Skrevet av Line Dahle 6. august 2021
Olav Norem, forstkandidat og skogeier
Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til line.venn@norsk-skogbruk.no.
.
Stortinget har behandlet Regjeringens klimaplan fram til 2030 med mye diskusjon og mange forslag om endringer. Men ingen partier har satt spørsmål ved realismen i forutsetningene som ligger bak. Etter min mening er klimaplanen basert på gale forutsetninger for energi beregningen og derfor et selvbedrag. Klimaplanen har stor interesse også for skogbruket fordi økt bruk av biodrivstoff vil kreve råstoff fra skogen. Men ut ifra det jeg kan se vil konvertering av biomasse til drivstoff gi så store tap av energi at det vil øke utslip pene av CO2. Og i perioden fram til 2030 vil til planting på hogde arealer ikke gi ny fangst av CO2. Skogbruket bør drøfte hva råstoffet fra skogen bør brukes til.
Klimaplanen bygger på utredningen Klimakur 20212030 fra 2020, som beregner å gi reduserte utslipp med 45 mill tonn CO2 i perioden. I klima planen er omtrent halvparten av dette regnet som framskriving, kap 3.2: «Framskrivingane det blir vist til i dette delkapittelet, syner konsekvensen av allereie vedteken politikk. Tala syner ikkje konsekvensane av den nye politikken som blir varsla i meldinga». Framskrivingen og klimaplanen utgjør til sammen avtalen med EU om utslippsreduksjon.
Klimaplanen viser planlagte reduksjoner både etter bruksområde og etter type tiltak:
Klimaplan 2021-2030 Reduksjon Mill tonn CO2:
CO2 slipper ut i atmosfæren både gjennom naturlige prosesser som råtning og ved brenning av fossil energi og biomasse. Bruk av fossil energi har økt vesentlig de siste hundreårene og bidratt til økt temperatur. For hvert tiltak oppgir Klimakur redusert CO2 fra fossil energi, og hvilken energiform som skal brukes som erstatning:
Klimakur 2030:
Klimakur forutsetter at utslippsfri energi foreligger fritt i naturen. Det stemmer ikke. De energiformene Klimakur vil bruke, må lages fra en energikilde og konverteringen vil gi utslipp i tida fram til 2030.
Jeg vil nedenfor drøfte dette og grunngi hvor mye CO2 utslipp som kommer fra de energiformer som brukes til erstatning.
• Elektrisitet er ikke en energikilde, det er en energibærer. Energikilden kan være vannfall, fossilt, sol, vind, jordvarme eller bio masse. El kan ikke lagres i seg selv, men energien kan lagres som vannmagasin med fall, eller kjemisk som hydrogen, batterier og ammoniakk. Norge er en del av det nordeuropeiske forsyningsområdet som er knyttet sammen med strømkabler. Norge ekspor terer dyr strøm om dagen for å dekke stor etterspør sel, og importerer billig strøm om natten. Elektrisi teten i dette området lages delvis fra fornybare kilder, men også mye fra fossil energi. Gjennomsnittlig energimiks tilsvarer omtrent gasskraft som gir CO2 utslipp på 0,35 kg CO2 pr kWh ved 60 % virkningsgrad. I min utreg ning bruker jeg utslipp på 0,35 kg CO2 pr kWh. (For Europa samlet har konsulentfirma Stakeholder reg net at utslippene tilsvarer 0,65 kg pr kWh i 2016, det ville gi mye større utslipp enn det jeg beregner. Jeg har beregnet at for å erstatte 1 tonn CO2 vil det kre ves 0,350,40 MWh elektrisitet, – for å være forsiktig regner jeg med 0,35.)
• Klimakur har regnet med at mye av erstatningsenergien skal skje gjennom å bruke biomasse, den skal erstatte utslipp på 7,7 mill tonn CO2. Men biomasse har en alternativ verdi som levende biomasse i naturen, eller til ulike formål, herunder mat til mennes ker og dyr. Biodrivstoff kan imidlertid lages fra matressurser eller fra «avfall» fra næringsmiddelindustri, trebearbeidende industri eller skogen. Skal vi bruke mer biodrivstoff må mye av råstoffet tas fra skogen. Men det er viktig å bruke trevirket slik at vi får mest mulig nytte av energiinnholdet. Her er noen punkter på hvor effektiv ulik bruk av biomasse er mhp klimaeffekt:
– Fast biomasse kan brukes til bygningsvirke eller til varme, men også til biodrivstoff eller reduksjonsmiddel i industrien. Det vil være noe av denne biomassen som ikke kan brukes til langlivete produkter. Ut fra det jeg kan se er den beste bruken energimessig av denne restdelen er til oppvarming, da både rentbrennende ovner og fjernvarme gir en netto effekt på om lag 75%.
– Omdanning fra biomasse til drivstoff skjer etter den gamle FischerTropsch prosessen. Den har en energi effektivitet på 30-35%, det vil si at om lag 2/3 av energien tapes i prosessen og gir tilhørende utslipp av CO2. Og når drivstoffet forbrennes i kjøretøyet slippes det ut like mye CO2 som fra fossilt drivstoff. Etter mine beregninger vil derfor biodrivstoff gi 34 ganger så høye utslipp som fossilt drivstoff. Da bruker jeg en effektivitet på 40 % ved omdanning fra biomasse til drivstoff. Jeg har også tatt hensyn til at beste utnyttelse av biomasse til energi gir en effektivitet på 75%. Og jeg regner inn utslippet ved bruk i kjøretøyet.
– Klimaplanen og Klimakur har også en forut setning om at det bare skal brukes «avansert» biodrivstoff. «Avansert» biodrivstoff lages fra råstoff som ikke kan bukes til mat og skal etter regnereglene telle dob belt. Det betyr at en andel «avansert» biodrivstoff på 10% skal rapporteres som 20%. Men i naturens fasit vil det fortsatt være 10%. Jeg mener derfor denne dobbeltregningen er juks, og trekker den derfor fra i mitt regnestykke.
– Når nåværende biodrivstoff byttes ut med «avansert» vil det i rapporten doble utslippsreduksjon. Det blir etter mening feil. Utslippene vil bli som før. Det må det tas hen syn til for å få et riktig resultat.
– På toppen av dette kommer biodrivstoffet som brukes i Norge nå nesten utelukkende fra utlandet, og utslippene ved bruk av biomasse regnes ved hogsten. Norge lar altså utlandet ta belastningen på bruken av biodrivstoff. Enda verre er at klimaplanen forutsetter at dette skal fortsette fordi det ikke vil bli produsert nok biodrivstoff i Norge på norske råvarer (heldigvis). Klimaplanen Boks 3.7 avslutter med: «Det er anteke at det vil vere nok avansert biodrivstoff tilgjengeleg globalt til å dekkje auka etterspurnad i Noreg, men at prisane vil stige fram mot 2030».
– Biogass lages i dag for det vesentlige fra råstoff som ikke kan brukes til andre produkter. Jeg har derfor fulgt forut setningen om at det gir netto reduksjon av CO2.
• Mange av tiltakene i Klimakur er vedtatt gjennomført. I klimaplanen er de kalt «framskriving» og at de gir planlagt effekt. Jeg følger i mitt regne stykke denne forutsetnin gen. Men det ligger mange muligheter for at det ikke slår til. Resultatet kan bli dårligere enn jeg beregner her.
Forutsetningen i Klimakur sammenliknet med mitt eget regnestykke har jeg satt opp i tabellen nedenfor. Jeg kommer til at feiltelling og CO2utslipp for erstatningsenergien vil legge beslag på 14,9 tonn CO2 av Klimakurs beregnede reduksjon på 41,9 mill tonn CO2, eksklusiv feiltelling. Det er hele 35% som klimaplanen unngår å drøfte. Verden vil bedras heter det, men det er trist at hele det politiske miljøet i Norge gjør det på et så viktig tema som klima.
For skogbruket oppstår et alvorlig dilemma. Skog fanger og lagrer CO2 i stor skala. Riktig utnyttet vil skogen gi viktige bidrag til å løse klimaproblemet. Men Klimakur forutsetter at biomassen skal brukes til drivstoff som vil øke utslip pene i forhold til bruk av fossilt drivstoff. At det er mulig å lage biodrivstoff betyr ikke at det er fornuf tig og skal gjennomføres. Klimakurs forslag til bruken av biomasse må etter mitt skjønn være gal bruk av biomassen. En venn uttalte at «naturlige proses ser har foredlet gammel biomasse til ferdig olje og gass, det er ufornuftig å prøve å konkurrere med naturen». Jeg vil også påpe ke at bruken av elektrisitet basert på gasskraft vil gi netto utslippsreduksjon av CO2. Med større andel for nybar kraft vil denne utslippsreduksjonen kunne øke.
Skogbruket bør gjennomføre en grundig vurdering av hva som er best bruk av biomassen. Hvis vi skal øke bruken av biodrivstoff må mye av den økte råstoff mengden hentes fra sko gen. Det vil gi økte utslipp i forhold til bruk av fossile drivstoff. Det er planer om større satsinger på biodriv stoff i Norge, med politiske og næringsmessig støtte. Fordi biodrivstoff gir dårlig utnyttelse av energien i bio massen, vil det sannsynlig bli store konflikter om nød vendige «rammevilkår» (les subsidier) både før og etter etablering av fabrikker for produksjon av biodrivstoff. Det er vanlige avgifter på flytende biodrivstoff fra 2020, men innblandings plikten på 24,5 % gir økt pris på drivstoffet, det er også et subsidie (rammevilkår).
Jeg tror at skogbruket er bedre tjent med å legge innsatsen i å utvikle produkter som utnytter mest mulig av energiinnholdet i biomassen og øke den andelen som brukes til langlivete produkter, og vil foreslå følgende hovedgrep for å utnytte massen som ikke kan brukes til bygningsvirke:
• Fortsette å bruke restbiomassen til oppvarming gjennom rentbrennende ovner og fjernvarme.
• Utvikle nye langlivete produkter som kan lages av restbiomassen, det kan erstatte deler av bruken til oppvarming.
• Utvikle ordninger for godtgjøring både for fangst av CO2 og for lagring. Det er hittil lagt ensidig vekst på fangst, som godtgjøres i form av tømmerpris ved hogst. Verdien av CO2 fangst kan være større enn det man får gjennom dagens tømmerpris.
• Lagring av CO2 er ikke verdsatt i dag. Det er i dag lagret ca 1,5 milliarder tonn CO2 i levende biomasse i norske skoger, i form av stammevirke, bark, greiner topper og røtter. Lagring av CO2 bør bli et eget produkt fra skogen og det må utvikles metoder for godtgjørelse.
