Aktuelt

Superoverskudd i samvirket – hvordan løse «problemet»

Samvirkeloven legger strenge begrensninger på hvor mye som kan utbetales i utbytte til andelseierne. Etterbetaling over tømmerstokken er et alternativ, men når finansinntektene gir kjempeoverskudd, kan det skape problemer i tømmermarkedet. Er aksjeselskap løsningen?



 

På årsmøtet i fjor så man allerede tegninga, et godt overskudd for samvirket med de utfordringene den organisasjonsformen har for utbetaling av utbytte til eierne. Og årsmøtet utfordret styreleder i Viken Skog Olav Breivik på spørsmålet. Det har han tenkt på. Det har også medlem og leder for Drammen Skogeierlag, Hans Eid Grøholt som har arbeidet innen finans i store deler av sin yrkes­karriere. Norsk Skogbruk utfordret de to til en løsningsorientert prat.

 

STOR FORSKJELL PÅ AVKASTNING

– Utgangspunktet mitt var å utfordre styret på hvordan den voldsomme inntjeningen på eierskapet i sagbruks­bransjen, siste årene spesielt og inn­tjening fra eierskap i verdikjeden generelt, skal håndteres til det beste for skogeierne framover. For det er jo ingen tvil om at det er verdiskapings­leddet som har generert den store lønnsomheten. Å bare selge tøm­meret ville gitt liten gevinst i forhold. Ser vi på tallene har Moelven hatt en avkastning på egenkapitalen på 65 %. Det er det jeg vil kalle superprofitt. Mens Viken Skog har tilsvarende avkastning på 25 %. Det er riktignok før overskuddet fra Moelven fra 2021 er tatt med i regnestykket. Det kommer vel ikke før i mai. Til sammenlikning sitter skogeierne på en avkastning på mellom 5 % og 7 %, hvis vi regner på samme basis. Og når andelslaget eier store deler av industrien, må man begynne å tenke på hvordan man skal håndtere eierstyring og selskaps­ledelse, mener Viken­medlem Grøholt.

 

INNKJØPSPOLITIKK PÅ TØMMER

Grøholt savner dette i årsberetningen.

– Denne problemstillingen krever en skikkelig policy, et arbeid som må i gang. Det var fraværende i årsberet­ningen og måten å kommunisere med andelseierne på, mener han. Hvis ikke blir det fallgruver og misnøye hos skogeierne, spår Grøholt.

Utbytte har tradisjonelt blitt utbetalt til andelseierne med 3–4 % innenfor samvirkeloven og som etterbetaling på tømmeret, så også i år (se egen sak). Men Grøholt mener de store summene som nå er i omløp krever nye systemer og tanker i selskaps­styringen.

– Moelven eies 100 % av skogeiere. Da kan Moelven ­styret bestemme å ha andre mål for øyet enn maks profitt for selskapet isolert sett. Som for eksempel en egen inn­kjøpspolicy som har mål om høyest mulig pris på tømmeret. Det kan defineres av selskapet selv og handler om selskapsstyring, påpeker han.

Man han peker også på utfordringen med å påvirke tømmerprisen på den måten.

– Det er jo bare halvparten av sagbruks virksomheten i landet som eies av skogeierne. Og hvis man hele tiden akkumulerer for mye av fortjenesten i verdikjeden tilbake til aksjonærene, så kan det påvirke prisdannelsen på tømmer. Og da gir vi jo mer av overskuddet til Bergene Holm for eksempel også, legger han til, men etterlyser en skikkelig debatt på området.

 

TROR PÅ AKSJESELSKAP

Grøholt etterlyser også et økende politisk press på samvirkeloven, som gjør den mer moderne og passende til dagens situasjon. Han ser også aksjeselskap på industrieierskapet som en løsning på at andelseierne rett og slett er blitt kapitaleiere.

Styreleder Olav Breivik er enig med Grøholt i dette og forteller at arbeidet er i gang.

– Vi har starta arbeidet, men da må man også ha et styre som ikke er imot en utredning i utgangspunktet. For her må vi analysereog bruke lovverket og legge ut industri­aktiviteten vår i ulike selskaper med egne policyer og utbyttepolitikk, slik vi har i Moelven. Det har jo hendt at majoritetseiere har overkjørt en ved­tatt utbyttestrategi, og det kan i enkelte tilfeller virke uheldig på planleggingen, sier Breivik.

– Så hva mener du er løsningen på at Viken som andelslag nå er blitt store kapitaleiere?

– Det kan vi godt være, men det fordrer at vi har rett kompetanse når vi beveger oss opp i verdiskapings­kjeden. Vi må ha profesjonaliteten til enhver tid. Det har vært mye mot­stand i styret, men nå på siste styre­møtet har vi endelig kommet så langt at det er enighet, sier Breivik.

 

INDIVIDUALISERING AV EIERANDELENE

Grøholt er enig i at styring av andels­laget nå er endret.

– Måten Viken har vokst på i størrelse og kompleksitet krever mye av organisasjonen og styret, der god kompetanse knyttet til den komplekse virksomheten er avgjør­ende. Det som blir viktig nå er hvor­dan Viken kan organisere seg i en ny og moderne form for å optimalisere virksomheten, med en grundig disku­sjon rundt dette, mener han. Han tror det vil være klokt at Skogeierfor bundettar tak i det langsiktige arbeidet med samvirkeloven, samtidig som andels­laget parallelt arbeider med å optimali­sere egen organisasjon innenfor dagens eierbegrep som man selv kan påvirke.

Og i det arbeidet mener Grøholt det kan bli nødvendig med individu­alisering i samvirkedelen.

– Noen bærermer av kostnadene og utviklingen av selskapet enn andre og da bør man kanskje ta det skrittet helt ut. Nå har organisasjonen en stor eierkapital og man ønsker industrireising på Follum. Da er det viktig at man ikke blir uforutsigbar i eiersammenheng. For eksempel har skogeier i dag en andel ifølge en utregning basert på skog­areal. Det er ikke sikkert det reflek­terer godt nok de verdiene man for­valter og som hver enkelt skogeier står bak. Og da vil du få et misforhold. Det er bedre med en åpen diskusjon rundt det. Så kan det være at debatten ender opp der vi er i dag, men da er vi alle fall enige om hvilke prinsipper vi styrer etter videre. Det tror jeg er viktig for å rigge videre satsing, seir Grøholt.

 

ØNSKER AKSJESELSKAP I VIKEN

– Ja, individualiseringa var jeg også tidlig på. Klarer vi ikke å fornye oss nå, mister vi kraften bak prosess­industrien i Norge. Jeg har opplevd at medlemmer påpeker at avkastningen i Viken Skog er bedre enn i banken for tiden. Derfor kunne jeg tenke meg at vi etablerer et Viken Skog Invest der de skogeierne i andelslaget som har penger og er engasjert i skog­bruket kan investere. Vi har undersøkt denne interessen som representerer en potensiell aksjekapital på over 40 millioner kroner. Og så vil selvsagt Viken Skog sitte med aksjemajoriteten, sier Breivik og sikter nettopp til den voldsomme finanskapitalen som nå har tilkommet andelslaget gjennom de gode plasseringene i industrien siste årene. Vikens majoritet vil slik kunne eies av alle andelseierne, for­delt gjennom en avtalt individualisert utregning.

– Men da blir det også et aksje­selskap der skogeierne i tillegg kan velge å være med på eierskapet i en del av industrisegmentene vi har i dag. Men det skal bare være andels­eiere, de som eier skogen, for det er skogen som skaper disse pengene. Finansfolk skal ikke inn her. Er vi gode nok til å drive det, er det ingen grunn til det. Fordi skogeierne skal ha glede av verdiskapningen fra tømmer som kommer fra skogen deres, mener Breivik. Han legger til at dette ikke er helt ferdig gjennomarbeidet i detalj ennå, men at mye vil være klart innen sommeren.

 

HAR RÅD TIL MASSEANLEGG

Slik kan Viken Skog Invest investere i masseindustrien på Follum, et prosjekt som fikk stor oppslutning på års møtet. Dette vil Viken Skog eie sammen med Billerud Korsnäs, og Breivik tror en investering fra Vikens side vil komme på 700­800 millioner kroner.

I dag har Viken en gjeld på rundt 500 millioner kroner etter oppkjøpene i Moelven. Egenkapital før inntektene fra Moelvens rekordår i fjor, ligger på 1,3 milliarder. Grøholt har regnet ut at denne vil gi et tillegg på rundt 800 millioner kroner og konkluderer med at Viken dermed vil ha rundt 400­-500 millioner kroner til satsinga på Follum, selv når gjelda er betalt. Breivik under­streker at det kan være klokt å likevel låne opp en del og sørge for å ha litt på bok også.

– Jeg vil ikke komme i en skvis på egenkapital, der er jeg konservativ. For det kan snu fort og da må man ha sikkerhet, sier han. Breivik har regnet med å finansiere investeringen gjennom lån med sikkerhet i eiendommen.

– Vi startet jo med dette prosjektet før vi visste om rekordsummene som skulle komme etter fjoråret. Men de gjør jo selvsagt handlingsrommet litt større, smiler han fornøyd.