er på lokaliteten, er ut­viklet til hjelp ved etablering av neste generasjon. Neste trinn i prosjektet blir å prøve ut planting ved hjelp av GPS og digitalt kart etter registrer­ingene gjort ved hogsten.

TYNNE OG TAKSERE SAMTIDIG

I hogstmaskinene produseres ei datafil kalt Harvester Production Report, HPR­-fil, når maskina jobber. Dette er data som blir generert automatisk og de inneholder store mengder informasjon. Og denne kan utnyttes til mange ulike formål. På skogdagen viste blant annet skog­bruksleder Ole Petter Storbråten hvor­dan tynningsprogrammet i hogst­maskina faktisk takserer bestandet på nytt når skogen blir tynnet, og Øystein Nerby forklarte hvordan dataene legges over i skogbruksplansystemet Allma.

– Programmet registrerer ensartede deler av skogen. Når skogbildet endrer seg, lager det en ny rute. Med grunn­lag i volumet som tas ut når stikk­vegen hogges, og det som tas ut på sidene av vegen i tynningsprosessen, beregner programmet hvor mye som sto der før tynning, hvor stort uttaket er og hva som står igjen etter tynning. Etter hogst får skogeier oppdaterte data om høyder og grunnflatesum automatisk inn i skogbruksplanen, akkurat som om noen skulle ha gått rundt og klavet opp hele feltet og målt høydene, forklarte Storbråten.

Han la til at dette også er et godt hjelpemiddel for entreprenøren, og spesielt for nye lærlinger som skal kaste seg ut i tynning for første gang.

– Det er stor oppmerksomhet rundt kvaliteten på tynningen, og mange lærlinger kvier seg for å reise ut i en skog og begynne å tynne. Og det er fullt forståelig, det er store verdier som forvaltes. Har man dette pro­grammet i ryggen kan man følge med på om jobben man gjør holder mål, sa han.

OPPLÆRING PÅ AVSTAND

Deltakerne fikk også følge med på skjermen da hogstmaskinfører Odd Surén iført GoPro-­kamera på hodet startet hogstmaskina og jobbet seg fram i tynningsfeltet. Dette er en metode som er innført av Skogkurs til bruk i opplæring av hogstmaskin­fører og som gjør at instruktøren kan sitte på et helt annet sted enn maskin­føreren og likevel drive veiledning i sanntid.

DRONER MOT UØNSKET VEGETASJON

Skogdagen ble avsluttet med en demonstrasjon av en drone som kunne brukes til punktsprøyting på hogstfelt. Det var Attila Haugen fra firmaet Biodrone som stilte opp med to droner, en som ved hjelp av kamera og kunstig intelligens kunne registrere og kartlegge hvor på feltet forekomst­ene av den uønskede vegetasjonen, for eksempel rødhyll, var. Og en som kunne bruke informasjonen fra denne kartleggingen til å sprøyte de aktuelle feltene med et herbicid. Sprøytedrona hadde for anledningen vann på tanken.

Haugen forklarte at et regelverk som kom i 2015 sier at det i utgangspunktet er forbudt å spre plantevernmiddel med luftfartøy. Denne loven var hoved­sakelig myntet på helikopter og fly, men den gir anledning til dispens for helikopter.

– Men man er i stand til å utføre en svært presis sprøyting med drone, langt mer presis enn med helikopter, og vi jobber med å få myndighetene til å likestille drone med helikopter, sa han. Og han la til at personen som sprøyter med drone står langt unna og ser på, og slipper å gå i sprøytedusjen, slik en som sprøyter med ryggtåkesprøyte gjør. Sprøytingen blir bedre dokumentert og man bruker mindre mengde plantevernmiddel enn med ryggtåkesprøyte, mente han.

Sverre Holm fra Glommen Mjøsen, som var ansvarlig for skogdagen, for­talte at skogeiersamvirket egentlig skulle ha sprøytet ganske mye i år, men enn så lenge ikke hadde fått de nødvendige tillatelser fra Mattilsynet. Sprøyting med ryggtåkesprøyte på arealer mindre enn ti dekar er imidler­tid tillatt, så sant man varsler om at man har gjort det, opplyste han.