Den siste tiden har WWF og Naturvernforbundet skapt mye oppstyr omkring flere hogster i Østlandsområdet. De jobber iherdig for å
få politikernes og allmennhetens oppmerksomhet, og bruker fete typer for å få fram budskapet; Mer vern. Det er umulig å ikke la seg provosere av den slags!

Tekst: Eva Christine Skagestad, Bransjerådgiver Skog, Maskinentreprenørenes Forbund

Naturvernorganisasjonene ønsker å formidle et inntrykk av at skogbruket er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Det trekkes fram utryddelse av arter i et globalt perspektiv, og hogst sammenlignes med å brenne stavkirker. De roper, nå må vi svare!

Feilinformering

I oppslagene florerte det også med feilinformasjon. Sannheten er at vi i dag har en stadig økende andel gammelskog, større andel grove trær og død ved, og en nedgang i andelen truede arter i skog. Det viser at skogbrukets miljøhensyn virker! Det unike med vårt skogbruk er at det tas hensyn over hele arealet. Hver dag, i hver eneste hogst. Ved hvert eneste tiltak.

Skogene som trekkes fram i media er i seg selv en god bekreftelse på at skogbruket i Norge gir rom for artsmangfoldet. Dette er nemlig ikke urskog, men områder hvor det har vært drevet systematisk og langsiktig skogbruk. – For det kan de ikke fornekte, skogbruk har det vært drevet i Krødsherad og i Nittedal, og i resten av landet, i mange generasjoner.

Skjulte motiver?

Hvorfor forteller aldri WWF at praktisk talt all skog i dag er miljøsertifisert? Og at den første standarden for bærekraftig skogbruk ble etablert for snart 20 år siden? WWF satt den gang selv rundt bordet under Levende skog-prosessen og var enige i kriteriene. Et vendepunkt i norsk skogbruk.

Hvilke motiver har WWF siden de velger å sammenligne arbeidet skogsmaskinentreprenørene gjør med satanistenes kirkebrenning, istedenfor å anerkjenne at skogbruket faktisk har endret både praksis og holdninger til miljø på disse årene? Hva oppnår de med dette? Dette må være oppskriften på å skape avstand, på å provosere fram et økt konfliktnivå som ikke kan gjøre annet enn å skade miljøsaken. Og det i en tid hvor vi står overfor den største miljøtrusselen noensinne. Vi må ta inn over oss at klimaendringene kan få katastrofale følger for det biologiske mangfoldet slik vi kjenner det i dag. Tiden renner ut for at vi skal kunne gjøre noe med det.

Den virkelige kampen for miljøet

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport for et par uker siden. De er tydelige på at skogen vil ha en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene. Derfor høster vi av denne klimanøytrale ressursen på en bærekraftig måte. Og derfor er det fristende å spørre; – hvem er da den største trusselen mot artsmangfoldet?

Med sin feilinformasjon villeder WWF deg og meg til å tro at skogbruket er en trussel, men det er WWF og deres misforståtte kamp som er trusselen. For hva skjer med artsmangfoldet om 30-50 år dersom temperaturen øker som estimert?

I stedet for å gå til krig mot feil motstander vil jeg oppfordre WWF til å velge dialog. Så kan vi i fellesskap kjempe mot den virkelige trusselen, klimaendringene, som kan slå bena under det biologiske mangfoldet slik vi kjenner det i dag.