Da metoo herjet Sverige som verst, ventet mange i skogbransjen på at noe skulle skje også der. Det gjorde det ikke av seg selv. Da tok tre kvinner tak. Resultatet ble #slutavverkat og mange ufine historier. Siden har svenske skogskvinner fått et eget nettverk, NYKS.
Høsten 2017 preget metoo-kampanjen mediene. Det motiverte Matilda Karlsson (i dag Hansson), Elin Olofsson og ei til (som forholder seg anonym) å undersøke grundigere ståa i den mannsdominerte skogbransjen. De samlet inn beretninger fra kvinner i næringen. Resultatet ble kampanjen #slutavverkat
– skogbransjens egen metoo-kampanje, der kvinner i skogsektoren ble spurt om seksuell trakassering i hverdagen. #slutavverkat ga 164 vitnemål av større eller mindre alvorlighetsgrad.
BREV TIL BRANSJEN
Kvinnene opplevde at vitnemålene fra #slutavverkat la et grunnlag for en oppfølging, men bransjen responderte ikke. Da bestemte en gruppe kvinnelige jägmästarstudenter i 2013–18 kullet ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) for å ta tak.
– Resultatet ble et brev til skogbransjen som ble kalt «Fra hashtag til handling» med krav om endringer på fem områder der de ville ha en kartlegging av trakassering i bransjen, hva som kunne gjøres og mulige tiltak, forteller Mathilda Bertills. Hun var ikke direkte med på kampanjen eller brevet, men satt i Skogshögskolens studentkårstyret og i programnemnda for skogfakultetet på SLU da både #slutavverkat og brevet ble sluppet. Slik har hun fått være med å utforme endringer for å bedre likestillingsforholdene på universitetet og har senere engasjert seg i NYKS (se under). العاب سباق الخيل For det som kom frem krevde tiltak.
– Historiene viste jo at dette var alvorlig, påpeker hun. لعب روليت
TILTAK MÅ TIL
Det åpne brevet fikk endelig bransjen til å sette i verk tiltak. Og Bertills og hennes kvinnelige kollegaer i næringen opplever at både kurs virksomhet, opp lysning, bevisstgjøring og konkrete handlinger nå gjøres og til en viss grad har ført til en kulturbedring i sektoren. Blant annet viser hun hvordan bevegelsen har fått SLU til å etablere obligatoriske likestillingskurs for kursledere, en mer uformell likestillingslunsj og «skogsbruk for tjejer»
– et firedagers kurs som viser hva kvinner i næringen jobber med. Dessuten er det laget en vilkårsplan
– altså at alle tilknyttet studiet gjør en aktiv handling i å love å ikke diskriminere noen. Noe som skaper bevissthet rundt temaet.
KVINNENETTVERK
– Men jobben er ikke gjort. Den vil alltid være aktuell, sier Bertills. Derfor ble organisasjonen NYKS (Nettverket for yrkesaktive kvinner og ikkebinære i skogbransjen) etablert. العاب قمار كازينو
– NYKS viderefører arbeidet med det #slutavverkad fikk fram i lyset og er rett og slett et nettverk for kvinner og ikkebinære (personer som ikke definerer sitt kjønn, red anm.) som arbeider for en inkluderende skogsektor, forteller Bertills som i dag sitter i NYK-Sstyret. NYKS har rundt 500 medlemmer og er foreløpig bare for kvinner og ikkebinære.
LANGT IGJEN
Så er spørsmålet om det har skjedd noe med kjønnsfordelingen i skogbransjen etter at det faktisk er gjort en del grep siden #slutavverkad i 2018?Bertills forteller at blant skogeiere er forholdet 40/60.
– Det ser ikke så verst ut, men selv om 40 % av eierne er kvinner, eier mange sammen med sine menn og mange eier dessuten mindre arealer. Slik at arealmessig er ikke forholdet nå 40/60. Og det er dumt for det viser seg at kvinner er mer aktive skogeiere enn menn er, forteller hun.
Videre ser hun mindre fremgang på en del andre felter.
– Blant entreprenører er det 4 % kvinner, 5 % blant sysselsatte skogsarbeidere. Blant virkeskjøpere er det 8 %, mens i ledergruppene er det nærmere 30 %. Og på utdanningen ser vi nå nesten en 50/50 fordeling, forteller Bertills. Hun innrømmer imidlertid at den jevneste fordelingen er i statlige bedrifter som for eksempel Skogsstyrelsen der hun selv har sitt daglige virke. Fordi god fordeling er integrert i deres policy.
VIL, MEN FÅR IKKE TIL
Bertills og en medstudent skrev bacheloroppgave der de så på styremedlemmers syn på likestilling i skogbransjen.
– Alle var interessert i det, men flytter ansvaret til administrerende direktør og virksomhetsledelsen. Og så sier mange også at det er et generasjonsspørsmål, forteller Bertills fra oppgaven.
Men den senere tiden er heldigvis noen foretak blitt mer oppmerksomme på kjønnsfordelingen, og bevisstgjøring og gjør aktive tiltak for å bedre situasjonen.
– Det trengs, for damer er ikke likestilte. Og selv om halvparten av studentene er kvinner, går langt færre ut i næringen og mange av de som gjør det søker seg ut av den igjen, blant annet på grunn av sjargong og annen mannskultur på jobb, avslutter Bertills.
