Skrevet av Line Dahle 7. september 2017
Et tett underbestand sørger for at framtidstrærne ikke får for sterk kvistsetting og gir beskyttelse imot skader. Toppkapping av bjørk kan være en god metode for å få til dette.
TEKST: ERLING ENGER, SKOGEIER I BÆRUM
En tidlig treantallsreduksjon ved 56 meters høyde skaper bestand som er robuste mot stormfelling og snøbrekk. Dette er dagens anbefalinger.
En passe utgangstetthet er 160200 trær pr dekar, relativt romslig plass gir et godt utvik let rotsystem, bedre stabilitet og symme triske kroner. På steder med skjermet belig genhet, som f. العاب اون لاين eks. lavereliggende områder, forsenkninger o.l. kan man velge det høyeste treantallet for optimal tømmerproduksjon og kvalitetsutvikling.
SKAPER KVALITET
Et tett underbestand og utfyllingstrær av gran eller bjørk er spesielt viktig på gode
boniteter hvor kvistsettingen er sterkest. En tidlig treantallsreduksjon kan medføre for sterk kvistsetting på framtidstrærne, spesielt på steder med god bonitet og mye sollys. Lystilgangen er sterkest i sydvendte hellinger, og da er tette underbestand og utfyllingstrær spesielt viktig. Dette skaper en bedre kvalitetsutvikling og dermed virke med høyere salgsverdi. Utfyllingstrær og underbestand vil ikke hindre framtidstrær nes utvikling dersom de er lavere enn 60% av overhøyden. Utfyllingstrær av toppkap pet dunbjørk har en spesiell evne til å fylle godt ut med nye horisontale skudd, da den såkalte apikale dominans opphører ved kap ping av toppen. «Og jo glisnere barskogen er, dess viktigere er det å ha lauvtrær til hjelp for kvalitetsutviklingen», skrev professor Oddvar Haveraaen i Norsk Skogbruk i 1992. موقع قمار اون لاين
NÆRING OG BEKYTTELSE
Underbestandet produserer også strø/ned fallsløv som tilfører næring til ungskogen og gir bedre jordbunnsforhold og motvirker forsuring. Lavere pHverdi og sur nedbør kan føre til utfelling av aluminium bundet i jorda og forårsake misfarging og skogska der. Spesielt strøfall fra bjørk er kjent for å virke positivt på granas livskraft. I den gamle skogbrukslæra blir bjørka omtalt som «gra nas amme». Hvis man kapper høye stubber på minimum 1,4 meter, såkalt toppkapping ved avstandsregulering og lauvrydding, vil dette beskytte framtidstrærne mot beite og feieskader fra hjortevilt. Dette er viktig, da rotråte vil etablere seg i skader og flenger
og smitte over på framtidstrærne ved rot kontakt.
Alle utfyllingstrær bør toppkappes over fris ke greiner fordi disse da vil utvikle skudd med høyere sukkerinnhold. ربح الاموال Disse blir da foretrukket som beiteplanter og framtids trærne blir spart. «På lokaliteter der grana er sterkt utsatt for rotråte vil lauvinnblanding direkte redusere faren for råteskader. Råtespred- ning blir også begrenset på grunn av mindre rot- sammenvoksing hos gran», skrev Haveraaen i artikkelen fra 1992. Dette temaet har kan skje enda større aktualitet i dagens skog bruk.
HINDRER SKADER
Bjørka er stormsterk og underbestandet bremser vindhastigheten gjennom ungskogen og forhindrer rotrykking og stormfel ling. Rotrykking og sur nedbør reduserer kvaetrykket i grana og gir barkbiller mulig het til inngang og etablering. Det kan også bli vindfall midt inne i bestand som er for åpne i bunnsjiktet. Denne effekten er i den gamle skogbrukslæra omtalt som «korri doreffekten». Dette begynner å gjøre seg gjeldende dersom ungskogen blir for åpen i bunnsjiktet og det blir en «gjennomtrekk» som forsterker vinden enkelte steder inne i bestandet. Stabile kantsoner er også viktig for å unngå stormfelling og rotrykking inn over i ungskogen.
