Da metoo herjet Sverige som verst, ventet mange i skogbransjen på at noe skulle skje også der. Det gjorde det ikke av seg selv. Da tok tre kvinner tak. Resultatet ble #slutavverkat og mange ufine historier. Siden har svenske skogskvinner fått et eget nettverk, NYKS.

Høsten 2017 preget metoo­-kampanjen mediene. Det motiverte Matilda Karlsson (i dag Hansson), Elin Olofsson og ei til (som forholder seg anonym) å undersøke grundigere ståa i den mannsdominerte skog­bransjen. De samlet inn beretninger fra kvinner i næringen. Resultatet ble kampanjen #slutavverkat

– skog­bransjens egen metoo­-kampanje, der kvinner i skogsektoren ble spurt om seksuell trakassering i hverdagen. #slutavverkat ga 164 vitnemål av større eller mindre alvorlighetsgrad.

BREV TIL BRANSJEN

Kvinnene opplevde at vitnemålene fra #slutavverkat la et grunnlag for en oppfølging, men bransjen responderte ikke. Da bestemte en gruppe kvinne­lige jägmästarstudenter i 2013–18­ kullet ved SLU (Sveriges Lantbruks­universitet) for å ta tak.

– Resultatet ble et brev til skogbransjen som ble kalt «Fra hashtag til handling» med krav om endringer på fem områder der de ville ha en kartlegging av trakassering i bransjen, hva som kunne gjøres og mulige tiltak, forteller Mathilda Bertills. Hun var ikke direkte med på kampanjen eller brevet, men satt i Skogshögskolens studentkår­styret og i programnemnda for skog­fakultetet på SLU da både #slutavverkat og brevet ble sluppet. Slik har hun fått være med å utforme endringer for å bedre likestillingsforholdene på uni­versitetet og har senere engasjert seg i NYKS (se under). العاب سباق الخيل For det som kom frem krevde tiltak.

– Historiene viste jo at dette var alvorlig, påpeker hun. لعب روليت

TILTAK MÅ TIL

Det åpne brevet fikk endelig bransjen til å sette i verk tiltak. Og Bertills og hennes kvinnelige kollegaer i næringen opplever at både kurs virksomhet, opp ­lysning, bevisstgjøring og konkrete handlinger nå gjøres og til en viss grad har ført til en kulturbedring i sektoren. Blant annet viser hun hvordan beveg­elsen har fått SLU til å etablere obligatoriske likestillingskurs for kursledere, en mer uformell likestillingslunsj og «skogsbruk for tjejer»

– et firedagers kurs som viser hva kvinner i næringen jobber med. Dessuten er det laget en vilkårsplan

– altså at alle tilknyttet studiet gjør en aktiv handling i å love å ikke diskriminere noen. Noe som skaper bevissthet rundt temaet.

KVINNENETTVERK

– Men jobben er ikke gjort. Den vil alltid være aktuell, sier Bertills. Der­for ble organisasjonen NYKS (Nett­verket for yrkesaktive kvinner og ikkebinære i skogbransjen) etablert. العاب قمار كازينو

– NYKS viderefører arbeidet med det #slutavverkad fikk fram i lyset og er rett og slett et nettverk for kvinner og ikkebinære (personer som ikke definerer sitt kjønn, red anm.) som arbeider for en inkluderende skog­sektor, forteller Bertills som i dag sitter i NYK-S­styret. NYKS har rundt 500 medlemmer og er foreløpig bare for kvinner og ikkebinære.

LANGT IGJEN

Så er spørsmålet om det har skjedd noe med kjønnsfordelingen i skog­bransjen etter at det faktisk er gjort en del grep siden #slutavverkad i 2018?Bertills forteller at blant skogeiere er forholdet 40/60.

– Det ser ikke så verst ut, men selv om 40 % av eierne er kvinner, eier mange sammen med sine menn og mange eier dessuten mindre arealer. Slik at arealmessig er ikke forholdet nå 40/60. Og det er dumt for det viser seg at kvinner er mer aktive skogeiere enn menn er, forteller hun.

Videre ser hun mindre fremgang på en del andre felter.

– Blant entre­prenører er det 4 % kvinner, 5 % blant sysselsatte skogsarbeidere. Blant virkes­kjøpere er det 8 %, mens i leder­gruppene er det nærmere 30 %. Og på utdanningen ser vi nå nesten en 50/50 fordeling, forteller Bertills. Hun innrømmer imidlertid at den jevneste fordelingen er i statlige bedrifter som for eksempel Skogs­styrelsen der hun selv har sitt daglige virke. Fordi god fordeling er integrert i deres policy.

VIL, MEN FÅR IKKE TIL

Bertills og en medstudent skrev bacheloroppgave der de så på styre­medlemmers syn på likestilling i skog­bransjen.

– Alle var interessert i det, men flytter ansvaret til administrer­ende direktør og virksomhetsledelsen. Og så sier mange også at det er et generasjonsspørsmål, forteller Bertills fra oppgaven.

Men den senere tiden er heldigvis noen foretak blitt mer oppmerk­somme på kjønnsfordelingen, og bevisstgjøring og gjør aktive tiltak for å bedre situasjonen.

– Det trengs, for damer er ikke likestilte. Og selv om halvparten av studentene er kvinner, går langt færre ut i næringen og mange av de som gjør det søker seg ut av den igjen, blant annet på grunn av sjargong og annen manns­kultur på jobb, avslutter Bertills.