I et marked hvor alle ønsker å handle kortreist og lokalt, åpnes det nå opp store endringer i norsk vedproduksjon. Kommer vedprodusentene til å gripe muligheten?

TEKST: TROND FJØRTOFT, LEDER OG GRÜNDER AV KORTREISTVED

Hvert eneste år importerer energi­ og skognasjonen Norge minst 7 millioner 40-­literssekker med ved, samtidig som landet gror igjen. Pandemien har vist oss hvor sårbare lange leveringslinjer kan være. Når det nå ikke lenger er kostnadsbesparende å frakte veden langveisfra

– hva er det egentlig som hindrer oss i å produsere vår egen ved

– også mer industrielt her hjemme i Norge?

Vi er en befolkning som setter pris på ved

– både til varme og hygge. Årlig fyrer vi opp ved tilsvarende 80 milli­oner 40-­literssekker, ifølge tall fra SSB. Minst halvparten av disse selges over disk

– og en betydelig andel av den andre halvparten er svart omsetning og noe egenproduksjon.

I mange tiår har vi vært vant til at norske varer taper i konkurransen mot importerte. Slik har det også i lang tid vært med ved. Dette er nå i endring

– og det raskt. Markedsøkonomi-­pendelen spiller andre veien, i vår favør. Jeg tror på å gjøre noe nå, og utnytte de mulighetene som nå åpnes opp.

LANGREIST VED BLIR DYRERE

Europa ser at ved og pellets er en viktig energibærer

– her vokser markedet raskt og prisene øker. Med stigende priser på innsatsfaktorer i Baltikum blir norsk ved nå faktisk svært konkurransedyktig. Om du regner inn CO2­-utslipp fra transporten over Østersjøen, så tipper totalresultatet definitivt i norsk favør. Da må en også spørre seg: Hvorfor produserer vi ikke mer av veden her hjemme?

Det er ingen grunn til å tro at utviklingen med høye priser på kontinentet vil forandre seg med det første. Se bare her:

• Råvarekostnaden per fm³ bjørk og lauvtre har i vår steget til over 100 euro i de baltiske landene. Lokale energiverk og svenske cellulosefabrikker kjøper alt de kommer over. Vedprodusentene må følge etter.
• Arbeidskraft: De baltiske landene har problemer med å få tak i nok arbeidskraft. Som en produsent i Estland nylig fortalte meg: «Selv om Europa skriker etter bioenergi, vil unge i dag helst jobbe på kontor i Tallin. Vi må leie inn arbeidere fra Ukraina, Georgia, Kasakhstan».
• Energipriser: Selv om tørkeovnene bruker avkapp og tørrgran, så trengs det elektrisk kraft til å drive utstyr og ventilatorer. Dieselprisene er like høye som her i Norge.
• Transport: transportkostnaden utgjør nå stadig større del av kostprisen på en importert vedsekk i Oslo.

Med andre ord står nå de baltiske landene i fare for å bli utkonkurrert av nettopp de som er lokale og kortreiste, med kortere vei til markedet og lavere transportkostnad. Det tar mindre enn én time å kjøre fra «bjørketunge» Askim til sluttkunder i Oslo.

KONKURRANSEDYKTIG VED

Når vi vet at markedet er der, hvorfor produserer vi ikke mer av veden selv i Norge? Slik jeg kjenner den norske ved­ bransjen så tror jeg flere produsenter bør se opp fra sine egne tuer. Produsentene er fragmentert, uorganiserte, preget av å være mange små, tradisjonelle og analoge. Ingenting galt med «mange små». Tvert om: vår digitale kortreistved­plattform er nettopp utviklet nedenfra og opp, for disse tusenvis av produsentene som møter sine kunder regionalt gjennom oss.

I tillegg til dette bør vi også få produsenter på et industrielt nivå, slik som de store, proffe produsentene i Baltikum

– og skape verdierg og bioenergi fra norske lauvtre.

Et enkelt regnestykke: en vedfabrikk som kan produsere 3 millioner 40-liters­sekker i året trenger ca. 80 000 fm³ tømmer. Salgsprisen per 40-liters­sekk ferdig produkt (15 kg) vil ligge på minst kr 50, sannsynligvis enda høyere. Det gir raskt en topplinje på 150 millioner. Og med dette volumet forsyner vi bare Rogaland og Bergen!

STORT MARKED

Når vi vet at mulighetene er så store er det likevel påfallende at nesten alle som har startet opp med større produksjon av ved i Norge, har gått konkurs. Importveden i Norge er av Trond Fjørtoft, leder og gründer av KortreistVed. høy kvalitet og kommer fra nøye kontrollerte tørkeovner. Ingen store norske produsenter tørker veden, og svært få produserer de større mengdene kundene etterspør. Kanskje har de undervurdert verdien av hva som må til i salgs­ og leveringskanalen?

Butikkmarkedet vil imidlertid gjerne kjøpe norsk. Vi har inngått avtale med Maxbo om å levere store mengder ved i årene som kommer, og ønsker stadig mer innfasing av norsk produksjon. Vi har også gjort avtaler med CircleK, ST1 og Norgesgruppen

– som alle vil omsette kortreiste og lokale varer.

ØNSKER MER NORSK VED

Det tar i dag bare 30 sekunder for en CircleK­bensinstasjon å bestille mer ved fra den nærmeste profesjonelle lokale produsenten med den digitale plattformen vi har bygd opp. Men vi trenger flere produsenter her til lands, og større mengder av denne veden må produseres industrielt. Det er ingen «rocket­science» å produsere ved, og investeringene vil betale seg i løpet av noen få år.

For å si det slik: salgskanalen er etablert og stabil, både butikkmarkedet og norske privatkunder vil ha ved hver høst og vinter. Veden er allerede solgt. Hvem vil produsere?