Vi hører ofte at vi hogger mindre enn det skogen legger på seg hvert år, og for hele landet sett under ett er dette riktig. Men nå viser det seg at dette ikke gjelder over alt.

Det er i forbindelse med Glommen Mjøsens nye bærekraftsrapport at det har kommet fram at kurven over netto tilvekst i dette området har flatet ut og begynt å tippe svakt nedover. På Glommen Mjøsens Skogsymposium på Elverum i juni ble både funnene og tiltakene presentert.

Karoline Kjos-­Nordli har vært pro­sjektleder for rapporten og fortalte hvordan arbeidet med den har fore­gått og hvilke mål som er satt. Dette er også omtalt i Norsk Skogbruk nr 4 i år. Her understrekes at bærekraft ikke bare havner om miljø, men om å få til en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulig­hetene for kommende generasjoner. Dette innebærer også at bærekraft omfatter sosiale forhold og økonomi, og på skogsymposiet var det den framtidige skogproduksjonen som hadde fokus. Rapporten baserer seg blant annet på resultater fra Lands­skogstakseringen for de områdene som inngår i Glommen Mjøsens område, og viser altså blant annet at utviklingen i stående volum er i ferd med å snu.

– Det er et komplekst bilde og det er ikke bare en årsak til at volum­tilveksten er redusert, men vi har nok avvirket noe mer enn vi har plantet. Men også klima spiller inn. Og den gamle skogen blir eldre. Vi er litt for sene med å avvirke den eldre skogen.

Det ser vi også på CO2-­bindingen som går ned når gammelskogen blir eldre, sa hun.

VIL ØKE PRODUKSJONSEVNEN

Glommen Mjøsen har som følge av arbeidet med bærekraftsrapporteringen satt seg et mål om å øke produksjons­evnen i skogen med 20 prosent innen 2050, sammenlignet med i dag.

For å nå det målet er det viktig å ha gode digitale skogbruksplaner, mente Kjos­-Nordli.

– Dokumentasjon er viktig. Med oppdaterte og grundige skogbruks­planer sikrer vi at vi har kontroll og kan svare på spørsmål om hvordan skogen drives. Dessuten er det viktig å utføre hogst til riktig tid og gjennom­føre tiltak som øker karbonlagringen som markberedning, planting og ungskogpleie, sa hun. Hun la til at markberedning må skje på en skån­som måte som skaffer til veie et tilfredsstillende antall planteplasser med minst mulig avflekkingsgrad.

SKOGBRUKSPLAN VIKTIG

Avdelingssjef for areal og ressurser i Glommen Mjøsen, Geir Korsvold, var enig og utdypet dette.

– Det er viktig å ha en god plan i bunn. Skogbruksplanen kommer til å ha en mye viktigere rolle enn i dag for å ivareta alt skogen skal innfri på en god måte. Vi er nødt til å ta inn over oss at den avvirkningen vi skal gjøre i framtida, ikke er lett tilgjengelig og nær vei, sa han.

Han var også opptatt av at produksjonsevnen, altså boniteten, ikke er en fast størrelse, men kan påvirkes med både plantemateriale og skogskjøtsel, og at vi må begynne å utnytte produksjons arealene bedre.

– Vi har mange områder med veldig lav bonitet som vi er nødt til å begynne å avvirke. Vi må erstatte gammel skog på lav bonitet som ikke vokser med gode veksterlige planter. Det gir en bedre start og en bedre bonitet. Så må vi avvirke skog med dårlig areal­utnyttelse. Å spare på tynnet furu med bare 17­18 kubikk per dekar er ikke å utnytte marka slik vi burde. Vi må ta inn over oss at vi må avvirke en del av de glisne furumoene, fortsatte han.

KLIMAET GIR SKADER

Også dårlig skjøttet skog som har liten kubikkmasse per dekar og som er bestokket med dårlig virke bør avvirkes og få en ny start.

– Et endret klima fører til at en del bestand har mye snøbrekk og andre skader. Hogg det ned og begynn på nytt, selv om det ikke er kommet opp i hogstklasse fem. Grana sliter i vårt område. Å ha et bestand med svekket gran er nesten det dummeste man kan ha. Da har man en stor risiko for at det skjer noe med skogen i løpet av en 5–10­årsperiode, mente han.

Og han var helt klar på at vi må markberede.

– Det har så god effekt. Det er mye synsing om karbonutslipp etter markberedning, men det er ikke slik at det slippes ut mye CO2 hvis du gjør det på en ordentlig måte. Målsett­ingen i Glommen Mjøsen er å gjøre markberedning på riktig plass, men ikke for enhver pris. Markberedning gir den nye skogen en veldig bra start, og den starten får den med seg langt inn i omløpet, sa han.

IKKE BARE GRAN

Når det kommer til treslagsvalg, er ikke lenger Glommen Mjøsens strategibare å plante gran.

– Man må være selektiv i hva og hvordan man planter. Vi har tidligere hatt mye dårlig erfaringmed furuplanting, men nyere forsk­ning og bedre planter gjør at dette nå viser seg å gå bra. Det er mye gran somstår på feil biotop. Digitale redskaper som blant annet viser fuktighets­forholdene på vokseplassen er til god hjelp når vi skal planlegge foryngelse og velge treslag. Vurder også lavlands­bjørk. I et endret klima er bjørka mer robust, sa Korsvold og skyndte seg å legge til at spørsmålet som alltid dukker opp knyttet til bjørk er avsetningen.

– Vi har avsetning på bjørk til ved, og til svenske kjøpere som bruker det i masseproduksjon. Men vi har gjen­nomført et forsknings­ og utviklings­prosjekt i Glommen Mjøsen som viser at bjørka har så mange muligheter i seg, og jeg tror at når det har gått 40–50 år, vil flere ta tak i de mulighetene enn i dag, sa han.

Og før han ga seg understreket Korsvold naturligvis viktigheten av ungskog pleie.

– Det er så viktig å gi skogen en god start, og ungskogpleie kan gjerne gjøres to ganger for å hjelpe skogen skikkelig i gang sa han.

Glommen Mjøsens direktør Gud­mund Nordtun var innom temaet i sin oppsummering av dagen da skog­symposiet var over.

– Vi har negativ tilvekst, og det kan for en stor del forklares med at vi hogger skogen for seint. Det er et vanskelig budskap å komme med når mange mener at vi skal overholde skogen lengre. Så vi har noe å gjøre på kommunikasjons­siden for å få aksept for hva som er et bærekraftig skogbruk, sa han.