Etter to år der Skog og Tre-konferansen ble gjennomført digitalt og unnagjort på et par timer, var det endelig mulig å møtes igjen. To dager til ende.

I underkant av 300 personer hadde satt av begge eller en av dagene til denne happeningen i begynnelsen av juni. Av disse var det 10–15 studenter, en gruppe som nok arrangørene hadde ønsket var større. Takket være sponsing fra Velg Skog var en egen konferanse­pakke til svært redusert pris tiltenkt disse, men det hadde altså kun appellert til noen få. Ellers var det mange kjente fjes å se for de som har vært med noen år, men heldigvis er også noen nye kommet til.

Det var annonsert at både land­bruks­ og matministeren og nærings­ministeren skulle komme og holde åpningstale. Men statsråder er travle folk, og det har skjedd mer enn en gang at de i siste liten har meldt for­fall og sendt en statssekretær isteden. Etter koronapandemien har et alterna­tiv til statssekretæropptredener dukketopp, nemlig digital deltagelse. Så selv om Jan Christian Vestre ikke kom til Gardermoen, fikk deltakerne se og høre talen hans.

– GOD SKOGPOLITIKK ER GOD NÆRINGS-POLITIKK, GOD DISTRIKTSPOLITIKK OG GOD KLIMAPOLITIKK

Men Sandra Borch kom. Hun snakket varmt om skog­ og trenæringa

– en viktig distriktsnæring som skal spille en helt sentral rolle i den omstillingen samfunnet står i til et mer fornybart samfunn, som hun sa.

Hun var naturlig nok innom den ekstraordinære situasjonen som har oppstått med krig i Ukraina i kjøl­vannet av en flere år lang pandemi. Spesielt nevnte hun kostnadsøkningen for entreprenører og transportører, og deres viktige rolle.

– En sikker og langsiktig tilgang til råstoff er en grunnleggende forut­setning for å utvikle skogindustrien. Uten å kunne vise til en pålitelig strøm av virke fra skogen vil det være risikabelt å gjøre store investeringer i eksisterende eller ny industri i Norge, sa hun.

Borch var også opptatt av at vi må utnytte avvirkningspotensialet i skogen, men også at skogressursene må bygges opp igjen. Og at tilgangen på råstoff må være basert på et tvers igjennom bærekraftig skogbruk.

– Jo sterkere næringen står i sin etterlevelse av miljøstandardene og i sin utvikling av eget regelverk, jo svakere står argumentene for et detaljert og inngripende offentlig regelverk. Denne balansen har nær­ingen tatt på alvor, og jeg er glad for å se at det er enighet om et forslag til revidert PEFC skogstandard som nå er ute på høring, sa hun. Og roste Glommen Mjøsen Skog og Statskog som har innført bærekraftsrapporter­ing.

– Jeg tror det er en styrke å være transparent og etterprøvbar i sitt bære­kraftsarbeid, ikke minst på miljø siden. En slik rapportering gir mulighet til å synliggjøre egne fremskritt på området og gir en offensiv innfalls­vinkel til miljøarbeidet, fortsatte hun.

Borch nevnte også at regjeringen vil satse på å utvikle skogsveinettet for å redusere transportkostnadene og dermed øke den norske skog­industriens konkurranseevne i forhold til andre land. Og som en pasning til næringsministerens tale fortalte hun at regjeringen har satt i gang et arbeid med et grønt industri­løft og et veikart som skal vise hvordan dette skal se ut.

GRØNT INDUSTRILØFT

Jan Christian Vestre var ikke sen om å plukke opp den tråden i sin tale.

– Denne regjeringen skal spille på lag med industrien. Vi har vært tydelig på at vi skal føre en aktiv nærings­politikk, og i Hurdalsplattformen har vi sagt at det er et mål å legge til rette for at fremtidsrettet industri etablerer seg i Norge. Det leverer vi på nå. Før sommeren vil regjeringen legge fram et handlingsrettet veikart, som vi har kalt «Vegkart for grønt industriløft». Grønt industriløft er et fellesprosjekt som skal stake ut retningen for å styrke norsk industris muligheter i det grønne skiftet. Vi skal rett og slett skape større verdier og flere lønn­somme jobber i industrien, øke de grønne investeringene og eksporten fra industrien, samtidig som vi kutter klimagassutslipp i raskt tempo på veien mot nullutslippssamfunnet, ramset han opp i sitt sedvanlige heseblesende tempo.

– Innsatsen skal rettes mot frem­tidsnæringer som batterier, hydrogen, havvind og CO2-­håndtering. Men det grønne skiftet handler langt ifra bare om å utvikle nye næringer, det handler vel så mye om å videreutvikle næringene vi allerede har. Derfor er nettopp både prosessindustrien og skog­ og trenæringen og bioøkonomiensentrale innsatsområder i veikartet. Her vil det skje store ting fremover, fortsatte han.

UTVIKLER VIRKEMIDDELAPPARATET

Hvordan et slikt løft skal finansieres forklarte han med både å mobilisere mest mulig privat kapital, men også med at staten gjennom det samlede, næringsrettede virkemiddelapparatet skal stille opp for å få fart på industri­investeringene.

– Vi arbeider kontinu­erlig med forbedring av virkemiddel­apparatet for å få mer effekt av innsatsen, og spisse og forbedre inn­satsen mot grønn omstilling. Noe av det første vi gjorde i fjor høst var å lansere en ordning med grønne vekst­lån, vi sørget for en betydelig økt del­takelse i InvestEU og vi økte rammen for Nysnø Klimainvesteringer. Gjen­nom blant annet bioøkonomi­ordningen, Grønn Plattform, Enova og forskningsmidler har vi gode virke­midler som fremmer grønn industri og skog­ og treindustrien, sa han.

Han var også opptatt av at vi må lykkes med økt eksport.

– Regjeringen har satt eksportarbeidet høyt på dags­orden. Tidligere i år lanserte jeg stor­satsingen «Hele Norge eksporterer». Vi skal igangsette fem til ti større eksportsatsinger. To er allerede kjent

– havvind, og mer og grønnere mari­tim eksport. For å identifisere de neste store eksportsatsingene opp­retter vi Nasjonalt Eksportråd, bestå­ende av representanter fra nærings­livet og partene i arbeidslivet. På den måten vil vi sikre tett dialog og involvering fra dem som har skoene på, sa han.

STORT SETT ENIGE POLITIKERE

I plenumssesjonen som også inne­holdt fagforedrag av mer overordnet art, var det også en politikerdebatt der Per Vidar Kjølmoen fra Arbeider­partiet, Alfred Bjørlo fra Venstre og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV deltok. Hannah Gitmark var ordstyrer for formiddagsseansen den første dagen og ledet også denne debatten. Og det var ikke mye uenighet å oppdrive mellom dem. Men mens representant­ene fra Venstre og SV var opptatt av at oljenæringa legger beslag på for stor andel av både kapital og menne­skelige ressurser og at dette går på bekostning av fastlandsindustrien, mente Kjølmoen fra AP at den verdi­skapingen olje og gass skaper, gir oss enorme verdier som vi kan bruke på andre områder i samfunnet. Han mente derfor at å sette næringene opp mot hverandre ble en kunstig tilnærming. Alle var enige om at statenmå ha en aktiv rolle i næringspoli­tikken, men ikke en hovedrolle. Og alle mente at tydeligere krav om bruk av tre i nybygg er det viktigste virke­middelet for å få opp innenlands foredling og bruk av trevirke.

– Hva er forskjellen mellom dere, egentlig? spurte Hannah Gitmark til slutt.

TILBAKE I KJENT SPOR

På ettermiddagen på dag en og for­middagen på dag to kunne deltakerne som vanlig velge mellom tre parallelle sesjoner med et bredt utvalg av temaer, fra sirkulære byggsystemer, til natur­krise og nye muligheter i skog­industrien. For å nevne noe. Og på kvelden var det konferansemiddag med underholdning og utdeling av Eidsvold Værks skogpris. Denne gangen gikk den til Norskogs Erling Bergsaker. I det hele tatt, Skog og Tre var tilbake slik vi kjenner det fra før pandemien, som et viktig treffpunkt og en arena for faglig oppdatering. Skogeierforbundet og Skogselskapet som i felleskap står som arrangører har ikke glemt sine kunster og kan si seg godt fornøyd med årets arrangement.