– Likestilling åpner for at vi som foretak og bransje kan utvikles og ta bedre beslutninger, i en tid da bransjen er under stort press og det vil skje store forandringer. Dessuten vil bransjen bli mer attraktiv for de unge. Det er rett og slett bra for rekrutteringen.

Det sier Mathias Westerlund, region­sjef i Holmen Skog. Sammen med blant annet SCA, Skogsstyrelsen og Norra Skog har han de fire siste årene vært med i et samarbeidsprosjekt for å bedre like stillingen i skogbransjen i Sverige. Og han er ikke tvil om hva bransjen har å vinne på å løfte dette mer inn i alle prosesser i næringen.

– Med dette arbeidet blir vi mer attraktive og da vil vi komme lenger som foretak, sa han på et webinar som oppsummerte prosjektet nylig.

GÅR GLIPP AV EN RESSURS

I Sverige fikk metoo-­kampanjen hef­tige medieoppslag. I forbindelse med kampanjen generelt, ble temaet satt på dagsordenen også i skogbransjen spe­sielt

– som fikk sin egen metoo­-aksjon gjennom prosjektet #slutavverkat. Her kom det fram tøffe historier som bransjen slett ikke likte å identifisere seg med, og flere tiltak ble satt i verk.

Men å motvirke seksuell trakasseringer bare én del av likestillingsarbeidet, i tillegg til kvinners rettigheter til lønn og karrieremuligheter. Susanne Öberg leder bransjesamarbeidet for likestilling, som Holmen skog er en del av. Hun minner om at likestilling også handler om at næringa går glipp av en viktig ressurs.

– Man går glipp av mangfoldet og det hindrer hele bransjen fra å være en profesjonell og moderne bransje som tar kompetanse på alvor

– altså ressursargumentet. Og da holder det ikke å bare ønske det, men å faktisk ta grep, og jobbe med normene og kulturen, sier hun.

MÅ KLARE Å SE DET FØRST

– Vi trodde vi hadde god likestillings­kultur i bedriften vi, men så kom Susanne! Susanne Öberg ler. Dette er uttalelser hun har hørt noen ganger. Hun har ledet bransjesamarbeidet nå i fire år og etter hvert skaffet seg mye erfaring på hvor skoen klemmer. Hun forteller at likestillingsarbeid gjerne følger en firestegs vei.

– Først må rett og slett forholdene kartlegges, slik at vi får en innsikt i ulikhetene. Deretter handler det gjerne om å rekruttere flere kvinner, starter Öberg. Hun har sett mange prosesser som begynner slik og stanser her.

– Derfra er det mange som ikke kommer videre. Kvinneandelen øker ikke og man skjønner ikke hvorfor. Neste steg på veien er nemlig innsikt om normer og kultur. Hvis næringen har en 85­15 % deling, betyr det at 85 % av de som jobber i skogbransjen er menn. Og i det er det en etablert kultur som har utviklet og satt seg over lang tid. Og kanskje legger man ikke engang merke til alle mønstrene som gjør at kvinner som vurderer skogbransjen eller forsøker seg, ikke føler seg hjemme her. Det handler om alle de små og store handlingene som fore­går hele tiden, påpeker Öberg. Hun har opplevd hvordan tømmeraktører tar kontakt med både mannen, faren og til og med broren til kvinnelige skogeiere før de kontakter eieren selv. Men det handler også om sjargong, hersketeknikker og plass til å ekspan­dere. Kvinner som forbigås ved opp­rykk eller ikke lyttes til, forteller hun.

EKSKLUDERER OGSÅ MANGE MENN

Videre peker Öberg på at det ikke bare handler om kvinneandel, men om mangfold generelt. Hun sier at det i den 85 % andelen også gjerne er ganske ensidige interesser, verdier og type folk som har valgt seg inn i næringen. Slik ekskluderes også mange menn, og mangfoldet totalt sett lider under det.

– Skal vi få mer mangfold inn i bransjen, må de som skiller seg fra den gemene hop også finne seg til rette. Bare slik får vi skikkelig inkludering, som er fjerde steget på veien til likestilling, konkluderer Öberg.

OVER HELE SVERIGE

Prosjektet er et regjeringsoppdrag gitt til Skogsstyrelsen og går over tre år (2020–2023). Öberg er takknemlig for at det er et prosjekt som både er finansiert av det offentlige og har for­ankring på ledernivå i store selskap og organisasjoner.

– Det betyr mye å kunne presentere seg som en del av et prosjekt som dette, med tydelig god backing. Da blir man tatt på alvor og får mer gjennomslag, sier Öberg. Prosjektet er initiert av Region Västernorrland og Länsstyrelsen Västernorrland, men når langt inn i organisasjoner og selskap i hele Sverige. Målet har vært å nå ut til både private og offentlige aktører, bransje representanter, fagforeninger og utdannings institusjoner.

Å FØLE SEG VELKOMMEN

Likestillingsarbeidet har mange viktigedeler som til syvende og sist henger sammen. Slik Öberg viser det.

– Da vi begynte å snakke sammen i kjøl­vannet av metoo ble det raskt snakk om rekruttering og mangelen på arbeidskraft, og at vi kanskje ikke var så attraktive som arbeidsgivere. Og om hva det skyldes. En sak er selvsagt det metoo hadde vist

– seksuell trakassering er jo den ekstreme versjonen av å ikke føle seg velkom­men inn i en næring. Men hva med alle normene og kulturen som er nedarvet over lang, lang tid? spør Öberg.

KONKURRANSEKRAFT OG LØNNSOMHET

Prosjektet har mål om å skape en langsiktig konkurransekraftig, bære­kraftig og lønnsom skognæring. Og i det ligger at kvinner og menn skal ha samme muligheter til å eie og bruke skog, og til å arbeide i og drive selskap i skogbransjen.

– Målsettingene er det i grunnen stor enighet om. Og man har falt ned på at det i første omgang kan kalles et likestillingsmål om bransjen klarer å oppnå en 60/40­ prosent fordeling. Men det å oppnå varige endringer tar tid. Det handler både om strategiske avgjørelser fra topphold, men også om å håndtere det som kommer når vi vil endre normer og kultur. Blant annet å identifisere og håndtere motstand, og også skyld og skam som gjerne kommer til overflaten, når vi går inn i likestillingsarbeidet, sier Öberg.

MÅ KOMME FRA TOPPEN

For å oppnå resultater erfarer Öberg at suksessen ligger i å ha med leder­skapet, å bygge trygge relasjoner og ha med hele kjeden.

– At det kommer fra topphold betyr veldig mye. Da lyttes det til og det skaper driv og handlekraft. Jeg har også opplevd mest fremgang når relasjonene mellom grupper, organisasjoner og meg som prosessleder er trygge. Dessuten er det viktig at endringene skjer på alle plan i bransjen samtidig. Derfor blir dette samarbeidet på tvers så viktig. Da er det ikke noe enkelte har kommet på som sitt eget prosjekt i egen organisasjon. Nå settes like­stilling på agendaen for alle

– fra naturbruks skolene til universiteter, skogeierorganisasjoner og myndig­heter i regionene

– både store og små organisasjoner og virksomheter. Og da får det slagkraft. Så innser vi jo at dette tar litt tid, og at vi må være tålmodige, men vi må heller ikke akseptere at det skal ta for lang tid. I SCA har antall kvinnelige virkes­kjøpere gått opp fra 3 % til 8 % på 20 år. Det viser at det går for sent, påpeker Öberg.

VIL STYRKE BRANSJEN

Mathias Westerlund i Holmen Skog er ikke i tvil om at dette er veien å gå for en proff skognæring og oppsummerer på webinaret:

– Verden er i forandring nå og det vil skje mye i mange år fremover. Om­verdenens forventninger til næringen og selskapene forandrer seg. Det gjør at vi må åpne opp for ulike kulturer og normer og sikre ulik kompetanse for å klare å ta bedre beslutninger og utvikle oss raskere som bransje. Her blir mangfoldet viktig. Og så er det rekruttering

– skal vi klare å lokke til oss flere dyktige personer til denne bransjen, må vi ikke bare i fiske blant halvparten av ungdommen, og kanskje til og med bare blant de som er vokst opp i grisgrendte strøk. Vi må sørge for at et bredere utvalg ønsker seg til bransjen vår. På toppen av det kan likestilling også gi oss bedre sikkerhet i arbeidsmiljøet. Å få bukt med en maskulin kultur med en sjargong som fremmer at det er «best å være størst og sterkest og tøffest» vil også redusere risikoen for skader, opplever Westerlund.

Til slutt påpeker Anna Schönsrom i SCA at vi får være litt overbærende med hverandre:

– Vi har jo aldri opp­levd likestilling med det det inne­bærer av normer og verdier. Det er ukjent mark. Det gjør målene uklare. Hva er det egentlig? For vi er jo født og oppvokst i det som har vært gjennomsyret av alt dette. Det gjør at veien blir litt til mens man går, og det kan ta litt lenger tid enn når en leder vet hvor hen skal.