Debatt

Markberedning og klima

Tekst: Olav Norem, forstkandidat og skogeier



I Norsk Skogbruk nr 10 er det to artikler om markbe­redning, begge bestilt av bladet.

Det er bra at Norsk Skog­bruk tar en aktiv rolle i fag­lige spørsmål om skog­skjøtsel. De to innleggene er forskjellige i sin oppbygging og anbefaling, med innlegget fra NINA av Jenni Nordén som det mest prinsipielle, men også det med mest udokumenterte påstander. Nordéns innlegg er et godt grunnlag for debatt. Jeg håper hun tar opp tråden og kommer tilbake i Norsk Skogbruk med utdyping av sine synspunkter og mer dokumentasjon.

Det er deler av Nordéns innlegg som jeg ikke for­står eller er uenig i (hennes utsagn i kursiv, deretter mine kommentarer):

«Forskning tyder på at markberedning forårsaker vesentlige karbonutslipp og reduserer karbonlagrene i jorda.» Spørsmålet er så viktig at Nordén bør vise til hvilken forskning og resul­tatene. Spørsmålet her er virkning av markbered­ning, ikke generell nedbry­ting av organisk masse i jord­bunnen. Uten dokumentasjoner det vanskelig med en meningsfull diskusjon.

«Kartlegging av karboninn-hold må komme før mark-beredning for å måle riktig.»Jeg mener at det må sam­menliknes med tilstanden før hogst. Markberedning er bare aktuelt etter snau­hogst. Ved hogsten blir det frigjort store mengder strø (nåler, topper greiner og røtter), derfor må det sam­menliknes med tilstanden mens det var skog, gjerne også etter hogsten, men før markberedningen.

«Ifølge forskningslitteratur forårsaker markberedning klimagassutslipp umiddel-bart og gjennom mange år.» Leserne av Norsk Skogbruk har så stor naturkunnskap at dokumentasjon bør legges fram. Den store tilgangen med strø ved hogsten gjør at nedbrytingen (respira­sjonen) fra jordbunnen er stor de første årene etter hogst. Men hvis det fore­ligger forskning som viser negativ effekt av markbe­redning, så vil det være et viktig grunnlag i vurderin­gen av skogskjøtsel fremover. «Kompensasjonen for tap av jordkarbon skjer etter at Norge skal ha blitt et lavut-slippssamfunn(2050)». Dette er et argument for hvilken planleggingshori­sont vi skal ha. Nordén set­ter 2050 som en tungtvei­ende grense. I skogbruket er vi vant med lengere tids­perspektiv. Jeg har hatt en diskusjon med forstkandi­dat Jon B. Godal om for­nuftig planleggingshori­sont. Vi har vært enige om at det kan være levetiden for det skogtreslag som lever lengst i Norge. Det er eik med 300–1000 år, etter om man regner med hogst­alder eller mulig levetid.

Godal har etter hvert kommet til 10 000 år – til neste istid. Jeg begynner å legge vekt på menneskenes opp­førsel og er nå kommet til maks 100 år. Til den tid har vi antakelig klart å ødeleg­ge moder Jord slik at det ikke er grunnlag for men­neskenes nåværende livs­form eller omfang. Nordén mener altså at 30 år er et enda viktigere perspektiv. Det er ingen tvil om at mengden karbon i skog vil bli størst i 2050 hvis vi helt stopper å hogge. Men de fleste ønsker å skjøtte og drive skogen med lengre horisont.

«Norden ønsker også å bruke føre-var-prinsippet.» Det innebærer en lang planleggingshorisont. Avveiningen mellom 2050 som avgjørende milepæl og føre­var­prinsippet er vel­dig vanskelig. Vi bør drøfte hvordan dette skal avveies i vegtasjon og jordbunn på beste måte. Jeg ber Nordén komme med et utspill ut fra sine erfaringer.

«Karbonlagrene i jordbunnen har blitt sakte akkumulert.» Akkumuleringen startet for ca. 10 000 år siden – etter istiden. Akkumuleringen går raskt den første tiden, men flater ut på grunn av nedbrytingen av humusen. Etter noen hundre år er det liten akkumulering, men den er avhengig av tempe­ratur, nedbør og nærings­tilgang. Jeg har gjort anslag for bonitet G14 og kommet til at nedbrytingen ligger på 50–100 g C pr m² og år. Tilgangen på strø er på omtrent samme nivå, etter at vi har fjernet stammen. Hvis vi ikke fjerner stam­men vil det øke karbonet i bestandet, men over tid vil stammen også bli strø og nedbrytingen vil øke tilsva­rende. Det viktige spørs­målet er hvor mye vi kan ta ut av virke, uten at karbon­mengden vil gå ned.

Om biologisk mang fold gir Nordén to eksempler som peker på at uforstyrret undervegetasjon kan ta opp like mye karbon som trærne gjør. Hvis dette er riktig, så er det oppsiktsvekkende. De oversikter jeg har sett viser at biomassen i trær er mange ganger så stor som i undervegetasjon. Følgelig bør også opptak av karbon være omtrent like mye større i trærne. Nordén bør legge fram dokumentasjon fordi denne saken kan endre hele diskusjonen om klimatiltak i skog.

«Sopprot og nedbrytersopp har viktige roller i lagring og frigjøring av karbon i jorda.» Alle er enige om dette. Sopprot (mykorrhi­za) hjelper trærne med å samle opp vann og næringsstoffer, og får ener­gi fra trærnes sevje. Ned­brytersoppene omdanner dødt biomateriale til jord som trærne kan vokse i. Men ingen av soppene har fotosyntese, de får sin næring fra biomassen og bidrar dermed til å slippe ut CO2. Andre steder har jeg sett påstander om at sopprot inneholder mye karbon, men jeg har aldri sett tall. Det er ønskelig at Nordén, som er spesialist på sopp, avklarer hvor mye karbon som finnes i soppene.

Nordén oppsummerer med å hevde at det haster med å minimere klimagassutslippene – også i skog. Og hevder at for å bevare jordkarbon og biologisk mangfold er det best å unngå markberedning. Jeg vil hevde at det er en vanskelig avveining mellom uttak av

Olav Norem, forstkandidat og skogeier

biomasse, klimahensyn, skjøtselstiltak i skogen og biologisk mangfold. Det er åpenbart at Nordén har veldig mye kunnskap, som vil være viktig i en diskusjon om hvordan disse hensynene skal veies mot hverandre.

Jeg håper at Nordén vil fortsette med å hevde sine synspunkter, dokumentere dem og at vi gjennom dis­kusjon kan avveie dem mot skogfaglige hensyn.

 

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.