Hun varslet både industriløft og distriktmelding som berører skognæringa. Målet er mer foredling av råstoffet innenlands – for å skape flere grønne arbeidsplasser, større lokal verdiskaping og eksportverdier.

DET VAR BUDSKAPET til stats­sekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Kommunal­- og distrikts departementet (KDD) da hun besøkte Skogkonferan­sen på Elverum nylig. Hun ville ha tydelig fram at skogbruk står sentralt i det grønne industriløftet regjeringa jobber med. Det skal manifestere seg i et konkret veikart til våren.

KLIMAMÅLENE ER BAKTEPPET og helt konkret har Norge lagt seg på EU-­linjen om å kutte 55 % klimagasser innen 2030. Regjeringen har også mål om at den grønne omstillingen dette krever, skal sørge for 50 % økt eksport (fra ikke­-petroleumsbaserte næringer)

– basert på naturgitte for­trinn. Noe som skal medføre arbeids­plasser og aktivitet rundt om landet og derfor er nært knyttet til distrikts­politikken, viste Bjørnstad. KDD har i denne sammenheng ansvaret for å komme med en egen distriktmelding neste vår. Men hun understreket at det grønne industriløftet som skal legges fram nå til våren og distrikt­meldingen som kommer neste vår, er et tverrsektorelt regjeringsprosjekt godt forankret i Hurdalsplattformen.

– I dette er skog­ og trenæringa viktig. Og målet må være at det er lønnsomt å foredle mest mulig av rå­stoffet her i landet. Eierskap og verdi­skaping av norske ressurser er viktig for oss. Vi kan ikke være fornøyd med at 40 % av tømmeret eksporteres uten videreforedling. Da går vi glipp av mange arbeidsplasser og lokal verdiskaping, sa Bjørnstad som i den for bindelse varslet en mer offensiv politikk for skogindustrien. Hun sa at regjeringas mål er å øke grønne investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge.

FOR Å NÅ målet pekte hun blant annet på offentlige innkjøp for å løfte små og mellomstore bedrifter til å gjøre grønne ambisjoner til et for­trinn. Men også på hvordan eksister­ende industri spiller en nøkkelrolle for denne utviklingen.

– Det må letes etter lønnsomme sideaktiviteter i eksister­ende industri ved å kombinere deres kompetanse med ny kompetanse for å lykkes med grønn industrivekst, sa hun. Samtidig lovte hun å bidra til å både sikre kapital til nye invester­inger og en god transportstrategi for en industriell utvikling.

VED SIDEN AV skogbruk, inne­bærer industriløftet også satsing på hydrogen, havvind, batteriproduksjon og annen større fastlandsindustri som prosess­ og maritim industri. Et grep for å lykkes skal være å samle departe­mentene og sektorene for å få til en mer helhetlig tilnærming til problem­stillingene, fortalte Bjørnstad.

– Og statsministeren selv vil lede en serie temamøter om grønt industriløft med deltakere fra næringslivet og akademia utover, der skognæringa også vil ha en viktig rolle, sa hun.

BJØRNSTAD VEKTLA OGSÅ betydningen av primærprodusentene.

– Bioressurser kommer ikke av seg selv, de må forvaltes godt. Og vi må sørge for et livskraftig primærledd som kan forsyne en grønn sektor med biomasse.

– Vi må bruke skogen aktivt som en sentral del av klima­politikken, både gjennom naturlig karbonlagring og økt bruk av klima­vennlige fornybare produkter fra norsk skog. Å hindre avskoging er viktig både for klima og natur, men å verne skogen mot bærekraftig bruk er ikke et klimatiltak, understreket Bjørnstad.

TIL SLUTT PEKTE hun på hvordan et slikt løft vil kreve kompetent arbeids­kraft og varslet at distriktmeldingen blant annet vil handle om å styrke alle utdanningsløpene «der folk bor».

– Der fagskolene skal få en langt større rolle i arbeidet for å sikre livslang læring over hele landet, slo hun fast.