I Statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en ny måte å beskatte skogbruksinntekt på. Dagens ordning med gjennomsnittsligning blir erstattet av en «Tømmerkonto». Denne ordningen vil imidlertid ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.
Tekst: Benthe Løvenskiold
Dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom.
Gevinst- og tapskonto
Tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet.
Hva skal være med på tømmerkonto?
Tømmerkonto skal i utgangspunktet brukes på inntekter og kostnader som svinger mye, for eksempel tømmeroppgjør, alt vedrørende skogfondsordningen, tilskudd og kostnader dekket av skogfond.
Inntekter fra for eksempel jakt, fiske og leie skal ikke skal være med på tømmerkonto, men direktelignes hvert år. Til fradrag kommer kostnader som er lite varierende, antagelig slik som regnskapshonorar og administrasjonskostnader. Det kommer en nærmere forskrift om hvilke utgifter og inntekter som skal kunne føres på tømmerkonto.
Overgangsordning
Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. For å finne ut hvilken sum man ikke har beskattet fullt ut via gjennomsnittsligningen (underheng) og eventuelt hvor mye man har i ubenyttet underskudd (overheng) skal det beregnes på følgende måte.
Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med.
Denne ordningen innebærer at de inntil fire siste års skogbruksinntekter som har inngått i gjennomsnittsligningen, må klarlegges og sammenholdes med de faktiske skogbruksinntektene i samme periode for å finne differansen mellom disse.
ingen tilpasningsmuligheter
Overgangsordningen er dermed innrettet slik at det ikke er tilpasningsmuligheter –man blir beskattet av det faktiske resultat. Det vil derfor være av liten skattemessig betydning om man tar avvirkningen i år eller til neste år. For skogeiere flest innebærer dette at man ikke kan tilpasse seg på noen måte, man vil uansett betale det man skal i skatt, verken mer eller mindre.
Med utgangspunkt i tallene i tabellen blir beregnet underheng som skal inngå i overgangsordningen, (100 000-30 000)=70 000 kroner.
Mens faktiske inntekter har vært 100 000 kroner de fire siste årene med gjennomsnittsligning, har de beskattede inntektene (gjennom gjennomsnittsligningen) fra de samme faktiske inntektene bare vært 30 000 kroner. Det gir et underheng på 70 000 kroner. I overgangsordningen som er vedtatt, stilles skogeier fritt til å inntektsføre disse 70 000 kronene i 2017 eller å føre dem på tømmerkonto. Føres de på tømmerkonto, vil minimum 20 prosent, dvs. 14 000 kroner, inntektsføres i 2017.
Hvis beregningen viser et overheng (du har skattet av mer enn de faktiske resultat), kommer dette beløpet til fradrag i 2017, inn på tømmerkonto.
Hvis man derimot er en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, er det antall år med gjennomsnitt som skal regnes med, ikke de direktelignede årene i forkant. Nye skogeiere som ennå ikke har gått inn på gjennomsnittsligning, bør regne på om det vil lønne seg å gå inn i gjennomsnitt eller direktelignes også i 2016.
Generasjonsskifte, salg av eiendommen
At reglene for gevinst- og tapskonto skal gjelde tilsvarende for tømmerkonto, innebærer blant annet at reglene om gevinst- og tapskonto ved generasjonsskifte også vil gjelde så langt de passer for tømmerkonto. Fra 1. januar 2014 er det innført et kontinuitetsprinsipp ved arve- og gaveoverføringer. Det innebærer blant annet at den som arver avdødes virksomhet, også vil overta tømmerkonto knyttet til virksomheten. Det samme gjelder for gavemottaker som overtar giverens virksomhet, i henhold til skatteloven § 9-7. Er virksomheten ikke overtatt av gjenlevende ektefelle eller arving, skal gevinst- og tapskonto, og dermed også tømmerkonto, føres til inntekt/fradrag før dødsboet sluttes, i henhold til Skatteloven § 14-48.
Reglene om kontinuitet gjelder ikke ved salg. Ved salg av virksomheten vil selgeren beholde skatteposisjonen knyttet til tømmerkonto og må fortsette inntektsføring-/fradragsføring som tidligere i samsvar med reglene for gevinst- og tapskonto. Hvor virksomhet overføres ved gavesalg til en som er arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2, dvs. arv på grunnlag av slektskap eller ekteskap, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene om kontinuitet komme til anvendelse, i henhold til skatteloven § 9-7. I så fall skal mottakeren tre inn i selgers skatteposisjoner, herunder gevinst- og tapskonto og, etter forslaget, tømmerkonto knyttet til virksomheten.
