– Lander du i Brüssel eller i Stockholm ser du ganske forskjellige bilder fra flyvinduet. Slik er virkelighetsoppfatningen vår svært forskjellig når vi skal lage regler for skogbruket vårt. Det er ikke så rart man blir redd for skogen, når man ser bildet fra Brüssel mest.

Det sa SCAs sjef for forretnings­området skog Jonas Mårtensson, og viste fram et åkerlandskap med sparsomme flekker med kantskog. Han snakket om hvordan bærekrafts­målene til EU og FN påvirker det svenske skogbruket, på Nordic Green Business forum (NGBF).

BÅDE EU OG FN

– Det er vanskelig å forklare for europeerne at vi bare bruker 1 % av arealet vårt årlig. Da tar det 100 år å nå rundt. Det gir ulike perspektiv og dermed ulike vurderinger av spørs­målene og vanskelig å skape forstå­else, sier Mårtensson og peker på EUs svært restriktive tiltak for skog­bruket gjennom sin grønne giv og FNs bærekraftsagenda.

– Da det først kom, tenkte vi at dette var noe for oss, å bruke skogen og ta vare på naturressursene på en god måte. Vi trodde det var en seier. Men da mer detaljerte krav kom, skjønte vi at det skapte store restrik­sjoner. Fit for 55, Biodiversitets­strategien, Skogstrategien, takso­nomien, LULUCF

– hele pakka som renner gjennom den globale bære­kraftsagendaen i Europa. Vi er jo koplet både til EU og FN. Og hva med det vi selv finner på

– som arts­direktivet for å ta spesielle hensyn til fugler …, sier Mårtensson.

BETYDELIGE SKOGSAREALER PÅVIRKES

Og det er ikke bare å forholde seg til direktivene som kommer heller. De forandrer seg jo hele tiden.

– Vi trodde vi hadde fått orden på fornybardirek­tivet REDD, men så kom det et nytt og nå er vi på det tredje. Det samme gjelder for LULUCF. Her har det også kommet flere oppdaterte utgaver. Forslagene endres over tid, så hvor havner vi de neste 20 årene, lurer han.

Men han vet noe.

– LULUCF får påvirkning, hvor mye vet vi ikke ennå, men beskyttelse av skogen vil virke inn på arealbruken. Spørsmålet er hvilke skoger. Slik det ser ut i dag, kan vi regne med 10–15 %. Legger vi til at mer skog avsettes på grunn av et arealanvendelsesperspektiv og større ansvar for biodiversitet, blir tallet betydelig større. Skal vi i tillegg begrense bruken gjennom selektive hogster og størrelser på hogstflatene, kan det bli enda mer, påpeker Mårtensson om avgjørelser som faktisk trer i kraft i nær fremtid.

KONSEKVENSENE MÅ FORSTÅS

Det kan altså bety betydelig mindre trevarer til produkter som vi mener er bra for klimaet.

– Derfor er det viktig at man forstår konsekvensene av beslutningene som fattes i dag. Og at vi forstår at vi må dele inn i spørs­målet om biologisk mangfold og klima­spørsmålene, mener Mårtensson. Han vet det tas mange beslutninger nå som vil tre i kraft fra 2030, og at enda flere vil komme fremover mot 2035.

– Jeg tror det vil se ganske likt ut frem til 2030 og at mye vil skje etter det. Fordi det er sterke krefter som trekker i den retningen, sier Mårtensson som derfor mener det nå blir svært viktig å skape en bedre forståelse i Europa for bildet som ses fra flyvinduet når man lander i Stockholm.

– Skal vi klare å snu dette og vise hva skogen kan gjøre i bioøkonomien og hvilket potensial vi har, må vi nå skape forståelse for hvordan vi driver det nordiske skogbruket. Vi må snakke om klimanytten, at det vi produserer trengs, og hvordan vi tar vare på alle sidestrømmer og rester. Dessuten driver vi et bærekraftig skogbruk

– og at vi må gjøre mer for å løse klima ­krisen. Vi må få fram at vi er en del av løsningen. Det ser ikke Europa nå, sier Mårtensson.