Miljø- og landbruksdirektoratene vil ikke å forby bruken av fremmede treslag, men vil innføre strengere regler der skogeierne må ha mer kontroll for å hindre spredning fra dyrkingsfeltene. Forslaget har vært på høring og tilrådingen er nå sendt Klima- og miljødepartementet. بلاك جاك

Ellen Hambro i Miljødirektoratet kommenterer det slik: – Tillatelser til planting er mest aktuelt på arealer der det i dag allerede er plantet utenlandske treslag, og hvor det ikke er spesielt sårbar natur i nærheten. Det vil fortsatt være en veldig høy terskel for å gi nye tillatelser til utsetting i landskap med liten eller ingen påvirkning fra tidligere utplantinger av utenlandske treslag, står det i en pressemelding fra MDir. كازينو دوت كوم

Spredningskontroll

For å sikre omkringliggende natur mot uønsket spredning foreslås det at det etableres en ansvarssone på 100 meter der skogeier skal drive spredningskontroll, det vil si fjerne eventuelle planter som sprer seg fra dyrkingsbestandet.

– Direktoratenes analyser viser at regulert bruk av utenlandske treslag med strengere miljøvilkår faktisk kan ivareta hensynet til naturmangfold bedre enn et forbud. Når regulert bruk kombineres med bekjempningsplikt i en spredningssone vil det både ivareta natur samtidig som det bidrar til å nå skogpolitiske mål, og gir et større opptak av karbondioksid. De to direktoratene kommer derfor med en omforent anbefaling, kommenterer Hambro videre forslaget.

Glede i skogbruket – misnøye hos miljøvernere

Fra skoglig hold er man selvsagt glad for at det fortsatt blir lov å bruke disse svært effektive treslagene der de egner seg best, både for produksjon av trevirke blant annet på vei inn i et nytt klima og som karbonfangere.

– Det er bra at vi får anledning til å bruke treslag som er tilpasset det klimaet vi etter hvert får. Vi har en kunnskapsbase nå, og det blir stilt klare krav til skogeierne. Det er viktig at vi evner å styre bruken av disse treslagene til de områdene der vi skal ha dem, og det mener vi at vi vil klare, sier administrerende direktør i Skogeierforbundet Per Skorge til Nynorsk pressekontor.

– Sitkagrana binder opp tre ganger så mye CO2 og gir verdifullt tømmer som kan erstatte fossilbaserte produkt. Men dette må gjøres på en klok måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og miljøhensyn, legger han til.

Naturvernforbundets Truls Gulowsen mener imidlertid fortsatt dette er uforsvarlig og fremholder bruken av ordet pøbelgran for å understreke poenget: – Vi syns det er rart at Miljødirektoratet fremdeles vil akseptere at skogeiere planter fremmede arter som har vist seg å gjøre vesentleg skade på norsk natur. Vi forstår det rett og slett ikke. ربح المال من لعب الالعاب Pøbelgran er et økende problem, særlig på Vestlandet, med nedgrodde øyer og naturområde langs kysten. Vi håper flest mulig skogeiere tar ansvar og sier nei til å plante ut fremmede treslag selv om det er lov, seier Gulowsen i Naturvernforbundet i en uttalelse til pressen.