Lensa er et nettverkssamarbeid i Sør-Trøndelag som stimulerer til økt aktivitet blant skogeierne gjennom å bygge gode systemer og verktøy for næringen. Prosjektet ble opprinnelig startet som et mottiltak på den kraftige nedbyggingen av o entlig veiledningsapparat og fornyet periode går fra 2016 til 2018.
Lensa ble etablert i 2008, da fylkestinget i Sør-Trøndelag ba om et eget prosjekt for oppfølging av «Melding om Kystskogbruket». Man konstaterte at industrien i Trøndelag trengte mer lokalt virke, et råstoff som må produseres, hogges og transporteres. Men også at en helt sentral forutsetning for å lykkes med denne utviklingen av skognæringa, er at skogeierne vil drive skogen sin. Samtidig konkluderte Bygdeforsknings skogeierundersøkelse i Trøndelag med at avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys av kontakt og veiledning øker. Dette var grunnlaget for prosjektet. Hovedmålet var å øke aktiviteten i skogbruket gjennom samarbeid i skognettverk. Og Lensa skulle være tilretteleggeren.
DOBBEL AVVIRKNING
Lensa-prosjektet har siden arbeidet med økt kompetanse i skogbruket gjennom skogeierkontakt og veiledning. Mellom 2009 og 2014 doblet avvirkningen til industrien seg i dette område. Prosjektleder Tor Morten Solem innrømmer at det er ere sterke krefter som har dratt i samme retning for å oppnå dette resultatet, men er sikker på at Lensa er en av dem.
UTVIDET UTGAVE
Lensa er i 2016-18-utgaven utvidet til 30 kommuner i Nord-, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det består av fem lokale skognettverk med sin lokale skogpådriver, styringsgruppe og årlige resultatmål og rapportering.
– Særlig jobbes det nå med «Utvikling av skogeierveiledning i skogbruket» med spesielt trykk på: nye skogeiere, skogsveger og infrastruktur, skogbruksplan og skog og klima – driftsteknikk og skogbehandling, forteller Solem.
VERKTØYKASSA
Det er verktøykassen som er Lensas varemerke. – Og det er pådriveren som er universalverktøyet. Vi har etablert en arbeidsmåte, der aktivitet er resultatet, sier Solem. Han håper aktiviteten kan drives videre også etter 2018 når prosjektet er slutt. –Systemet er jo så godt innarbeidet, det viser seg å gi resultater og har god forankring, så det er et solid fundament å bygge videre på, understreker han.
OVERFØRINGSVERDI
Solem er nettverkskoordinator for de fem nettverkene og samler alle én gang i året for å at deltakerne skal få dele sine erfaringer. Samtidig fungerer systemet også slik at de ulike nettverkene utarbeider forskjellige verktøy og systemer som kan overføres til andre nettverk hvis det er vellykket. Slik som skogmentorkurset (se egen sak side 28). Tilsvarende aktiviteter og verktøy er blant annet «Oppstartspakke ved gårdsoverdragelse» og «Kurstilbud for regnskapsførere i skogfond». Prosjektet utarbeider dessuten maler for «hvordan man etablerer og bygger om snuplasser på skogsbilveger» og etablerer arenaer for veiledning og bruk av nye skogbruksplaner som verktøy for økt aktivitet. For å nevne noe. Lensa har samarbeidet tett med både Skogkurs og de lokale regnskapskontorene om ere av sine prosjekter.
Mange spør imidlertid om ikke Lensa gjør oppgaver offentlig forvaltning burde gjort selv? Solem mener Lensa-prosjektet slett ikke har tatt oppgaver fra kommunale skogbruksansatte, snarere ført til mer arbeid for dem, fordi skogaktiviteten har økt. – Slik spiller vi hverandre gode og skaper skogfaglige miljøer, smiler han overbevisende.
