– Det er et stort potensial for bioenergi i den europeiske energimiksen. Krigen i Ukraina har vist behovet for å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Hvis bare EU-politikken holder fast ved at den er fornybar.

Det mener administrerende direktør i Svebio, Gustav Melin som nylig besøkte norsk­svenske Nordic Green business Forum (NGBF).

KETCHUPEFFEKTEN

Høye energipriser og dessuten sakte, men sikkert innføring av utslipps­kostnader i Europa har økt etter­spørselen på bioenergi

– både pellets, flis og spon, og til og med returvirke og GROT.

– Ja, de høye prisene er bra for bioenergiutviklingen. Jeg er glad for at det nå skjer mye, men hadde gjerne sett at ikke alt kom på en gang, sier Melin om ketchupeffekten mark­edet opplever nå. Han konstaterer at Europa endelig nå innfører karbon­utslippsavgifter, som stimuli for den grønne utviklingen, som nå virker i samme retning som resten av energi­markedet.

– Dette har Sverige hatt siden 1991. Hadde Europa innført det tidligere, hadde utviklingen gått jevnere og kommet mye lenger i dag, mener han.

SLØSER BORT VARMEN

Den svenske bioenergieksperten mener nemlig utfordringen er at det er gjort for lite på varmesiden på kontinentet, og at Europa har mye å lære av energiutnyttelsen i Sverige (og Norge) på det området.

– Europa produserer store deler av elektrisiteten sin i kull­ og gasskraft­verk. Da utnyttes 33–40 % av energien

– litt mer i gasskraftproduksjonen. Resten blir til varme, men den går til spille. Samtidig brukes det gass til oppvarming

– både i husholdningene og i industrien. Jeg har til og med sett tre industri som produserer pellets og tørker denne med gass, forteller Melin og peker på det enorme potensialet for energieffektivisering.

– Europa kunne fort spart rundt halvparten av energibruken bare ved å utnytte varmen bedre, sier Melin. Han tror løsningen på sikt er mindre kraft­varmeverk med tilhørende lokal fjernvarme, basert på bioenergi.

PELLETSPRISEN NESTEN DOBLET

Og Melin ser allerede økt interesse for bioenergiløsninger, noe som gir direkte utslag i biobrenselmarkedet.

– Pelletsprisene har nær sagt doblet seg. Pellets brukes til elproduksjon i kullkraftverk og til oppvarming i hus­holdninger. Rett og slett fordi det er lønnsomt. Det har vært billigere å produsere elektrisitet av pellets enn av kull og gass helt siden september i fjor. Men det er jo ikke nok pellets. Derfor er det mange nye pellets fabrikker på vei opp i disse dager, men det bør bygges mange flere, sier Melin som mener pellets er en ypperlig erstatning for naturgass.

– Best er det med en brenner som både kan gå på pellets og gass. Det skaper fleksibilitet og energi­sikkerhet, legger han til.

KAN BRUKE MYE MER GROT

Spørsmålet er om det er nok bio­råstoff til å legge om Europa på denne måten?

– Vi har i alle fall mer enn vi utnytter i dag, mener Melin som har regnet på bioenergi­potensialet i de svenske skogene.

– Allerede nå utgjør bioenergi 38 % av den svenske energibruken. Det er mer enn vannkraft og kjernekraft til sammen hos oss. Og det er slett ikke bare å erstatte med vind og sol hvis politikerne finner ut at bioenergi ikke er fornybart, legger han til med et hjertesukk.

Et års tilvekst i den svenske pro­duk sjonskogen utgjør 436 TWh, hvis alt skulle blitt brukt til energi. Og Sverige forbruker 366 TWh årlig, har Melin regnet ut.

– Det skjer selvsagt ikke. Vi lager jo fortrinnsvis pro­dukter av tømmeret hos sagbrukene og i treforedlingsindustrien. Men halvparten blir likevel til energi. Dessuten blir stubbene og store mengder GROT igjen i skogen. Bare 10 TWh lages av GROT i dag. bet365 casino Til sammen blir det igjen rundt 138 TWh biomasse i skogen årlig etter hogst. تنزيل اموال حقيقية Så skal det biologiske mangfoldet ha noe dødt virke, men 60 TWh kan brukes uten problemer, mener Melin.

GROT-PRISEN VIL GÅ OPP

Og det kan bli nødvendig. I følge Melin merker svenske fjernvarme­verk det økte presset i biobrensel­markedet godt.

– For det første utnytter svensk industri nå mer av virket selv. Krav og dimensjoner er senket og for eks­empel Södra utnytter nå 250 000 m³ mer i egen produksjon

– virke som tidligere gikk til energi. Høyere energipriser i Europa gjør dessuten at svensk industri nå selger mer av sine restprodukter til det europeiske markedet, forteller han.

Videre påvirkes også returtre­markedet.

– Ja, bare for et år siden kunne svenske fjernvarmeverk få returtre gratis fra Europa mot frakt­kostnadene på rundt 100 kr pr MWh. Mens nå koster virket 60–70 euro pr tonn, og selges til lokale kraftverk i stedet. Men disse utnytter dessverre ikke energien like godt, fordi de spiller varmen, forteller Melin.

Alt dette øker fjernvarmeverkenes interesse for mer GROT fra skogen, og Melin tror prisen vil smittes av de andre energimarkedene og øke med minst femti kroner – fra 180 til 230 kr pr MWh i varmeverket. Så håper han entreprenører og produsenter tør følge opp.

– På grunn av svingningene i energiprisene har det vært en van­skelig bransje å investere i. Mange har tidligere gått på en smell og måttet legge ned business som har vært bygd opp i gode tider. ربح المال من الالعاب Det gjenstår å se om det nå satses og inve­steres i GROT-­produksjon for å imøtekomme den økte etterspørselen fra varmeverkene, sier Melin.

FRA RUSSISK OLJE- OG GASS TIL BIOENERGI PÅ TI ÅR

Bioenergi utgjør allerede den største andelen av fornybar energi i den globale energimiksen, og den er ikke avhengig av det blåser eller er over­skyet (se figur). Og Melin har altså god tro på at bioenergi kan overta for mer av de fossile utslippene og gi bedre energisikkerhet i Europa, hvis den brukes effektivt og politikerne tør satse. Slik ser han det for seg:

– Første steg er å erstatte kull i kull­kraftverk, slik Storbritannia har gjort. De har nær sagt faset ut alt av kull i sine kraftverk, og bruker i dag åtte millioner tonn pellets i året, noe som gir 14 TWh elektrisitet. Neste steg blir å bygge mindre kraftvarmeverk basert på bioenergi

– der varmen kan ut nyttes bedre, påpeker han.

Det er politikerne det står på, mener Melin og forteller hvordan Litauen har gått fra russisk olje­ og gassavhengighet til å bruke egen bioenergi de siste ti årene, på bak­grunn av tydelige politiske beslut­ninger.

– I 2010 vedtok politikerne at landet ikke skulle basere seg på russisk olje og gass og etablerte systemer som trigget bruken av bioenergi fra egne skoger, blant annet en egen råstoff­børs. Tiltakene ble satt i verk i 2012 og med åpningen av et stort fjern­varmeanlegg i Vilnius nylig, er bio­energiandelen i landet steget fra 15 % til over 90 % på ti år. Denne historien kan man kopiere på kontinentet også, mener Melin.

«KRIGEN OM BIOENERGI»

Men at politikerne ikke bare beslutter en slik storsatsing på bioenergi, skyldes blant annet de pågående diskusjonene i «EUs Green Deal» om hvorvidt bioenergi er fornybart.

– Det pågår for tiden en «krig mot bioenergi» mellom de som mener det ikke er fornybart og de som står fast ved at den er det. Men jeg tror denne «krigen» vil marginaliseres når fakta og informasjon når fram. EU­-kommi­sjonens president Ursula von der Leyen og Sveriges stats minister Magdalena Andersson besøkte nylig Stockholms fjernvarmeanlegg, som blant annet bruker råstoff fra skogen. Og von der Leyen var svært imponert over den svenske utnyttelsen og bruken av bioenergi, forteller Gustav Melin som altså tror EU ikke kommer utenom bioenergi for å dekke energi­behovet i Europa fremover.

– For jeg tror ikke gassen kommer tilbake, avslutter han.