Dette spørsmålet stilles av forskerne ved NMBU Erik Trømborg og Per Kristian Rørstad i Norsk Skogbruk nr. 4. Deres svar er at: «I klimasammenheng må skogen vurderes i et langsiktigperspektiv. Bruk av skog-produkter kan erstatte fossile utslipp og bidra til opptak og lagring av CO2.» Men de sier også: «Ofte vil økt avvirkning gi økte utslipp kanskje i 100 år, fordi den nye skogen vokser relativt sakte.»

Den viktigste utfordrin-gen nå er å redusere utslip­pene av klimagasser med 55 % innen 2030 og til netto null i 2050. slik at vi unngår at den gjennom­snittlige temperaturen på planeten stiger med mer enn 1,5 eller maksimalt 2 grader i forhold til førin­dustriell tid. Til nå har den steget med 1,13 grader. De siste 10–20 årene har vi hatt en enorm vekst i utslippene av klimagasser spesielt fra kullkraftverkene i Asia. Vi har dermed bare litt igjen på karbonbudsjet­tet for å unngå 1,5 grader oppvarming

Av den totale flatehogsten går bare ca 30 % til trelast som kan erstatte stål og betong med store CO2-­utslipp. Resten av hogsten blir til grener, topper, sag­flis, bakhon og ca 40 % til massevirke. Hvis det meste av dette går til papp, papir og biodrivstoff, såkalt avan­sert biodrivstoff, hvor alt brennes etter kort tid, vil økt hogst føre til økt utslipp av CO2.

Å vurdere skogen i et lang­siktig perspektiv må bety at skognæringen ikke vil bidra til å hindre temperaturstig­ning de neste 100 årene. Men da må slik bruk ta ansvar for de naturskader mer enn 1,5 grader fører med seg, og de er betydelige ifølge FN-­rapporten.

Når massevirke brukes til produksjon av biodrivstoff går det med mye energi til omdanning av tømmerstok­ken til flytende drivstoff. Og som drivstoff slipper det ut like mye CO2 som fossilt drivstoff i motoren. Slik bruk vil derfor føre til dob­belt så mye utslipp som bruk av fossilt drivstoff i mange år, og er dermed med til å øke temperaturen, viser en NVE-­rapport.

I Norsk Skogbruk nr. 9 hevder svenske forskere at substitusjon, reduserte fos­sile utslipp, må regnes med i regnskapet. Nei, fossilt drivstoff kan nå raskt erstattes med fornybar kraft på både kort og lang sikt. Fremtiden er elektrisk. I tillegg kan biogass fra matavfall, fiskeavfall og rester fra kloakkrensean­legg og grønt eller blått hydrogen/ammoniakk benyttes som et bærekraftig drivstoff.

For noen år tilbake kunne vi se på skogen som en både fornybar og bærekraf­tig ressurs. Den er fortsatt en fornybar ressurs, men bruk av ressursen som drivstoff er ikke lenger bærekraftig i forhold til å unngå at temperaturen sti­ger med mer enn 1,5 gra­der. Slikt drivstoff er derfor ikke et alternativ for hver­ken biler eller fly. For biler og forhåpentligvis snart for kortdistanse flyreiser vil fornybar kraft med batteri eller hydrogen/ammoniakk være en nullutslippsløsning. For langdistansefly kan kunstig drivstoff basert på CO2 fra luften og fornybart hydrogen være en løsning, eller volumet kan reduseres med høye avgifter.

Skogen kan lagre mye mer karbon enn den gjør i dag. Forsker Jogeir Stokland ved NIBIO hevder i det samme nummeret av Norsk Skog­bruk at gammel skog bin­der karbon lenger enn antatt og at skogen med fordel kan stå 50–100 år lenger enn til hogstmoden alder hvis en ser det i et klima perspektiv. Generelt hogges det i dag for mye skog som bare er 50–60 år gammel og i sin beste vekstperiode. Hogstmoden alder bør derfor av hensyn til klima med fordel forlen­ges og kanskje burde myn­dighetene vurdere å premi­ere slik forlengelse.

Skogens viktigste måte å bidra på i klimautfordring­en vil derfor være å ikke øke hogsten, men lagre mest mulig karbon i skogen. Og det som hogges av godt hogstmoden skog må mest mulig gå til varige produk­ter som trelast, massivtre, sponplater og isolasjons­materiale til boliger og næringsbygg som det vil bli økende behov for. Eller gå til biokull til industri og jordforbedring, bioplast og papp og papir med gjen­vinning. Til slutt utnyttes energien i alt avfallet ved forbrenning i et avfalls­anlegg, og helst med CCS. (Carbon Capture and Storage). Det er slike varige produkter skogindustrien må satse på og ikke det regjeringen anbefaler, nem­lig økt produksjon og bruk av biodrivstoff basert på ressurser fra skogen. Dette er ikke et klimatiltak, men mer et ønske om økt industri­bygging med flere arbeids­plasser, på lik linje med utbygging av nye oljefelt i Nordsjøen. Alle vet at olje­alderen er på hell. Å bygge opp en helt ny industri som ikke er bærekraftig, når vi nå skal bygge opp en industri for vårt fremtidige nullutslippssamfunn til erstatning for oljeindustrien, må unngås.

Erik Fleischer, sivilingeniør og skogeier

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.